00:00.000 --> 00:15.000
Velkommen til en ny episode av Psykopoden.
00:15.000 --> 00:19.000
I dag skal vi fortsette å snakke om ulike samtaleterapiformer.
00:19.000 --> 00:27.000
Vi har jo fokus på kognitiv vattfærsterapi og psykodynamisk terapi og gruppeterapi i studiet.
00:27.000 --> 00:33.000
Men vi tenker også at det er viktig at man har kjennskap til en del andre ulike terapiformer.
00:33.000 --> 00:39.000
I tidligere episoder har vi snakket om mentaliseringsbasert terapi og ISTDP,
00:39.000 --> 00:43.000
altså intensiv korttids psykodynamisk terapi.
00:43.000 --> 00:51.000
I dag skal vi snakke om en annen av disse tre bokstavene, nemlig dialektisk vattfærsterapi, DBT.
00:51.000 --> 00:56.000
I denne formiddelse har jeg fått med meg en virkelig ekspert, en som har doktorgrad på det,
00:56.000 --> 01:02.000
og som har forsket og forsker på det, nemlig først og fremst Anita Tørmoen. Velkommen!
01:02.000 --> 01:03.000
Takk for det.
01:03.000 --> 01:09.000
Dette er jo tre bokstaver igjen. Vi er flinke til å ha tre bokstaver i disse terapiformene.
01:09.000 --> 01:13.000
Ja, du sa jo selv hva de sto for.
01:14.000 --> 01:20.000
DBT er jo en variant av kognitiv vattfærsterapi, som du også nevnte i sted,
01:20.000 --> 01:25.000
som er litt spesielt tilpasset, litt mer kompleks problemstilling.
01:25.000 --> 01:28.000
Ja, nå begynner du å fortelle om hva det er allerede, så det er kjempeflott.
01:28.000 --> 01:36.000
Kan ikke du fortelle litt kort om hva DBT, eller dialektisk vattfærsterapi, er for noe?
01:37.000 --> 01:44.000
Det er jo en samtale-terapi innenfor sjangeren kognitiv vattfærsterapi,
01:44.000 --> 01:50.000
men med veldig fokus på adferd og følelser. Det kan jeg komme litt tilbake til.
01:50.000 --> 01:57.000
Men det er jo en strukturert samtale-terapiform, som har utviklet seg,
01:57.000 --> 02:02.000
ovanfor litt spesielle gruppepasienter som har vist seg, i hvert fall tidligere,
02:02.000 --> 02:06.000
og har vært litt vanskelig å hjelpe, til og med beskrevet som veldig umulig
02:06.000 --> 02:15.000
å få til god psykoterapi for løp med. Så det er etter og slett laget et spesielt opplegg,
02:15.000 --> 02:21.000
som har vist seg gjennom mange studier etter hvert, å kunne være til nytte for pasienter
02:21.000 --> 02:26.000
med komplekse tilstander, som for eksempel ustabil personlighetsforstyrrelse.
02:27.000 --> 02:31.000
Og de av de som har det, som har mye kronisk suicidalitet,
02:31.000 --> 02:34.000
eller mye selvskading og selvmordsforsøk.
02:34.000 --> 02:39.000
Så den ble utviklet med tanke på de pasientgrupperne,
02:39.000 --> 02:45.000
emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, og de med kronisk suicidalitet og selvskading.
02:45.000 --> 02:46.000
Stemmer.
02:46.000 --> 02:53.000
Når kom noen på denne ideen, og lagde en egen metode for denne gruppen?
02:53.000 --> 03:01.000
Det utviklet seg på sent 1980-tall, hvor kognitiv terapi og kognitiv adfeisterapi
03:01.000 --> 03:05.000
hadde en stor impakt, og fikk en stor impakt.
03:05.000 --> 03:11.000
Men parallelt med det, så opplevde en del klinikere og forskere at
03:11.000 --> 03:15.000
i mange av de studiene som var gjort på vanlig CBT for eksempel,
03:15.000 --> 03:19.000
så var jo mennesker med suicidal adfeid ekskludert.
03:19.000 --> 03:23.000
Så man visste egentlig ikke så mye om den formen kunne hjelpe dem.
03:23.000 --> 03:30.000
Og så var det slik at Marsha Linnan og kolleger, sent 1980-tall, begynte å rett og slett
03:30.000 --> 03:40.000
spesialtilpasse en del psykoterapi-opplegg for den pasientgruppen med mye suicidalitet,
03:40.000 --> 03:47.000
og forsket på det parallelt, og fant ut at det er slik at veldig mange som har
03:47.000 --> 03:51.000
emosjonelt ustabil personlighetsproblematikk og mye suicidalitet,
03:51.000 --> 03:56.000
veldig ofte opplevde at det å ha ensidig fokus på tanker og holdninger
03:56.000 --> 04:04.000
og det som foregår inni hua, var litt ekskluderende,
04:04.000 --> 04:10.000
fordi de også har ofte så mye symptomer eller adfeid som viser seg i relasjon til andre mennesker,
04:10.000 --> 04:14.000
og de gjør ting som genererer mange nye problemer,
04:14.000 --> 04:20.000
slik at det ble lagt til et veldig fokus på å få hjelp til å mestre,
04:20.000 --> 04:22.000
ikke bare tenke annerledes på problemene sine,
04:22.000 --> 04:26.000
men å øve seg og eksponere seg for ting de for eksempel synes var vanskelig,
04:26.000 --> 04:31.000
eller å stå i vanskelige situasjoner og få hjelp til å gjøre det på andre måter.
