Overgangen fra medisinstudent til lege i spesialisering del 1 (LIS1) er en av de største overgangene i en leges karriere. Etter seks år på medisinstudiet går du fra å være student til å få et selvstendig ansvar for pasienter.
– Mange opplever denne overgangen som både spennende og krevende, sier professor og undervisningsleder i kirurgiske fag, Sheraz Yaqub.
Han er initiativtager bak symposiet «Hva må du kunne i kirurgi og ortopedi når du begynner som LIS1?».
– Målet er å bidra til en tryggere overgang fra studiet til klinisk praksis gjennom å bevisstgjøre studentene på den teoretiske kompetansen de har opparbeidet seg gjennom medisinstudiet og forberede dem på hva som møter dem som LIS1, sier han.
Studentene setter pris på forelesernes initiativ
Over 100 medisinstudenter meldte seg på symposiet i løpet av få dager. En av dem var avgangsstudent Sandra Tøftum. Hun er veldig fornøyd.
– Jeg synes symposiet var veldig lærerikt! Det er raust av foreleserne å stille opp utenom skjemalagt timeplan for dette, sier hun, og fortsetter:
– For meg og mange andre på kullet føltes det nødvendig med en ekstra runde innom temaene som ble gjennomgått denne kvelden. Jeg håper neste kull får samme mulighet!
Fokuserte på tilstander som krever rask diagnostikk og behandling
Symposiet bestod av en oppsummering av fagkunnskap i kirurgi, ortopedi, gastrokirurgi og akuttmedisin. Det ble tatt utgangspunkt i kliniske kasuistikker og interaktiv dialog mellom underviserne og studentene. Spørsmålet «Hva må du ikke overse som LIS1?» stod sentralt.
– Vi fokuserte spesielt på tilstander som krever rask diagnostikk og behandling, enten fordi de kan være livstruende eller fordi forsinket behandling kan føre til varige funksjonstap eller andre alvorlige konsekvenser for pasienten, forteller Yaqub.
– Like viktig som de konkrete diagnosene var diskusjonen om klinisk resonnering, prioritering, kommunikasjon og samarbeid med mer erfarne kolleger, fortsetter han.
Å be om hjelp er et tegn på godt klinisk skjønn
Som LIS1 kan du vente deg en spennende, lærerik og til tider krevende periode. Du møter pasienter med et bredt spekter av problemstillinger, ofte i situasjoner hvor du må ta beslutninger med begrenset informasjon tilgjengelig.
– Et viktig budskap vi ønsket å formidle er at det er lov å være usikker. Ingen forventer at en nyutdannet lege skal ha svar på alle spørsmål eller stille den endelige diagnosen ved første møte med pasienten, sier professoren.
Det viktigste som LIS1 er å gjøre en grundig vurdering, tenke systematisk og identifisere hva som haster.
– Vi understreket også at du aldri står alene. I helsevesenet finnes det alltid erfarne kolleger som kan kontaktes. Du skal ikke være redd for å ringe bakvakt eller be om råd, sier Yaqub.
– Tvert imot er det et tegn på profesjonalitet og godt klinisk skjønn å vite når man trenger hjelp, fortsetter han.
Oppfordret studentene til å stole på kunnskapen fra studiet
Undervisningslederen mener at medisinstudentene kan stole på kunnskapen de allerede har.
– Medisin er et fag hvor man aldri blir utlært. Samtidig tror jeg det er viktig å minne studentene på at de ved slutten av studiet sitter på en imponerende bredde av kunnskap og ferdigheter. Det fortjener anerkjennelse, og det er et svært godt utgangspunkt for å starte legekarrieren, sier han.
– Det som først og fremst kommer med tiden, er den kliniske erfaringen, legger han til.
Kan bli et fast tilbud for avgangsstudentene
Responsen fra studentene var over all forventning.
– Det viser at behovet for denne typen undervisning er stort, sier han, og fortsetter:
– Det som gjorde størst inntrykk var engasjementet blant studentene. Mange av spørsmålene handlet ikke bare om medisinsk kunnskap, men om hvordan man håndterer ansvar, usikkerhet og krevende situasjoner som ny lege.
Han mener det bekrefter hvor viktig det er å skape arenaer hvor studentene kan diskutere disse temaene før de begynner som LIS1.
– Vi ønsker derfor å gjøre dette til et fast tilbud for avgangsstudentene på profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Oslo. Neste gang planlegger vi å utvide programmet til også å inkludere indremedisin, forteller initiativtageren.
Også utdanningsleder, professor Knut Lundin, er svært positiv til symposiet.
– Det gode oppmøtet viser at våre flinke studenter møter opp på god undervisning. Vi har alle et sterkt ønske om å få studentene til å møte opp fysisk, og dette er noe vi absolutt bør prioritere fremover. Repetisjon er en god læringsstrategi, sier Lundin, og fortsetter:
– Gratulerer til Sheraz Yaqub og hans kolleger med et flott arrangement!
I tillegg til initiativtager og programansvarlig Sheraz Yaqub var også professor Knut Jørgen Labori, førsteamanuensis Thomas Kibsgård og seksjonsleder ved Skadelegevakta i Oslo, Martine Enger, blant de som bidro til symposiet.