Episode 37: Forsvarsmekanismer

00:00.000 --> 00:15.000
Jeg heter Anne Dronberg og jeg er professor ved Universitetet i Oslo.

00:15.000 --> 00:26.000
I dag er vi så heldige her i sykehoppoden at vi har med oss professor og psykiater Teresa Vildberg fra Institutt for klinisk medisin i Universitetet i Oslo.

00:26.000 --> 00:29.000
I dag skal vi snakke om forsvarsmekanismer.

00:29.000 --> 00:33.000
Det er et begrep som stammer fra psykoterapifeltet.

00:33.000 --> 00:35.000
Det har gått inn i dagligtalen.

00:35.000 --> 00:40.000
Vi snakker om det mens vi snakker med hverandre i det daglige.

00:40.000 --> 00:44.000
At nå måtte jeg forsvare meg, eller hun ble defensiv, eller noe sånt.

00:44.000 --> 00:57.000
Men spesielt i psykoterapi er det å forstå hvordan enkelte bruker forsvarsmekanismene viktig og det kan være hjelpsomt for den enkelte.

00:57.000 --> 01:01.000
Men du Teresa, hva er egentlig forsvarsmekanismer?

01:01.000 --> 01:16.000
Forsvarsmekanismer er prosesser vi bruker for å holde uønskede forestillinger, tanker og følelser unna bevisstheten vår.

01:16.000 --> 01:21.000
Altså ikke tenke på det som vi egentlig kanskje dypest sett er opptatt av?

01:21.000 --> 01:25.000
Ja, holde det rett og slett unna vår bevissthet.

01:25.000 --> 01:28.000
Men det er jo ikke borte, det ligger jo der.

01:28.000 --> 01:43.000
Hvis vi tenker på fortrengning, som er kanskje det forsvarsmekanismer handler om, fortrenger fra bevisstheten, så når vi fortrenger så setter det også likevel spor.

01:43.000 --> 01:47.000
Altså det blir ikke borte, men det befinner seg i ubevisstheten.

01:47.000 --> 01:56.000
Og det kan komme, altså de sporene kan gjøre seg gjeldende for eksempel at det dukker opp i form av symptomer og veldig ofte i form av angst.

01:57.000 --> 02:01.000
Sigmund Freud opererte jo med begrepet signalangst.

02:01.000 --> 02:10.000
Altså når noe ubehagelig og uønsket er i ferd med å dukke opp i bevisstheten vår, så prøver vi å holde det unna, men så kan vi bli engstelige.

02:10.000 --> 02:15.000
Fordi jeg bare lurer på, sånn forsvarsmekanisme, for meg så hørte det også ganske nyttig ut.

02:15.000 --> 02:22.000
Altså hvis det er noe trist som skjer i mitt liv, så kan jeg jo ikke tenke på det hele tiden når jeg er på jobb.

02:22.000 --> 02:29.000
Nei, og vi kan jo ikke ha i bevisstheten alle inntrykk vi får, alle tanker, alle følelser.

02:29.000 --> 02:32.000
Så vi må fortrenge fra bevisstheten.

02:32.000 --> 02:34.000
Sånn er det.

02:34.000 --> 02:44.000
Men ting som kanskje er viktige for oss, men på en eller annen måte truer vår selvforståelse,

02:45.000 --> 02:56.000
eller er i strid med våre moralske normer, hva samfunnet sanksjoneres, og så videre, kan vi da ha en tendens til å holde utenfor.

02:56.000 --> 03:06.000
Men vi kan jo dele inn forsvarsmekanismene i mer modne forsvarsmekanismer og mer umodne forsvarsmekanismer.

03:06.000 --> 03:16.000
Og det er særlig når forsvarsmekanismene blir veldig umodne og brukes veldig rigid og ofte, at det kan bli problemer.

03:16.000 --> 03:26.000
Ja, fordi når du sier det er flere typer forsvarsmekanismer, er det sånn at det enkelte mennesket har en type forsvarsmekanismer,

03:26.000 --> 03:32.000
eller noen få typer som de bruker, eller hvordan er det egentlig?

