– Hele forskningsgruppen rundt Utøyaprosjektet og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress setter stor pris på annerkjennelsen av Jon Magnus sitt arbeide og gratulerer med utnevnelsen, sier professor Grete Dyb, Hagas hovedveileder. – Utnevnelsen er en viktig annerkjennelse av et flott forskningsarbeid og en stor oppmuntring til Jon Magnus, veilederne, medforfatterene og alle forskerne i studien, fortsetter hun.
Stor betydning for beredskapsarbeid i mange land
Forskning på oppfølging etter terrorangrep er krevende. Terrorangrep er uforutsigbare hendelser, situasjonen etterpå kan være kaotisk og berørte befinner seg ofte i en svært sårbar situasjon. Internasjonalt finnes det få studier. Kun en håndfull har fulgt berørte over tid. Mye av dagens helseoppfølging etter terrorangrep er derfor basert på usystematiske erfaringer etter ulike hendelser, snarere enn forskningsbasert kunnskap. Dette gjør Utøyastudien ved Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress (NKVTS) og Institutt for klinisk medisin ved UiO, viktig i både nasjonal og internasjonal sammenheng. Jon Magnus Hagas doktorgradsarbeid vil derfor ha betydning for beredskapsarbeid i mange land.
Påvist sterke psykiske reaksjoner
Haga fulgte foreldrenes helseplager og helsetjenestebehov over tre år i etterkant av terrorangrepet, og kunne for første gang påvise vitenskapelig at mødre og fedre til barn og ungdom som utsettes for livsfare gjennom terrorangrep også selv kan utvikle sterke psykologiske reaksjoner og få behov for langvarig helseoppfølging.
Avhandlingen er del av flere studier om 22. juli
Haga har vært med en forskningsgruppe som i tiden etter 22. juli har gjennomført tre datainnsamlinger og som i disse dager sluttfører en fjerde innsamling. – Jon Magnus sitt arbeid tok utgangspunkt i data fra alle de tre første datainnsamlingene og registerdata vi fikk tilgang til i studien, forteller professor Dyb. Haga tok selv aktivt del i tredje datainnsamling gjennom planleggingsfasen, gjennomføring av kliniske intervjuer, kobling av kliniske data mot nasjonale registre, statistiske analyser og skriveprosess. – I lys av de mange metodiske og etiske utfordringene knyttet til denne typen forskning, mener jeg at arbeidet er særlig fortjenestefullt, forklarer den stolte veilederen.
Aktiv del av forskningslitteraturen
Hagas arbeid er i dag en aktiv del av forskningslitteraturen på feltet og står sentralt i utveksling av kunnskap og erfaring med forskere andre land som har opplevd terror og andre voldelige angrep som krever innsats fra myndighetene, for eksempel i pågående samarbeid om samfunnsberedskap i Frankrike, New Zealand og Storbritannia. Resultatene spiller således allerede en viktig rolle i utformingen av framtidens krise- og katastrofeberedskap, både i Norge og internasjonalt.
– Som leder av studien og Jon Magnus sin veileder er jeg både stolt og oppmuntret av at han opplever at arbeidet blir sett og satt pris på av forskersamfunnet på denne måten, sier Grete Dyb.
Utdeling på årsfesten
Medaljen deles ut på Universitetets årsfest den 2. september.
Fakultetsledelsen og instituttledelsen gratulerer!
Les mer
- Public Defence: Jon Magnus Haga. Defending the thesis "Post-disaster healthcare for parents - a longitudinal study of the mothers and fathers of the Utøya survivors".