Pandemien skapte et naturlig eksperiment for forskerne

Debatten har gått høyt om digital undervisning og digitale eksamener har vært et gode eller en ulempe for medisinstudentene. Snart kommer en ny studie som koronaen har skapt.

Bildet viser to kvinnelige studenter med munnbind som diskuterer ved et skjelett

Illustrasjonsbilde. (Foto: Mona Mehus, UiO)

Bildet viser en mann med blondt hår og blå øyne
Professor Kåre-Olav Stensløkken. Foto: UiO

Fra mars 2020 og til starten av 2022 fikk medisinstudentene mye digital undervisning i teoretiske emner. Noen har vært bekymret for at studentene skulle få kunnskapshull og klare seg dårligere enn studentene som studerte medisin før pandemien. Men har det egentlig gått slik? 

Professor Kåre-Olav Stensløkken skjønte etter hvert at pandemien hadde laget et eksperiment for dem som de kunne bruke til en studie. Han er leder for eksamenskommisjonen på medisinstudiet i modul 2 på UiO. Stensløkken allierte seg med Stefan Schauber ved Helsevitenskapelig utdanningssenter og Centre for Educational Measurement på UiO.

– Studentkullene fikk underveis ulike sammensetninger av undervisning og eksamen. Noen fikk fysisk undervisning og så digital eksamen, andre digital undervisning og så fysisk eksamen, og noen digital undervisning og digital eksamen. Pandemien gikk i bølger og med ulike grader av åpning i samfunnet, forteller professoren.

Brukte tidligere eksamensoppgaver med kjent vanskelighetsgrad

Bildet viser en mann med mørkt hår
Stefan Schauber. Foto: UiO

I mars 2020 måtte Stensløkken sette sammen et eksamensopplegg som skulle brukes på Zoom, og som skulle være rettferdig. Teamet hadde en database med tidligere eksamensoppgaver. Bare 20 prosent av disse oppgavene gjøres offentlig kjent for studentene som treningssett hvert år. 

– Vi bestemte oss for å bruke tidligere eksamensoppgaver med kjent vanskelighetsgrad, som ikke hadde vært offentliggjort. Vi plukket ut gode spørsmål som passet i et opplegg hvor det ikke kunne jukses. Om du strøk eller sto skulle være likt som før pandemien, forteller Stensløkken.

Innad på et kull skulle også oppgavene ha samme vanskelighetsgrad, og dekke pensum på samme måte.

Sammenlignet resultater i pandemien mot tidligere års eksamener

Da debatten begynte å gå om studentene fikk det læringsutbyttet de trengte, gikk Stensløkken inn og så på hvordan det hadde gått med de digitale teorieksamenene. Han sammenlignet prestasjonene gjennom pandemien, med kullene som hadde hatt samme spørsmål før koronaen. 

– Vi hadde mye tall og analyser på tidligere års eksamener, så vi hadde mye å sammenligne med.

Prosjektet er NSD godkjent. Stensløkken og Schauber arbeider nå med en artikkel på de ulike resultatene. I og med at studien ikke er antatt i et tidsskrift ennå, må vi smøre oss med tålmodighet i noen måneder til før vi får resultatene.

Men de to røper én ting: 
– Bekymringen for kunnskapshull kan vise seg å være ubegrunnet. 

Av Cecilie Bakken Høstmark
Publisert 20. juni 2022 09:03 - Sist endret 20. juni 2022 13:00