03:32.000 --> 03:42.000
Vi bruker forskjellige typer forsvarsmekanismer i forskjellige situasjoner og i forskjellige faser i livet, kanskje, rett og slett.

03:42.000 --> 03:54.000
Men vi har vel en tendens til å benytte oss av noen, sånn at det kanskje er noe som preger vår personlighet til en viss grad.

03:54.000 --> 04:06.000
Men det er ikke et karaktertrekk, det er ikke helt stabilt og rigid, men det kan nedfølge seg i karakteren vår som en del av personligheten.

04:06.000 --> 04:10.000
Men det er også en viss fleksibilitet i dette.

04:10.000 --> 04:16.000
Men at hvis livet er ganske vanskelig, så kan man kanskje lett ty til de mer umodne forsvarsmekanismene.

04:16.000 --> 04:27.000
Men hvis det er ganske lett, og man har det godt og har gode mennesker og gode relasjoner rundt seg, så er det lettere å ty til å bruke de mer modne forsvarsmekanismene.

04:27.000 --> 04:35.000
Og det kan ha med hvor vanskelig livet er i øyeblikket, men det kan også ha med hvordan man er som person,

04:35.000 --> 04:47.000
altså hvor mye man evner å romme inn i seg av forskjellige følelser og tanker som kan være uønskete, men man kan tolere dem likevel.

04:47.000 --> 05:01.000
Så noe av den psykodynamiske terapien går jo nettopp ut på det å gjøre det indre rommet større, sånn at man har mer kontakt med og tåler mer av sitt indre følelsesliv.

05:01.000 --> 05:10.000
Ja, nettopp. Men du, modne og umodne, kunne du si noe mer om forskjellige typer forsvarsmekanismer?

05:10.000 --> 05:27.000
Ja, for eksempel humor da. Når alt synes håpløst, så kan det jo være ganske befriende å dra en vits eller prøve å se noe i et humoristisk perspektiv.

05:27.000 --> 05:35.000
Det kan være en moden måte å prøve å stå i og håndtere en vanskelig situasjon.

05:35.000 --> 05:52.000
På en annen side så kan det jo være sånn at hvis en person nesten alltid er humoristisk, så kan det jo være et uttrykk for at personen ikke evner å ta inn over seg alvorligheten ved noe.

05:52.000 --> 05:56.000
Da blir det litt mer umodent. Så det er litt sånn begge deler.

05:56.000 --> 06:02.000
Ja, det har begge kvaliteter i seg på en måte. Spennende.

06:02.000 --> 06:17.000
En annen forsvarsmekanisme som ikke trenger å være så umoden, men som kan være relativt moden, det er det vi kaller idealisering.

06:18.000 --> 06:36.000
Et eksempel på det kan jo være at en kollega, en venn eller en sjef er dyktig og gjør det veldig bra på et eller annet område, så kan man gi vedkommende en litt oppblåst status.

06:36.000 --> 06:58.000
Man kan forstørre verdien av den personen, man idealiserer personen. Det kan være av og til et forsvar mot å kjenne på egenmissunnelse, kjenne at man er sjalu, kjenne på ønsk om å rivalisere, konkurrere ut vedkommende og så videre.

06:58.000 --> 07:12.000
Dette gjør vi mye av. Man gjør det individuelt og det kan prege også noen faglige miljøer, den type ting. Det er vanligvis ikke så veldig alvorlig.

07:12.000 --> 07:26.000
Men idealisering, det kan også gjøre litt blind, for på en måte hele det spektret det andre mennesker har av funksjon og tilstedeværelse.

07:26.000 --> 07:40.000
At man setter til side de sidene ved vedkommende som kanskje ikke er like hensiktsmessige eller like bra for et miljø.

07:40.000 --> 07:49.000
Hvis noen skulle idealisere meg, for eksempel, så kan det kjennes ganske godt for meg, men samtidig blir det litt trangt.

07:49.000 --> 07:58.000
For jeg får litt alvorom til å tråkke litt skjeft eller ikke være helt perfekt.

