I ph.d.-programmet utdanner vi morgendagens eksperter, forskere og undervisere, som både frembringer ny kunnskap og bidrar til at den tas i bruk.
MED har ansvar for Norges største ph.d.-utdanningsprogram med ca. 1.350 kandidater og årlig omkring 200 disputaser innen hele bredden av medisin og helsefag.
Universitetsstyret har det overordnede ansvaret for ph.d.-utdanningen ved UiO og den er regulert gjennom en egen forskrift. I tillegg vedtar fakultetene utfyllende regler for å redegjøre for hvordan forskriften konkret følges opp.
Visedekan Grete Dyb har ledet arbeidet med å revidere fakultetets utfyllende regler. Fakultetsstyret vedtok på sitt møte den 4. november oppdaterte utfyllende regler for fakultetets ph.d.-utdanning (.pdf) uten endringer. Reglene vil gjelde for alle ph.d.-kandidater ved MED fra nyttår.
Reglene trengte oppdatering
De utfyllende reglene fra 2010 ble sist revidert i 2019. Det har kommet mange innspill fra fagmiljøene om behov for endringer.
Fakultetsledelsen nedsatte en arbeidsgruppe ledet av visedekan Grete Dyb våren 2023. Arbeidsgruppen var sammensatt av representanter fra alle institutter, en ph.d.-kandidat og forskningsadministrasjonen. Deres oppgave var å foreslå endringer som skulle øke kvaliteten på ph.d.-utdanningen.
– Dekanatet ønsket bred involvering fra hele fakultetet, og forslagene ble sendt ut på høring til instituttene og NCMBN. I tillegg sendte vi et digitalt spørreskjema til alle ph.d.-kandidater og vitenskapelig ansatte, forteller visedekanen.
Nye krav skal styrke kvaliteten
– I arbeidet har vi lagt vekt på at kandidatene trenger gode rammer for å greie å fullføre et stort doktorgradsarbeid i løpet av tre års forskningstid, forteller Grete Dyb.
– Både trygghet for finansiering, tilgang til gode fagmiljø og god veiledning er rammevilkår som styrkes i de nye reglene. Derfor presiserer vi nå at kandidatene skal ha finansiering for hele doktorgradsløpet, at tilknytningen til solide forskningsmiljøer styrkes (residensplikt i ett år mot 6 måneder i dag) og at antall veilederskap begrenses (normalt maksimalt 6 veilederskap), fortsetter hun.
I revisjonen fikk arbeidsgruppen mange innspill om kravene til innholdet i avhandlingen, særlig gjelder dette formuleringen vi har hatt i mange år om at det skal leveres tre artikler/manuskripter.
I de reviderte reglene fremheves krav til kvalitet, omfang og kandidatens bidrag i arbeidene fremfor et gitt antall manuskripter. De nye reglene presiserer at arbeidet må utgjøre et betydelig forskningsbidrag, og at antallet artikler kan variere avhengig av kvalitet og kandidatens involvering. Minst én artikkel i arbeidet skal være publisert eller endelig akseptert for publisering.
Språk har engasjert
Flere fagmiljø har fremmet ønske om å presisere hvilken plass norsk språk kan ha i ph.d.-avhandlinger og i gjennomføring av doktorgradsprøven. De aller fleste ph.d.-avhandlinger leveres på engelsk og artikler publiseres i internasjonale, engelskspråklige tidsskrifter. Norsk forskning bidrar vesentlig til den globale kunnskapen om helse og sykdom. Slik skal det fortsatt være.
– I de reviderte reglene er det presisert at minst én artikkel skal være publisert eller endelig antatt for publisering i et internasjonalt anerkjent engelskspråklig tidsskrift med fagfellevurdering på engelsk, forteller Grete Dyb.
– For de øvrige arbeider i avhandlingen stilles ikke de samme publiseringskravene og dette åpner opp for at arbeider kan være publisert på både norsk og engelsk, fortsetter hun.
Når det gjelder den muntlige doktorgradsprøven, forventes det at kandidaten gjennomfører prøveforelesning og disputasen på engelsk.
– Fakultetet kan imidlertid etter søknad tillate unntak fra språkkravet på selve disputasen, hvis både kandidaten og komiteen behersker et skandinavisk språk, understreker visedekanen.