Nytt masterprogram i Folkehelsevitenskap og epidemiologi

Pandemien har vist behovet. For første gang får vi en master om epidemiologi i Norge. Du kan også spesialisere deg på folkehelsearbeid og bærekraftige helsetjenester.

Studenter som sitter sammen på rekke og studerer.

Masterprogrammet Folkehelsevitenskap og epidemiologi åpner for søkere allerede i 2023. Foto: Trude Hamnes, UiO

Gjennom to år med pandemi har vi sett hvor viktig det er å ha fagfolk med kunnskaper om epidemiologi. I kommunene blir det også stadig viktigere å jobbe med alle de ulike faktorene som samlet sett påvirker helsa til befolkningen.

Høsten 2023 vil det første kullet starte opp på en ny masterutdanning i Folkehelsevitenskap og epidemiologi. Der kan studentene velge en av to spesialiseringer: epidemiologi, eller folkehelsearbeid og bærekraftige helsetjenester.

– Det nye masterprogrammet ved Universitetet Oslo er landets første og eneste masterutdanning i epidemiologi. Her vil Norge kunne få fagfolk som kan mye om forskning, analyse- og utredningsarbeidpå dette temaet, sier Eivind Engebretsen. Han er studiedekan for bachelor og masterstudiene ved Det medisinske fakultetet, UiO.

Terje P. Hagen, leder ved Institutt for helse og samfunn ved UiO, mener den nye masteren skiller seg ut på tre punkter.

– For det første er det den første mastergraden i epidemiologi i Norge. For det andre legger den stor vekt på å utvikle og prøve ut nye tiltak for å bedre folkehelsen. For det tredje, det at du studerer folkehelse og epidemiologi sammen, gjør at du kan vurdere innovasjonene i folkehelse på en bedre måte. Håpet er at vi da får mer effektive måter å jobbe med folkehelsen på, sier han.

Pandemien har vist behovet for å teste ut nye metoder

Engebretsen mener pandemien med all tydelighet har vist behovet for å se hva som virker når du skal jobbe med folkehelse. Det er også viktig å skape og prøve ut nye og mer effektive metoder på en vitenskapelig måte.

– Samtidig påvirkes helsa vår av mye forskjellig, som nærmiljø, oppvekst og skole, tilgang til arbeid og godt arbeidsmiljø, og kosthold, fysisk aktivitet og bruk av rusmidler, sier Engebretsen.

Behovet for å utvikle faget på feltet er også stort. Den nye masteren kan ta opp opptil 40 studenter.

Trenger flere som kan forskning og folkehelse

Mastergraden utdanner til stillinger i kommunene hvor du jobber direkte med befolkningen, for eksempel som folkehelsekoordinator. Du kan også få jobbe med analyse i helseforvaltningen, for eksempel FHI, Kreftregisteret og Helsedirektoratet. Spesialiseringen i epidemiologi vil være mest rettet mot stillinger i forskning og utredningsarbeid.

Programmet vil rekruttere bredt, både fra alle bachelorprogrammene, og blant medisinere.

– Vi tror medisinere særlig kan ha interesse av spesialiseringen i epidemiologi, sier Terje P. Hagen.

Bærekraft vektlagt i utdanningen

– Å utdanne studenter til bærekraftig helsearbeid er et viktig mål med programmet, sier Engebretsen. Spesialiseringen innen folkehelsearbeid og bærekraftig helsetjenester innebærer blant annet utjevning av sosial ulikhet i helse, strategier for å respondere på smitteutbrudd og epidemier og tiltak for å motvirke økende psykiske problemer og livsstilssykdommer. Studentene ser også på etablering av kvalitetsmessig gode tjenester for en aldrende befolkning, og på utvikling av helsetjenester som er økonomisk bærekraftige.

– Det nye programmet vil bidra til dette ved å utdanne helsearbeidere til å tenke bredt om helsespørsmål, og til å drive langsiktig forebyggende arbeid for å bedre helsen. På den måten er det nye programmet også et viktig svar på målene fakultetet har satt seg gjennom satsningen på bærekraft i helseutdanningene, blant annet gjennom Centre for sustainable healthcare education (SHE), sier Engebretsen.

Epidemiologi og metodekunnskap

– Epidemiologi er en kvantitativ tilnærming til forekomsten av sykdom i befolkningen, og benytter hovedsakelig statistikk som metodeverktøy, sier Engebretsen.

I denne spesialiseringen vil studenten få kunnskap og ferdigheter som kreves i statistiske analyser av determinanter og konsekvenser av spesifikke sykdommer som kreft, overvekt og luftveissykdommer og i modellering av spredning av infeksjonssykdommer som for eksempel Covid-19.

– Det er altså en viktig metodekompetanse som gir kunnskap om en rekke ulike sykdommer og helsetilstander, sier han.

Studenter utdannes til å drive forebyggende og bredt orientert helsearbeid

Engebretsen mener det nye programmet skal utdanne kandidater til bærekraftig og effektivt folkehelsearbeid i møte med både infeksjonssykdommer og kroniske helseplager. – Gjennom den nye masteren utdannes studenter til å drive forebyggende og bredt orientert helsearbeid, men også til å drive epidemiologisk forskning.

Utdanningen innen Folkehelsevitenskap og epidemiologi forankres i et forskningsmiljø preget av et stort metodemangfold som blant annet omfatter helseøkonomi, kvalitative metoder, innovasjon, implementering og etikk - i tillegg til epidemiologisk kompetanse.

– En solid og mangfoldig metodisk tilnærming til folkehelse er det nye masterprogrammets særmerke, sier Engbretsen.

Les mer:

UiO lanserer masterprogram i Dagens medisin

 

Av Christina Heesch, Cecilie Bakken Høstmark
Publisert 28. juni 2022 10:30 - Sist endret 6. juli 2022 13:26