Praktiske tips til KLoK-prosjektoppgave (modul 8)

På denne nettsiden finner dere praktiske tips, verktøy og retningslinjer som er relevante for arbeidet med KLoK-prosjektoppgaven.

Generelle tips til oppgaven

1. Kom i gang tidlig! Gruppeinndelingen for å skrive oppgaven er den samme som i smågruppeundervisningen. Vi oppfordrer dere til å samle gruppen - fysisk eller via video – så tidlig som mulig, og gjerne før undervisningenpå starten av 1. termin. Videre er det lurt om dere prøver å identifisere potensiale for kvalitetsforbedring i de kliniske mikrosystemene dere møter i praksisperioden i modul 7.

2. Fortvil ikke ved problemer med å finne et klinisk mikrosystem og/eller tema for kvalitetsforbedring. Det er helt vanlig og en viktig del av det innledende arbeidet med KLoK-prosjektoppgaven.

​​​​​​​3. Delta i undervisningen! Like etter introduksjonsforelesningen om infeksjon/onkologi ved starten av termin 1 (modul 8), kommer en forelesningsrekke om kvalitetsforbedring og KLoK-prosjektoppgaven. Mellom forelesningene er det avsatt tid til gruppearbeid med oppgaven. Undervisningen er helt essensiell for å skrive KLoK-prosjektoppgaven, og ettersom oppgaven er et gruppearbeid oppfordrer vi alle studenter til å delta på all KLoK-undervisning denne dagen (og resten av terminen).

​​​​​​​4. Fordel gjerne delene av prosjektoppgaven til ulike gruppemedlemmer, men hold oversikt på hva de andre medlemmene skriver (feks gjennom regelmessige gruppemøter) og pass på å lese igjennom hele oppgaven fra start til slutt for å unngå gjentakelser.

​​​​​​​5. Ta tidlig kontakt med veileder! Hver gruppe får tildelt en KLoK-veileder første undervisningsdag (modul 8, termin 1, se pkt over). Ikke nøl med å spørre veileder om dere sitter fast eller lurer på noe og huske at veilederen kan trenge noen dager på å eventuelt lese gjennom prosjektoppgaven før innlevering.

Metoder og verktøy for kvalitetsforbedring

  • Det vil som regel være nyttig å tegne et flytskjema over prosessen som kartlegges. Dette kan for eksempel tegnes i Office-programmer som Word og PowerPoint, eller med spesialiserte verktøy som Draw (gratis).
  • Et fiskebeinsdiagram kan være en måte å skaffe seg oversikt over mulige sammenhenger mellom årsaker og virkninger, for eksempel som ledd i en analyse av årsakene til et kvalitetsproblem.
  • En grundigere omtale av vanlige metoder og verktøy for kvalitetsforbedring finnes på Helsebibliotekests nettsider.

Nyttige nettsider og ressurser

  • På hjemmesidene til Helsebiblioteket finnes lenker til steder hvor du bl.a. kan søke etter aktuelle retningslinjer.
  • Oppslagsverket McMaster PLUS er en god søkemotor for å finne systematiske oversikter og retningslinjer.  
  • SQUIRE 2 er et rammeverk og sjekkliste for hvordan man rapporterer ny kunnskap om kvalitetsforbedring. Det kan være nyttig å se på denne når man jobber med KLoK-oppgaven. En tidligere utgave av retningslinjen er også oversatt til norsk.
Publisert 18. feb. 2011 16:52 - Sist endret 11. mai 2023 12:31