Ni doktorgradsstipendiater med forskningsprosjekter innen ulike medisin- og helsefag har trent i lang tid for å finne den beste måten å formidle sin forskning på.
To kandidater kom videre til nasjonal finale og representerte fakultetet der. Det var Victoria Vinje-Jakobsen og Åsmund Olaf Bratholm, som begge tar sin doktorgrad ved Institutt for klinisk medisin på UiO.
Når livreddende kreftbehandling skader hjertet
— Jeg forsker på hvordan vi kan oppdage og forebygge hjerteskade hos brystkreftpasienter. Hos noen oppstår skaden under pågående kreftbehandling, mens det hos andre kan ta måneder eller år før hjertefunksjonen blir påvirket, forteller vinner Victoria Vinje-Jakobsen.
— Et av prosjektene jeg jobber med er CARE-studien ved Akershus universitetssykehus, hvor vi følger brystkreftpasienter før, under og etter behandling. Ved hjelp av avansert ultralyd av hjertet og blodprøver undersøker vi om vi kan oppdage tidlige tegn til hjerteskade før pasientene utvikler symptomer.
— Målet er å forstå hvem som er mest utsatt, hvordan hjertet påvirkes av moderne brystkreftbehandling, og hvordan vi best kan forebygge og behandle denne typen hjerteskade, sier hun.
Victoria arbeider som lege ved Akershus universitetssykehus og tar doktorgrad ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo.
Kan vi se utdannelsen din på innsiden av kroppen?
Fakultetets andre finalist, Åsmund Olaf Bratholm, jobber som lege og forsker ved forskningsavdelingen på Bærum sykehus i Vestre Viken HF. Han er i gang med sin doktorgrad om sosioøkonomisk status ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo.
— Vi vet at personer med lavere sosioøkonomisk status har høyere forekomst av hjertesykdom og dårligere prognose etter at de har fått sykdommen, forteller Åsmund.
— Det er en ekstra utfordring at forskning på sosioøkonomiske forskjeller i helse kan oppfattes som moraliserende eller stigmatiserende. Med mitt forskningsprosjekt ønsker jeg ikke å peke finger mot personer med lav utdanning eller inntekt, men å synliggjøre samfunnsnytten av å redusere helseforskjeller og løfte de som er dårligere stilt, slik at flere får like muligheter for god helse, sier Åsmund.
Fersk statsråd overrakk premien til årets beste forskningsformidler
Kveldens programleder var Solveig Kloppen.
Dommerpanelet bestod av administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit (fagdommer for akademia), Andreas Wahl (fagdommer for formidling) og Iren Reppen (fagdommer for scenekunst).
Statsråd Eileen Fugelsnes overrakk premien til Victoria, premien er en plakett og pengepremie på 20 000 kroner.
Fakultetets øvrige deltakere i Forsker Grand Prix i 2026
- Marie Wangen Beining, fra Institutt for helse og samfunn. Om sammenhengen mellom sosiale medier og mental helse hos ungdom.
- Cecilie Bryn Nordklev, fra Institutt for klinisk medisin. Om Downs syndrom i Norge - fra svangerskapsscreening til helseutfall gjennom livet.
- Lisa Tangnes Leeves, fra Institutt for klinisk medisin. Har igangsetting av fødsel en sammenheng med risikoen for keisersnitt og vakuum/tang?
- Sverre Grøver Aukrust, fra Institutt for klinisk medisin. Om å kartlegge sykdomsutvikling hos deltakerne med type 1-diabetes og kontrollgruppe fra barndom til voksen alder.
- Tomasz Szczepanski, fra Institutt for klinisk medisin. Hvordan beregnes normalverdier av medisinske undersøkelser?
- Lina El Rasheed, fra Institutt for klinisk medisin. Om hukommelsen og konsentrasjonen etter en COVID-19 infeksjon.
- Madeleine Angelsen, fra Institutt for medisinske basalfag. Effekt av veiledning om kosthold og fysisk aktivitet for å redusere risiko for hjerte-og karsykdom hos voksne med overvekt og alvorlig psykisk sykdom.
- Maja Eilertsen, fra Institutt for helse og samfunn. Sammenhengen mellom livskvalitet og helse.
Alle kandidatene har trent på ulike formidlingsteknikker mot et sceneshow i konkurranseform: på fire minutter skal forskerne overbevise både publikum og dommerpanel om å stemmes på for å komme videre til den nasjonale finalen.
Men denne kunnskapen brukes ikke bare for show og konkurranse. Den kommer til nytte for forskere og samfunn i mange år fremover gjennom god, forståelig og engasjerende formidling i mange år fremover.
Viktig for folks tillit til forskning
Dekan Hanne Flinstad Harbo ledet den lokale finalen ved UiO og var tilstede på den nasjonale finalen.
— Dette arrangementet er både gøy, spennende, lærerikt og viktig, sier hun. Betydningen av den forskningen som utføres og formidles av dokorgradsstipendiatene er uvurderlig.
— Når over halvparten av den norske befolkningen er urolige for at desinformasjon og propaganda kan påvirke folks tillit til forskning, sier det seg selv at vi har en viktig jobb å gjøre her!
Så gratulerer og tusen takk til alle kandidater!
Faktabasert kunnskap er under press
– Forsker Grand Prix er en fantastisk mulighet for forskere til å få vist fram fremragende forskning og bli inspirert til å formidle, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.
– I tillegg har vi som publikum fått innsikt i mange spennende forskningsprosjekter. Forskningsformidling blir stadig viktigere i samfunnet, når tilliten til forskning er under press.
Gratulerer så mye til Victoria Vinje-Jakobsen og alle de andre dyktige deltakerne! sier Sundli Tveit.
Om Forsker Grand Prix
Alle deltakerne er doktorgradsstipendiater som legger frem sine forskningsprosjekter fra scenen. De har vært gjennom måneder med forberedelser og opplæring i å formidle forskning på engasjerende måter.
For å kvalifisere seg til den nasjonale finalen har deltakerne deltatt i og vunnet regionale finaler. Fem delfinaler har vært arrangert den siste uken i forbindelse med Forskningsdagene, i henholdsvis Tromsø, Bodø, Bergen, Kristiansand og Oslo.
Forsker Grand Prix er en del av Forskningsdagene og arrangeres av Norges forskningsråd.
— Forskningsdagene er en vaksine mot desinformasjon, sier Sundli Tveit.
Bilder fra finalene i Forsker Grand Prix
Her kan du se bilder fra den nasjonale finalen og fra den lokale finalen hos Det medisinske fakultet.
