Nasjonalforeningen for folkehelsen deler hvert år ut Hjerteforskningsprisen som en anerkjennelse og belønning til en forsker som har vist betydelige resultater innen hjerte- og karforskning.
Årets pris går til Sigrun Halvorsen, som er professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo og avdelingsleder ved hjerteavdelingen ved Oslo universitetssykehus- Ullevål. Hun mottok prisen i en høytidelig seremoni 1. april.
– Prisen er en stor ære og det er veldig stas å få en slik anerkjennelse for det man har gjort, sier Halvorsen.
Halvorsen var den andre kvinnen i Norge som ble utnevnt til professor i kardiologi.
– Drivkraften min er å gjøre oppdagelser som er nyttige for pasientene. Jeg er veldig glad i ny kunnskap og ikke minst å få bringe noe nytt til hjertemedisinen, sier prisvinneren.
– En dedikert forsker og akademisk leder
Instituttleder Dag Kvale mener Halvorsen er en verdig vinner av Hjerteforskningsprisen.
– Sigrun Halvorsen har både initiert og bidratt med forskning rundt en rekke sentrale tema innen klinisk, translasjonell og innovativ kardiologi, og har bidratt til forskning som har hatt implikasjoner for hvordan store pasientgrupper best skal behandles, sier han om prisvinneren.
– Hun er en dedikert forsker og akademisk leder. Som en av våre mest-publiserende forskere er det ikke tilfeldig, og derfor ekstra hyggelig, at Sigrun Halvorsen får denne prisen. Institutt for klinisk medisin er stolt av hennes solide innsats og gratulerer henne med prisen!
Fra musikkterapi til digitale intervensjoner som kan hjelpe flere hjertepasienter
To hovedområder ved Halvorsens forskning har vært behandling av hjerteinfarkt og behandling av atrieflimmer. Hun har jobbet med alt fra effekten av musikkterapi, kliniske studier og laboratorieforskning til digitale intervensjoner.
Hun har også vært en av initiativtagerne til et nasjonalt register for hjerteinfarkt i Norge, og har ledet betydelig registerbasert forskning som har hatt stor innvirkning på pasientbehandling.
– Jeg synes det er så mange ting som er spennende innen hjertemedisin, sier hun engasjert.
Halvorsens studie endret behandlingen av hjerteinfarkt
Ved et hjerteinfarkt har en blodpropp tettet en av blodårene til hjertet. I verste fall kan det raskt utvikle seg til hjertestans. Derfor haster det med å få åpnet blodåren som er gått tett.
Standardbehandling er å gjøre en utblokking av blodåren, såkalt PCI, innen to timer. Men mange pasienter har for lang vei til slik behandling. Da blir de i stedet gitt trombolyse, altså medikamenter som skal løse opp fortetningen i blodåren, en slags «plumbo».
I 2009 ledet Halvorsen en studie som undersøkte hva som er den beste behandlingen etter trombolyse. Er denne behandlingen tilstrekkelig, eller burde man sende pasientene umiddelbart videre til et PCI-senter for å få utblokking som tilleggsbehandling?
– Resultatene viste at det gikk bedre med pasientene som ble sendt direkte videre for tilleggsbehandling med PCI, så det ble anbefalingen vår, sier hun.
Studien fikk stor betydning for pasienter med hjerteinfarkt. Anbefalingen ble tatt inn som standardbehandling ved hjerteinfarkt i de europeiske retningslinjene, laget av the European Society of Cardiology (ESC).
Studien og resultatene til Halvorsen og kolleger ble også plukket ut til å presenteres på den store ESC-kongressen det året, som var en stor opplevelse for professoren.
Arbeid med nye retningslinjer et høydepunkt i karrieren
Det å kunne bidra til å lage nye retningslinjer innen hjertemedisin trekker Halvorsen frem som ett av høydepunktene i sin lange karriere.
– Hele verden ser til de europeiske retningslinjene. De blir mer brukt enn de amerikanske og har veldig høy status. Å få være med i den skrivegruppen som jobber med å utvikle nye retningslinjer for ESC har vært veldig spennende. Det har jeg fått anledning til i flere runder, forteller hun.
Hun har i tre runder vært med i skrivegruppen for ESC-retningslinjer for hjerteinfarktbehandling. I tillegg ble hun i perioden 2020-2022 spurt om å lede arbeidet med nye ESC retningslinjer for pasienter som skal gjennomgå kirurgi.