07:58.000 --> 08:07.000
Ja, fallhøyden blir jo da stor når du ikke lever opp til disse idealiserte forestillinger. Så det er litt sårbart.

08:08.000 --> 08:16.000
Men jeg slipper jo å tenke at søren Randia, jeg vil være mye bedre til henne enn henne.

08:16.000 --> 08:18.000
Jeg er ikke så flink.

08:18.000 --> 08:22.000
Jeg slipper å tenke på det.

08:22.000 --> 08:25.000
Ja, nettopp.

08:25.000 --> 08:26.000
Akkurat.

08:26.000 --> 08:28.000
Det er vanskelig dette her, Therese.

08:28.000 --> 08:34.000
Ja, forsvarsmekanismer er komplisert, men det er veldig spennende.

08:35.000 --> 08:37.000
Skal jeg nevne en til, eller?

08:37.000 --> 08:38.000
Ja, gjerne.

08:38.000 --> 08:46.000
Så, moden og umoden, jeg vet sannelig ikke, men vi har en forsvarsmekanisme som heter reaksjonstandelse.

08:46.000 --> 08:50.000
Det er at noe vennes til det motsatte.

08:50.000 --> 08:51.000
Det høres vanskelig ut.

08:51.000 --> 08:52.000
Ja.

08:52.000 --> 09:04.000
For eksempel, hvis man går tilbake til Sigmund Freud, så var han opptatt av at vi har grunnleggende, veldig intense drifter eller følelser.

09:04.000 --> 09:13.000
For eksempel kjærlige følelser, hatfulle følelser, som ligger under mye av det vi gjør, og som vi må håndtere og kontrollere på et eller annet vis.

09:13.000 --> 09:16.000
Og civilisere, ikke minst.

09:16.000 --> 09:31.000
Men hvis man vokser opp i en søskenflokk, hvor en av søskene har et alvorlig handikap, eller en alvorlig sykdom, og får veldig mye av foreldrenes oppmerksomhet,

09:31.000 --> 09:36.000
så kan man jo bli ganske rasende på den søsteren.

09:36.000 --> 09:47.000
Sjalur, man kan bli rasende på foreldrene, men at det kan kjennes ganske ulovlig å ha sånne følelser.

09:47.000 --> 09:58.000
Så kan man jo da, for å håndtere dette, venne dette til det motsatte, at man blir i overkant kjærlig og vennlig, og all aggresjon legges lopp.

09:58.000 --> 10:04.000
Så kan man på en måte overdrive den andre veien, motsatt i forhold til det man faktisk føler.

10:04.000 --> 10:16.000
Ja. Det kan være hvis man har aggresive eller hatfulle følelser, tanker overfor en sjef for eksempel, så kan man bli i overkant, vennlig og underdanig og medgjørlig.

10:17.000 --> 10:32.000
Nå som vi er i jule, ja nå er vi, ja akkurat nå så er vi i førjul, og mange kjenner vel kanskje den filmen til Bergman, Fanny og Alexander.

10:32.000 --> 10:48.000
Og biskoppen i den filmen som gifter seg med Fanny og Alexanders mor når faren dør, han har jo et tilsynelatt veldig vennlig og godartet vesen.

10:48.000 --> 10:56.000
Men man skjønner jo at under der så ligger det ganske mye aggresjon og også sadistiske impulser.

10:57.000 --> 11:01.000
Så hos han har det nedfølt seg virkelig i hans karakter.

11:01.000 --> 11:08.000
Og det var litt sånn et eksempel på det du sa i start, Therese, at dette blir jo ikke borte.

11:08.000 --> 11:18.000
Det vi på en måte klarer å holde på avstand av tanker og følelser ved hjelp av forsvarsmekanismene, det blir ikke borte.

11:18.000 --> 11:28.000
Og det kan ploppe ut på ganske vonde og ødeleggende måter i forhold til oss selv og våre nærmeste eller andre kolleger og andre.

11:29.000 --> 11:37.000
Hvordan vi forsvarer oss mot eget inderliv, det får ofte betydning på hvordan vi forholder oss til de rundt oss.

11:37.000 --> 11:40.000
For eksempel forsvarsmekanismen forskiving da.

