Mer innovasjon inn i helsefag

Helsefagutdanningene i Norge bør ha mer fokus på teknologi, innovasjon og entreprenørskap. Dette trengs for å møte utfordringene helse-Norge står overfor i årene som kommer, ifølge en rapport fra Helse- og omsorgsdepartementet.

portrettbilde av Prodekan for medisinstudiet, Elin Olaug Rosvold. 

Prodekan for medisinstudiet, Elin Olaug Rosvold. 

Foto: Høystein Horgmo

Rapporten ble lansert av Anne Grethe Erlandsen, statssekretær i HOD, på et arrangement med påfølgende debatt. Rapporten finner du her

Prodekan for medisinstudiet, Elin Olaug Rosvold, representerte universitetene i debatten. Rosvold sa seg enig i behovet for at studentene skal få kompetanse i teknologi, innovasjon og entreprenørskap. Hun peker videre på at dette ligger sentralt i RETHOS, de nye retningslinjene for helsefaglige utdanninger, som arbeides inn i lærerplaner og undervisning fra neste år.  

Vi jobber nå med å få inn de nye retningslinjene i læringsplaner- og mål fra 2021. Det å gi studentene kunnskap til å bruke og være med å utvikle teknologi og nyvinning vil være viktig. Vi må også huske at studentene er en stor ressurs i dette. De har vokst opp med internett og håndtering av digitale løsninger, sier Rosvold

Trenger generisk kunnskap

Rapporten peker at undervisningsinstitusjonene bør ha en mer systematisk innretting av teknologi i helseutdanningene. Dette sette i kontekst av en aldrende befolkning som vil gi et behov i helsesektoren som ikke kan møtes med dagens løsninger.

Vi jobber for å utdanne helsearbeidere som skal være en viktig ressurs i fremtidens helsevesen og da er det viktig de får generiske kunnskaper. Det vil gjøre dem i stand til å lære og bruke ny teknologi og ikke først og fremst spesifikke systemer, sier Rosvold.

Samtidig er læreplanene fullpakket fra før, og om noe skal inn, må noe ut. Rapporten peker på digitalisering og simulering som kan effektivisere undervisningen, og da er det viktig at dette blir tatt høyde for i planlegging og bygging av nye OUS og det simuleringssenteret som planlegges der. Mye av teknologi- og samarbeidskompetansen får våre studenter i praksis, så et utvidet samarbeid med Oslo kommune er også viktig, sier Rosvold.

Sterke innovasjonsmiljøer

Teknologi er mest fremtredende av de tre fagfeltene. Dette er ikke overraskende, da flere av studieretningene i hovedsak baserer seg på bruk av teknologisk utstyr og løsninger. Innovasjon er til en viss grad tilstede, men i hovedsak på et begrenset nivå, selv om det her er hederlige unntak fra regelen.

Flere av institusjonene med helsefagutdanninger har også mer spesialiserte utdanninger og møteplasser for innovasjon. I Oslo har vi Helseinnovatørskolen, der ph.d-er, postdoktorer og professorer får verktøy til å drive innovasjon og entreprenørskap. Samtidig kommer Livsvitenskap med konvergensmiljøer og en satsing for innovasjon og samfunn- og næringslivskontakt som skal støtte studenter og forskere i deres innovasjonsreiser. Det gir oss sterke miljøer å dra på i studiene, sier Rosvold.   

Rapporten er laget av KMPG på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. De har gått gjennom lærerplaner og gjort dybdeintervju med mange tilknyttet helseutdanninger i Norge.

Den overordnede hensikten med rapporten er å gi en økt forståelse av hvordan de helsefaglige utdanningsinstitusjonene bidrar til å øke innovasjons- og digitaliseringstakten i helsesektoren. 

Publisert 29. sep. 2020 16:27 - Sist endret 29. sep. 2020 16:35