Arbeidet handlet om ivaretagelse av pasienters hjertehelse før, under og etter kirurgi.
– Det viser seg at dødsfall i forbindelse med kirurgi er den tredje vanligste dødsårsaken i verden. Veldig mange mennesker dør på grunn av komplikasjoner med hjertet i forbindelse med kirurgi. Dette har vært et lite prioritert område, forklarer Halvorsen.
Vi gikk gjennom all forskning og laget nye retningslinjer for å få større fokus på dette, legger hun til.
Takknemlig for å kunne bidra til å gjøre en forskjell innen hjertehelse
Halvorsen var den første norske kardiologen som har ledet et slikt arbeid. Retningslinjene gruppen publiserte, var et av høydepunktene på ESC-kongressen i 2022.
– Å få presentere noe man har jobbet med veldig lenge, på scenen foran 35 000 deltakere, er veldig stort. At arbeidet kommer til nytte for pasientene er selvfølgelig det aller viktigste. Jeg er veldig takknemlig for å ha kunnet bidratt til dette i flere runder, sier hun.
Den største risikoen ved atrieflimmer er å få hjerneslag
Det andre hovedområdet for Halvorsens forskningsfokus har vært atrieflimmer. Det er en hjerterytmeforstyrrelse, hvor hjertet slår uregelmessig, og ofte for fort.
– Den største risikoen ved atrieflimmer er å få hjerneslag. Det kan danne seg blodpropper i hjertet som kan løsne og nå hjernen og forårsake hjerneslag. Behandling med blodfortynnende medikamenter, altså antikoagulasjon, reduserer risikoen for hjerneslag med over femti prosent, forteller hun.
Tidligere hadde man kun ett blodfortynnende legemiddel, kalt Marevan. Medikamentet krevde tett oppfølgning fra helsepersonell og effekten ble lett påvirket av kosthold og andre medisiner. Det ga også økt fare for alvorlige blødninger for pasientene.
Studier førte til flere nye medisiner for pasientene med færre bivirkninger
Rundt 2010 kom det flere alternative legemidler. Halvorsen har deltatt i flere store internasjonale studier for utprøving av disse nye medikamentene, både kliniske studier og «real life»-studier med registerdata.
– Før man kan innføre nye medisiner, må vi vise at de er like effektive og sikre som de eksisterende. De nye medikamentene har fått stor betydning for pasientene, ettersom de er mye enklere å bruke og har lavere risiko for blødninger, sier Halvorsen.
– Norge var et av de landene som i størst grad tok de nye medisinene i bruk. Nå kan mange flere nå få denne behandlingen, fortsetter hun.
Screening-studie for å påvise atrieflimmer tidligere
Halvorsen jobber nå med en omfattende screening-studie av 35 000 nordmenn over 65 år. Målet er å kunne påvise atrieflimmer langt tidligere enn før for å forebygge hjerneslag, ved hjelp av digital screening og intervensjon hos personer hvor de kan påvise atrieflimmer.
– Vi vet at det er ca. 100 000, eller kanskje enda flere, som har atrieflimmer. Men du kan ha atrieflimmer uten å kjenne forstyrrelsen i hjerterytmen. Vi tror at omtrent 30 prosent har asymptomatisk atrieflimmer, at de ikke merker det før det smeller, altså at de får hjerneslag, forklarer hun.
Hjertemedisin var riktig valg
Opprinnelig hadde Halvorsen tenkt seg å bli lungelege. Veien til lungemedisin går via indremedisin.
– Da må du rotere litt rundt på ulike avdelinger. I rotasjonen må du også innom en overvåkningsavdeling, med de aller sykeste pasientene. Og der var det mange hjertepasienter, og da tenkte jeg at dette var jo mye mer spennende!
Hun kombinerte ny jobb ved hjerteavdelingen med et travelt småbarnsliv.
– Det var ikke enkelt å få organisert barnepass slik at jeg kunne gå nattevakter og finne meg en plass her på en litt kompetitiv avdeling, forteller hun.
– Men jeg tenkte jeg skulle prøve, og siden har jeg vært her, sier årets hjerteforskningsprisvinner med et smil.
Kontakt
Les mer om Sigrun Halvorsen
- Sigrun Halvorsen valgt inn i Det Norske Videnskaps-Akademi
-
Sigrun Halvorsen tildelt Norsk Cardiologisk Selskaps forskningspris
Les mer om Hjerteforskningsprisen