11:40.000 --> 11:55.000
Altså hvis man er på jobb og har en konflikt med en kollega eller med lederen, men kanskje har vanskeligheter med å stå opp mot autoriteter,

11:56.000 --> 12:07.000
så kan man i stedet for å ta den konflikten og diskusjonen med kollegaen eller lederen, så kan man gå hjem og kjefte på kona eller barna.

12:07.000 --> 12:12.000
Man kan ta det ut på andre i stedet, som kjenner seg mindre farlig.

12:12.000 --> 12:19.000
Man forskyver en konflikt til en annen relasjon, til et annet område.

12:21.000 --> 12:22.000
Er det forståelig?

12:22.000 --> 12:29.000
Det, ja. Det synes jeg må føles veldig urettferdig for dem som blir utsatt for en forskiving.

12:30.000 --> 12:33.000
At det kanskje blir litt vanskelig å forstå.

12:34.000 --> 12:42.000
Hvis jeg reagerer veldig uforståelig i forhold til en av mine nærmeste, så kan det være lurt å tenke,

12:42.000 --> 12:48.000
har dette noe med en av mine nærmeste å gjøre, eller har det noe med kollegene mine å gjøre?

12:48.000 --> 12:53.000
Veldig ofte tenker vi litt sånn, oi, han har hatt en dårlig dag på jobben.

12:53.000 --> 13:00.000
Vi lærer oss å prøve å forstå de vi omgås litt ut fra det.

13:00.000 --> 13:09.000
Det blir sånn som dette er i dagliglivet, at vi tenker litt, oi, han hadde en dårlig dag, hun har hatt en dårlig dag.

13:09.000 --> 13:14.000
Vi har jo også en forsvarsmekanosme som er ganske viktig i psykiatrien.

13:14.000 --> 13:18.000
Det som vi kaller vending mot egen person.

13:19.000 --> 13:25.000
Nå har vi snakket om å vende ting mot andre, eller forvandle ting på den måten.

13:25.000 --> 13:35.000
Men det er ganske vanlig å tenke at depresjon kommer på en person.

13:35.000 --> 13:44.000
Det er ganske vanlig å tenke at depresjon kan være et uttrykk for at man vender aggresjonen mot seg selv,

13:44.000 --> 13:46.000
i stedet for å vende den mot andre.

13:46.000 --> 14:01.000
For eksempel at man blir deprimert etter et dødsfall, et tap, av en person som man har ambivalente følelser i forhold til.

14:01.000 --> 14:07.000
Og at man også er sint på personen, for det personen ble bortet, forlot en, og så videre.

14:07.000 --> 14:15.000
Så kan man i stedet for å kjenne den aggresjonen mot den personen, vende det mot seg selv.

14:15.000 --> 14:19.000
Og så blir man deprimert og nedtrykt.

14:19.000 --> 14:27.000
Ja, at det rett og slett er noe som skjer inni en, at man ikke klarer å få tak i den, det sinne og den aggresjonen.

14:27.000 --> 14:32.000
At man blir trist og leis av faktisk klinisk deprimert.

14:32.000 --> 14:41.000
Ja, for det kan jo være vanskelig å erkjenne at man også kan være sint på,

14:41.000 --> 14:47.000
eller skuffet over, en person som man også er veldig glad i.

14:47.000 --> 14:53.000
At man har begge disse følelsene, eller mange forskjellige blandede følelser.

14:53.000 --> 14:56.000
Det er ikke alltid så lett å ta det innover seg.

14:57.000 --> 15:01.000
Ja, nettopp, og der var du inne på noe du nevnte, et forbuttefølelse.

15:01.000 --> 15:09.000
Følelser som ikke føles sosialt akseptabelt, eller akseptabelt for meg, ut fra sånn som jeg gjerne ville være.

15:09.000 --> 15:11.000
Ja, akkurat.

15:11.000 --> 15:21.000
Så er vi jo mer over mot de mer umodne forsvarsmekanismene.

15:22.000 --> 15:26.000
Men mange av disse forsvarsmekanismene kan jo være hensiktsmessige,

15:26.000 --> 15:29.000
men også da brukes veldig uhensiktsmessig.

