– For meg betyr Mastermatch en veldig viktig mulighet til å bli kjent med aktuelle masterprosjekter og veiledere, forteller Rawan Hashim. Hun er student ved masterprogrammet Folkehelsevitenskap og epidemiologi ved Universitetet i Oslo (UiO).
– Mastermatch gjør det også lettere å finne et prosjekt som både passer interessene mine og har relevans for samfunnet, og hvordan jeg kan bidra gjennom masteroppgaven min, sier Hasim.
Da Cecilie Dahl, programleder ved Folkehelsevitenskap og epidemiologi, arrangerte det første Mastermatch hjalp det Hashim med å få oversikt over hvilke temaer som er viktige i verden akkurat nå. Hun lette spesielt etter et masterprosjekt som handler om miljø og klima innenfor epidemiologi.
– Her kan studentene kan finne prosjekter med både kvantitative og kvalitative analysemetoder, forteller Dahl.
Kan vekke interessen for forskning
– Vi synes jo det er viktig å delta på mastermatch. Det er en fantastisk rekrutteringsarena for oss med tanke på å bli kjent med morgendagens forskertalenter. Og vi håper at det også er attraktivt for FHE-masterstudentene å skrive oppgave med oss, sier Niki Marjerrison og Jo Steinson Stenehjem ved Folkehelseinstituttet (FHI).
Finn en masterstudent i folkehelse og epidemiologi 2026
Dette er en unik anledning til å møte de riktige studentene for ditt prosjekt og diskutere muligheter for veiledning.
Tid og sted: 25. nov. 2025 14.30:00–17:00, Auditorium 4, Harald Schjelderups Hus
Masterprogrammet i folkehelse og epidemiologi ble etablert i 2023 og tilbyr to hovedretninger: folkehelsearbeid og bærekraft, og epidemiologi. Hver retning har rundt 20 studenter, der omtrent halvparten av studentene innen folkehelsearbeid fokuserer på kvantitative forskningsspørsmål, mens den andre halvparten arbeider med kvalitative problemstillinger. Epidemiologistudentene spesialiserer seg i epidemiologisk metode og helseøkonomi. Oppgavene som tilbys kan dekke et bredt spekter av temaer innenfor folkehelse og epidemiologi.
Mer om programmet finner dere her.
Arbeidet med selve masteroppgaven (30 stp) starter våren 2027, men studentene skriver protokoll og det søkes om etiske godkjenninger/oppdateringer i 2026.
Erfaring viser at det er større sjanse for å finne den riktige studenten ved fysisk oppmøte, men vi tar også imot forslag til masterprosjekt selv om du ikke har anledning til å møte.
Jo Steinson Stenehjem ved Folkehelseinstituttet (FHI) trekker fram det gode samarbeidet med Cecilie Dahl som fortalte om masterprogrammet til avdelingen ved Kreftregisteret og arrangerte Mastermatch.
– Dette er veldig viktige initiativ som bidrar til å bygge gode samarbeidsflater mellom oss i instituttsektoren og UiO som utdanningsinstitusjon. Slike samarbeid gir forhåpentligvis studentene viktig praktisk erfaring med epidemiologi og det gir oss ressurser til å kunne løse viktig problemstillinger i prosjektene våre, forteller han.
Stenehjem mener det kan det vekke interessen for en karriere innen forskning.
– Det betyr at vi kan få godt kvalifiserte søkere når vi har stipendiatstillinger å lyse ut. Dessuten er det en viktig del av vårt samfunnsoppdrag at de datamaterialene vi har ved Kreftregisteret-FHI utnyttes til å avklare viktige forskningsspørsmål. Det vinner samfunnet på.
Studentene må balansere læring mot gjennomføring
– Kvalifikasjonsmessig er det viktig å ha interesse for og grunnskaper innen register-epidemiologi, kvantitativ metode, bruk av statistikkverktøy og koding, fortsetter Stenehjem.