04:31.000 --> 04:37.000
Er det litt adfeidskomponenten i kognitiv adfeidsterapi som man tok mest tak i?
04:37.000 --> 04:46.000
Ja, veldig fokus på adfeidskomponenten, i tillegg til at en tar veldig på alvor at mange av disse pasientene
04:46.000 --> 04:55.000
har en veldig opplevelse av at det de føler og tenker og opplever av personlig behov,
04:55.000 --> 04:59.000
ofte ikke er noe å verdesette, eller at det ikke blir forstått,
04:59.000 --> 05:04.000
slik at det blir lagt til et veldig viktig komponent i denne retningen,
05:04.000 --> 05:12.000
som dreier seg om eksplisitt validering og anerkjennelse av aksept av vanskelige følelser og vanskelige livssituasjoner.
05:12.000 --> 05:18.000
Var det en akseptvalidering av følelsene til disse pasientene?
05:18.000 --> 05:28.000
Ja, både. Det har flere dimensjoner, men validering i det bete som er en motsats til det veldig fokuset på endring,
05:28.000 --> 05:34.000
som vi snakket litt om i forhold til å endre måter å håndtere sine problemer på.
05:34.000 --> 05:44.000
Så er det veldig viktig å både bli møtt av en terapeut som kan anerkjenne og prøve å gyldegjøre det pasienten opplever og står i,
05:44.000 --> 05:52.000
og ikke altfor lett komme til den konklusjonen at her er det så mye som er vanskelig å se med hjelp av det,
05:52.000 --> 05:54.000
og det endrer deg, for da får du ikke det helt til.
05:54.000 --> 06:00.000
Linne har blant annet brukt en metafor på dette som at man skal hjelpe en pasient med ustabil personhjelpsmagnetikk som har mye systallitet,
06:00.000 --> 06:10.000
så er det som å reise et telt i storm, og da er det ekstremt viktig at underlaget er greit nok å reise dette på.
06:10.000 --> 06:18.000
Der kommer validering og anerkjennelse av både pasienten, følelsen, men også den situasjonen som har ført dem der hvor de er,
06:18.000 --> 06:24.000
til å ikke minst at terapeuten legger opp til en slags samarbeid,
06:24.000 --> 06:33.000
formerer en som kommer og forteller en annen at du må forandre deg, for de vet jo veldig ofte godt selv at det er mange ting som ikke er som det skal,
06:33.000 --> 06:35.000
de har ofte veldig, veldig vanskelige liv.
06:35.000 --> 06:43.000
Vi kommer sikkert tilbake til disse tingene etter hvert, men jeg husker jeg leste om Marcia Linnjen,
06:43.000 --> 06:48.000
som også strevdes til i lange perioder når hun utviklet etter jorden, ikke det?
06:48.000 --> 06:50.000
Så hun har kommet med en selvbiografi blant annet?
06:50.000 --> 06:58.000
Stemmer. Marcia Linnjen kom ut med en selvbiografi for noen år siden, og etter å ha i New York Times noen år før det,
06:58.000 --> 07:03.000
og etter å ha i New York Times noen år før det, fortalt offentlig at hun som helt ung tenåring,
07:03.000 --> 07:15.000
og over i kanskje 19-20 årene var innlagt i lange perioder i det som var sent 60-70-tallets psykiatri i USA,
07:16.000 --> 07:23.000
og hadde noen år av livet sitt hvor hun virkelig slet med selvskading og sustalthet,
07:23.000 --> 07:32.000
og en rekke innleggelser over å føle seg helt annerledes enn alle andre i familien sin,
07:32.000 --> 07:36.000
og brøt mye kontakten med de, og rett og slett hadde det vanskelig.
07:36.000 --> 07:44.000
Dette var ikke noe hun utviklet eller på en måte hun utviklet i DBT mens hun var innlagt,
07:44.000 --> 07:52.000
men der inne bestemte hun seg for at hun skulle prøve å få seg en utdannelse slik at hun kunne hjelpe mennesker som hadde det på samme måte,
07:52.000 --> 07:55.000
og få dem ut av det helvete hun opplevde. Det er sånn hun beskriver det selv.
07:55.000 --> 08:02.000
Og at hun, når hun kom seg ut igjen, tok seg en psykologutdannelse, har ikke fortalt om dette offentlig før nå,
08:02.000 --> 08:04.000
altså når hun nesten skulle gå av med pensjonen.
08:04.000 --> 08:10.000
Det er en ganske godt utgangspunkt, tenker jeg, å ha gjennomlevet det selv først, kanskje.