15:29.000 --> 15:33.000
Og benektning er en typisk sånn forsvarsmekanisme.

15:33.000 --> 15:39.000
Benektning betyr jo at man, det kan være enten det at man ikke tar innover seg,

15:39.000 --> 15:43.000
og legger merke til ting som foregår rundt.

15:43.000 --> 15:47.000
Altså man observerer, eller man tar det ikke inn i bevisstheten,

15:47.000 --> 15:52.000
det kan hende man observerer det, men man tar det ikke til seg som noe man forholder seg til.

15:52.000 --> 15:57.000
Eller det kan være at man benekter alvorligheten av noe.

15:57.000 --> 16:02.000
For eksempel, ved en skilsmisse, så kan man jo,

16:02.000 --> 16:06.000
dette er et eksempel fra egen erfaring,

16:06.000 --> 16:10.000
hvor jeg jobbet i psykiatrien for mange, mange år siden,

16:10.000 --> 16:16.000
hvor vi fikk inn på akutavdelingen en eldre mann som var dypt deprimert.

16:16.000 --> 16:19.000
Og det kom frem at kona hadde gått fra ham,

16:19.000 --> 16:23.000
og han sier at det kom som et sjokk.

16:23.000 --> 16:26.000
Det kom helt som et sjokk.

16:26.000 --> 16:33.000
Og det er jo ganske rart, for det er veldig vanskelig å legge skjul på,

16:33.000 --> 16:37.000
helt skjul på at noe er vanskelig i et kjærlighetsforhold.

16:37.000 --> 16:41.000
Så her var det sannsynligvis noe han ikke hadde lagt merke til,

16:41.000 --> 16:44.000
eller ikke hadde tatt innover seg.

16:44.000 --> 16:47.000
Han hadde benektet eksistensen av det.

16:47.000 --> 16:50.000
Nettopp også av alvorer?

16:50.000 --> 16:55.000
Ja, kanskje fordi han ikke orket å ta innover seg det mulige alvoret.

16:55.000 --> 17:00.000
Men en annen situasjon som er veldig viktig for oss leger,

17:00.000 --> 17:05.000
det er jo i somatikken at personer kan benekte eksistensen av et symptom.

17:05.000 --> 17:09.000
Eller man kan liksom bare liksomle,

17:09.000 --> 17:12.000
eller bare ha det sånn halt i bevisstheten,

17:12.000 --> 17:15.000
men ikke ta alvorligheten av det innover seg.

17:15.000 --> 17:18.000
For eksempel hvis det dukker opp en metastase.

17:18.000 --> 17:21.000
Symptom på en metastase for eksempel,

17:21.000 --> 17:24.000
og så forholder man seg ikke til det.

17:24.000 --> 17:28.000
Man benekter alvorligheten av det man måtte kjenne.

17:28.000 --> 17:31.000
Det kan jo bli veldig alvorlig.

17:34.000 --> 17:39.000
Så benekning kan være farlig, men det kan også være hensiktsmessig.

17:39.000 --> 17:43.000
For eksempel i en krisereaksjon går man ofte gjennom faser.

17:43.000 --> 17:49.000
Man får ofte en sjokkereaksjon,

17:49.000 --> 17:53.000
la oss si at man får en alvorlig diagnose,

17:53.000 --> 17:56.000
man får beskjed om at man har fått en alvorlig sykdom.

17:56.000 --> 17:58.000
Så kan man jo bli helt sjokkert,

17:58.000 --> 18:03.000
og så går man ofte inn i en fase hvor man kanskje benekter hvor alvorlig dette er.

18:03.000 --> 18:08.000
Det kan være hensiktsmessig at man ikke tar innover seg alt på en gang.

18:08.000 --> 18:11.000
Sånn at det er også nytte,

18:11.000 --> 18:18.000
selv om dette som du sier er det vi tenker på som spesielt modne forsvarsmekanismer,

18:18.000 --> 18:21.000
så kan de gittesituasjoner faktisk hjelpe oss,

18:21.000 --> 18:24.000
og være veldig nytte for oss i en tidsperiode.