Masterprosjekter har kort varighet og det er viktig at både veiledere og masterstudentene er innstilt på at prosjektet skal kunne gjennomføres innenfor tidsrammen.
– Likevel er motivasjon for å lære og utvide den epidemiologiske-verktøykassa det aller viktigste. Vi tror den beste "mastermatchen" oppnås med de som er motivert for å skrive masteroppgave på de prosjektene vi har gående. Dessuten er det viktig å kunne balansere læring mot gjennomføring.
Det betyr at vi må legge til rette for at alt er klart og at studenten er villig til å legge inn den innsatsen som trengs for å komme i mål. Ellers er det viktig å ta initiativ, stille spørsmål og komme med forslag der en ser muligheter - for eksempel om man har en idé til et forskningsprosjekt, så vil jeg oppfordre til å ta kontakt og undersøke om og hvordan et slik prosjekt kan settes ut i live.
Spennende samarbeid med studenter innen folkehelsevitenskap og epidemiologi
Niki Marjerrison jobber ved FHI, og var tidligere masterstudent ved Helsam (International community health) hvor hun lærte masse, fikk slått sammen ulike ideer fra tidligere utdanning, og studerte temaer som var viktig i samfunnet.
– Det var en viktig del av livet mitt og karrieren min hvor jeg begynte med epidemiologi, forteller Marjerrison.
– For de som er interessert i epidemiologiske forskningsspørsmål og folkehelse, synes jeg at det er bare en flott opplevelsen å ta mastergrad i dette temaet, og det er veldig spennende å ha mulighet til å samarbeide med studenter på ulike prosjekter som veileder nå, sier hun.
De forskningsprosjektene jobber med er innen forebygging og studier av risikofaktorer for kreft og hjerte- og karsykdommer.
– Det er mest praktisk for oss å samarbeide på pågående prosjekter, fordi det krever jo ulike avtaler og godkjenninger for å inkludere en ny student i et prosjekt, men det er også fint for studenten slik at de kommer inn i et etablert prosjekt og en gruppe med datamaterialet, læringsmiljøet og støtten det innebærer, som vi håper gjør det attraktivt for FHE-studenter å skrive oppgave med oss.
Marjerrison jobber med epidemiologiske prosjekter, og det betyr at det er best hvis studenter har tatt kursene som er relevante innen epidemiologi, som for eksempel kvantitative analyser (som regresjonsanalyser), etikk, og erfaring med lesing og vurdering av epidemiologiske studier. Hun har hatt to studenter som veileder forteller hun.
– En student skal studere fysisk aktivitet blant offshore arbeidere og sammenhengen med hjertekarsykdommer i en kohort av offshore arbeidere vi har på Kreftregisteret. Den andre studenten skal se på ulike livsstilsfaktorer, geografiske områder og yrke og studerer sammenhengen med nivået PFAS i historiske blodprøver de har i Janus biobanken blant de i biobanken som fikk testikkelkreft sammenlignet med kontroller.
Finn ditt prosjekt 25. november
Marjerrison deler at den beste måten for studenter å forberede seg på er å ha en forståelse av ulike studiedesign, teorien bak statistiske analyser og å kunne bruke statistiske analyseprogrammer (som Stata eller R), og å være oppmerksom på de vanlige hensynene som må tas i epidemiologiske studier, som å justere for alder og andre mulige «konfounders» eller skjevheter.
Og så er det selvfølgelig veldig viktig at studenten er motivert og ivrig etter å lære, fordi studiene inkluderer mange ulike temaer og metoder, og man må lære masse i tidlige faser av et nytt prosjekt.
Studentene kan best forberede seg for å bidra til Kreftregisterets prosjekter ved å vise interesse og være innstilt på å lære, og videreutvikle de metodene man allerede har tilegnet seg på første året. Ellers kan det også være viktig å tenke gjennom hvilken nytte det prosjektet man engasjerer seg i har for samfunnet.