18:26.000 --> 18:30.000
En annen forsvarsmekanisme som jo også er en del av dagligspråket,

18:30.000 --> 18:32.000
det er projeksjon.

18:33.000 --> 18:34.000
Ja.

18:34.000 --> 18:36.000
Ja, og hva skal vi tenke om det?

18:36.000 --> 18:38.000
Hva er det, Therese?

18:38.000 --> 18:43.000
Et eksempel på det er jo at man ikke orker å kjenne sin egen aggresjon.

18:44.000 --> 18:47.000
Så projesserer man den over på den andre.

18:47.000 --> 18:52.000
Det er ikke jeg som er sint, men det er den andre som er sint.

18:53.000 --> 18:55.000
Man legger det ut på den andre.

18:55.000 --> 19:00.000
Da slipper man jo å kjenne på sitt eget sinne.

19:00.000 --> 19:04.000
Problemet med det er jo at da blir jo omgivelsene litt sinte,

19:04.000 --> 19:09.000
og den andre personen fremstår som sint i hans egen påstilling.

19:09.000 --> 19:13.000
Og omgivelsene vender seg mot hans selv.

19:13.000 --> 19:16.000
Ja, og hvis man bruker mye projeksjon,

19:16.000 --> 19:20.000
så kan jo verden rundt fremstå som ganske fintlig.

19:21.000 --> 19:27.000
I mer alvorlige former kan man jo bli rett og slett paranoid.

19:27.000 --> 19:32.000
Man tror at andre vil en vondt nytte opp.

19:35.000 --> 19:38.000
Og det kan jo være veldig smertefullt.

19:39.000 --> 19:41.000
Det er utrykt, hvertfall.

19:44.000 --> 19:47.000
Ja, vi har flere på lista vår.

19:47.000 --> 19:49.000
Ja, har du et par til?

19:49.000 --> 19:51.000
Ja, jeg har det.

19:51.000 --> 19:53.000
Splitting?

19:53.000 --> 19:56.000
Nei, la oss ta dette med regression først.

19:57.000 --> 19:59.000
Regresjon er jo litt komplisert.

19:59.000 --> 20:07.000
Regresjon betyr jo egentlig at man går tilbake til et funksjonsnivå

20:07.000 --> 20:10.000
som var typisk for en yngre alder.

20:12.000 --> 20:17.000
Man begynner å fungere på et litt mer barnslig nivå.

20:18.000 --> 20:25.000
Det er jo noe man kan gjøre i møte med livets krav,

20:25.000 --> 20:28.000
som kan kjennes overveldende.

20:28.000 --> 20:32.000
For eksempel en ungdom som har flyttet hjemmefra,

20:32.000 --> 20:34.000
opplever vanskeligheter med det,

20:34.000 --> 20:40.000
kan flytte hjem igjen og bli litt mer ung og barnslig i fungeringen.

20:41.000 --> 20:47.000
Et annet eksempel kan være en mann som er på jobb,

20:47.000 --> 20:51.000
det er nye utfordringer, nye krav som stilles,

20:51.000 --> 20:53.000
kanskje noen krenkelser,

20:53.000 --> 20:56.000
og det er vanskelig å håndtere.

20:58.000 --> 21:03.000
Man vender tilbake til hjemmet, legger seg til sengs,

21:03.000 --> 21:08.000
blir deprimert, krevende, suttrende,

21:08.000 --> 21:12.000
litt mer barnlig i funksjonsmåtene.

21:12.000 --> 21:16.000
Man får litt lyst til å bli stelt for og stelt med,

21:16.000 --> 21:18.000
tatt vare på.

21:20.000 --> 21:25.000
Det er ofte når livets krav kjennes veldig utfordrende.

21:26.000 --> 21:29.000
Nettopp, og du kjennes litt overveldende.

21:29.000 --> 21:33.000
Som leger vil vi kanskje forbauses over

21:33.000 --> 21:41.000
hvordan folk kan opptre fremtoningen til pasienter i faser,

21:41.000 --> 21:44.000
og hvordan når de er ute av regresjonen,

21:44.000 --> 21:47.000
kan de fremstå mye mer modne og voksne.

21:49.000 --> 21:52.000
Det er noe med at vi beveger oss opp og ned

21:52.000 --> 21:55.000
mellom modne og mer umodne forsvarsmekanismer,

21:55.000 --> 21:59.000
litt avhengig av hvor overveldet vi er av livet,

21:59.000 --> 22:01.000
eller hva vi møter.

22:01.000 --> 22:05.000
Det er viktig å forstå hva slags kontekst og situasjon

22:05.000 --> 22:07.000
pasienten befinner seg i.

22:11.000 --> 22:13.000
Skal vi ta noen flere?

22:13.000 --> 22:15.000
Ja, har du en til?

22:19.000 --> 22:23.000
Jeg tror jeg går på dette med agering og utagering først.

22:24.000 --> 22:27.000
For nå må vi jo begynne å runde av snart.

22:28.000 --> 22:32.000
Å agere betyr jo å handle i stedet for å oppleve.

22:33.000 --> 22:36.000
Det er noe de fleste av oss kjenner igjen, tror jeg,

22:36.000 --> 22:38.000
som vi gjør av og til.

22:38.000 --> 22:41.000
Hvis noe er vanskelig i livet,

22:41.000 --> 22:45.000
kan vi for eksempel begynne å jobbe mer enn det vi pleier.

22:45.000 --> 22:48.000
Kaste oss ut i arbeidsaktiviteter,

22:48.000 --> 22:51.000
eller begynne å trene mer,

22:51.000 --> 22:56.000
i stedet for å ta det litt mer ro og prøve å kjenne etter hva som foregår.

22:57.000 --> 22:59.000
Det er noe vi gjør mye.

22:59.000 --> 23:02.000
Utagering er kanskje mer destruktivt.

23:03.000 --> 23:09.000
Det er at vi utagerer for eksempel sinne.

23:10.000 --> 23:13.000
I stedet for å kjenne det sinne,

23:13.000 --> 23:17.000
så setter vi i gang krangler med våre nærmeste.

23:17.000 --> 23:20.000
Vi kan behandle andre dårlig,

23:20.000 --> 23:22.000
bli ganske destruktive.

23:23.000 --> 23:28.000
Kaste seg vis når man blir sint.

23:28.000 --> 23:30.000
Det er skikkelig utagering.

23:30.000 --> 23:35.000
Å begynne å slå og kjefte på barn,

23:35.000 --> 23:38.000
hvis man har det vanskelig selv.

23:38.000 --> 23:44.000
Det kan være ganske vanskelig for omgivelsene å håndtere.

23:45.000 --> 23:50.000
Du har lurt på om du kunne si litt om splitting.

23:50.000 --> 23:52.000
Ja, hvis vi har tid til det.

23:52.000 --> 23:55.000
Splitting er litt komplisert,

23:55.000 --> 23:58.000
men det er et forsvarsmekanisme som dukket opp

23:58.000 --> 24:03.000
når man forsøkte å forstå dynamikken i

24:03.000 --> 24:07.000
emosjonellt ustabil personlighetsforstyrrelse,

24:07.000 --> 24:12.000
eller det man på engelsk kaller Bordline-personlighetsforstyrrelse.

24:13.000 --> 24:25.000
Det er en tanke at hos noen av de personene som har denne personlighetsproblematikken,

24:25.000 --> 24:32.000
så må kjærlighetsfyltet og aggressive impulser holdes fra hverandre.

24:32.000 --> 24:38.000
Grunn til det er at på grunn av oppveksterfaringer,

24:38.000 --> 24:42.000
som for eksempel så mye aggresjon som hoper seg opp,

24:42.000 --> 24:44.000
eller den aggresjonen blir så intens,

24:44.000 --> 24:54.000
at den kan oversvømme og ødelegge alle kjærlighetsfylte impulser.

24:54.000 --> 24:59.000
For å holde fast i noe som er godt og kjærlighetsfylt,

24:59.000 --> 25:03.000
så må det holdes borte fra det aggressive.

25:03.000 --> 25:08.000
Det vi ser i det kliniske som tegn på splitting,

25:08.000 --> 25:15.000
er at noen av pasientene våre kan være veldig elskverdige og venlige

25:15.000 --> 25:20.000
i en situasjon overfor oss,

25:20.000 --> 25:24.000
mens i en annen situasjon kan de være ganske aggressive.

25:24.000 --> 25:31.000
Det er som om det kjærlighetsfylte og det hatefylle ikke er integrert med hverandre.

25:31.000 --> 25:33.000
Det henger ikke sammen.

25:33.000 --> 25:38.000
Det kan ikke være at jeg synes at du er en veldig ordentlig kollega,

25:38.000 --> 25:43.000
og at samarbeid på et eller annet punkt kunne være utfordrende,

25:43.000 --> 25:46.000
så ville jeg skilt det helt fra, så ville jeg synes at du var helt strålende.

25:46.000 --> 25:50.000
Og så plutselig ville jeg synes at du ikke var noe strålende i det helt tatt,

25:50.000 --> 25:54.000
virkelig tvert imot, og at jeg ikke kunne klare å holde det sammen på et vis.

25:54.000 --> 25:59.000
Ja, for det er jo noe av det som er en utviklingsoppgave,

25:59.000 --> 26:02.000
eller en vanlig utviklingsprosess,

26:02.000 --> 26:06.000
det er jo at disse kjærlighetsfylte og hatefylle følelsene blir integrert,

26:06.000 --> 26:10.000
og når de blir integrert så blir de også modifisert.

26:10.000 --> 26:14.000
Sånn at vi ser på oss selv og på andre mennesker som,

26:14.000 --> 26:17.000
ja, gode sider og litt dårlige sider,

26:17.000 --> 26:20.000
men det er ikke så intenst.

26:20.000 --> 26:26.000
Det er noe av det vi legger i det, når vi forstår noe som integrert.

26:26.000 --> 26:32.000
Men selv dette er jo noe som vi alle har i oss til en viss grad,

26:32.000 --> 26:39.000
utviklingsmessig, og at vi ikke skal få panikk om vi plutselig kjenner at det blir både litt svart og litt hvitt for oss,

26:39.000 --> 26:42.000
at det er sånn det er faktisk å være menneske.

26:42.000 --> 26:44.000
Og sånn blir vi av og til.

26:44.000 --> 26:48.000
Det som er tegn på at vi er litt mer modne, kanskje, er at vi henter oss inn.

26:48.000 --> 26:52.000
Vi henter oss inn. Vi jobber med det, Therese, vi prøver å hente oss inn.

26:52.000 --> 26:55.000
Ja, men dette var veldig spennende, Therese.

26:55.000 --> 27:02.000
Og det er jo sånn at i psykodynamisk psykoterapi så utforsker vi jo forsvarsmekanismene ganske mye,

27:02.000 --> 27:04.000
og bruker det aktivt i terapien.

27:04.000 --> 27:10.000
Og at det å måle med det er vel at vi skal prøve å få hjelp når vi går i den typen terapi,

27:10.000 --> 27:13.000
til å få litt modnere forsvarsmekanismer,

27:13.000 --> 27:17.000
forstå litt mer hvilke forsvarsmekanismer vi selv bruker,

27:17.000 --> 27:23.000
og slik at vi kan velge litt og hente oss lettere inn.

27:23.000 --> 27:27.000
Og at vi ikke blir så redde for det som vi har av forskjellige følelser.

27:27.000 --> 27:30.000
Ja, og at vi ikke blir så redde for følelsene våre.

27:31.000 --> 27:37.000
Tusen takk, Therese Avelberg, for at du ville komme hit til psykopoden og snakke om forsvarsmekanismer.

27:37.000 --> 27:41.000
Og takk til Morten Skoglund ved Seksjonen for Medicinsk Informatikk, Universitetet i Oslo,

27:41.000 --> 27:45.000
som har ansvar for det tekniske og støtter oss i dette.

Publisert 9. aug. 2023 14:32 - Sist endret 9. aug. 2023 14:32