08:10.000 --> 08:16.000
Det tror jeg nok det har vært på mange måter for henne, for det gjorde jo at hun ble veldig dedikert til å utvikle,
08:16.000 --> 08:27.000
og til å være veldig empirisk i sin holdning. Hun har jo ofte uttalt at DBT er verdt noe så lenge hun, data og pasienter opplever at de får noe endring.
08:27.000 --> 08:30.000
Hvis ikke, så kaster vi det ut.
08:30.000 --> 08:32.000
Ikke sant? Prøver å forbedre det hele tiden.
08:33.000 --> 08:40.000
Hvilke elementer er med i DBT, hvis du skulle beskreve det?
08:40.000 --> 08:48.000
I DBT er det, i tillegg til det jeg sa med et fokus på å hjelpe pasienter med den endringen som er nødvendig,
08:48.000 --> 09:00.000
og den aksepten som ofte det kan innebære å få det bedre, så er jo det vevet rundt en del modaliteter, som vi kaller det,
09:00.000 --> 09:08.000
som dreier seg om å få hjelp i første omgang til å være motivert til det endringsarbeidet terapi er.
09:08.000 --> 09:15.000
Å holde motivasjon, det er ikke noe vi forventer at pasienten bare er eller ikke er, men at det er integrert eller behandling.
09:15.000 --> 09:24.000
Så individualterapi er helt essensielt, og da er hovedfokus å hjelpe pasienten til å holde motivasjonen til å få en skreddeskydd-tilnærming,
09:24.000 --> 09:32.000
hvor de selv er med og setter viktige mål for terapien og inneholder og setter agenda på dette.
09:32.000 --> 09:44.000
Så det er en litt lik kognitiv vantværsterapi, med at du setter mål for terapien, får pasientene til å sette agendaen for hva de skal jobbe mest med og ha fokus på.
09:44.000 --> 09:47.000
Det er et veldig viktig utgangspunkt.
09:47.000 --> 09:58.000
Samtidig er det jo også slik at i DBT er det noe som kanskje skiller det litt fra annen tilnærming, nemlig at i tillegg til at pasienten selv setter agenda,
09:58.000 --> 10:10.000
så er vi opptatt av å hjelpe ut å redusere livstruende adverd tidlig, fordi det kommer så i veien for både pasientens emosjonelle utvikling og mulighet til å motta hjelp og få til endring.
10:10.000 --> 10:17.000
Så vi har et spesifikt og eksplusivt fokus på å redusere livstruende adverd på agendaen.
10:17.000 --> 10:21.000
Det er et behandlingsfokus som vil være til stede.
10:21.000 --> 10:34.000
Pasienter som ikke er villige til å se på det i det hele tatt, klarer vi ikke helt å hjelpe, men vi trenger å hjelpe ut til å se at det kanskje står i veien for at de klarer å gjøre de andre tingene de har lyst til i livet.
10:35.000 --> 10:46.000
Jeg har fått litt sånn inntrykk av at det er en pakke, hvor individualterapi er en ting, og så inneholder det også noe gruppearbeid, gruppeterapi.
10:46.000 --> 10:53.000
Det er litt sånn annen, ikke bare individualterapi, men også andre ting. Kan du si litt om det?
10:53.000 --> 11:02.000
Ja, det andre viktige elementet i DBT er ferdighetsgruppe, som er noe litt annet enn den tradisjonelle gruppeterapi.
11:02.000 --> 11:18.000
Selv om det kan ha gruppeterapatiske aspekter, så er det slik at vi vet at veldig mange pasienter som strever med det vi snakker om nå, har en svikt i regulering av følelser,
11:18.000 --> 11:22.000
og ofte mangler ferdigheter i å regulere følelser.
11:22.000 --> 11:34.000
Da er ferdighetsgruppa bygget opp slik at i ukentlige to-timers-sesjoner går pasientene sammen i en gruppe med andre som strever med det samme,
11:34.000 --> 11:45.000
og lærer seg i tillegg til følelsesreguleringsferdigheter, en del andre ferdigheter som er viktige for dem for å komme seg til større innsikt og forståelse
11:45.000 --> 11:54.000
rundt hva de trenger, men også handle annerledes og raskt begynne å gjøre ting annerledes for å få en annen opplevelse av hvem de er
11:54.000 --> 11:59.000
og hvordan de kan håndtere ting som skjer i livet fremover.
11:59.000 --> 12:02.000
Er det mange i disse grupperne, eller hvem er det?
12:02.000 --> 12:05.000
Det er vanligvis seks til åtte pasienter.
12:05.000 --> 12:11.000
For ungdom har vi også med foreldre, så da kan det bli en litt større gruppe, og kanskje litt færre ungdommer med,
12:11.000 --> 12:19.000
fordi foreldre er noen som skal være med, men med voksne er det ofte seks til åtte, og ungdommer kanskje fire til sju, pluss foreldre.
12:19.000 --> 12:29.000
Så det er både en individuell del og en mer gruppekomponent i DBT. Er det andre ting?
12:29.000 --> 12:38.000
Ja, i tillegg til det er det en veldig viktig bestanddel som dreier seg om å jobbe sammen i team.
12:38.000 --> 12:52.000
Altså, terapautene jobber sammen og møtes ukendelig i et konsultasjonsteam for å kunne tilby mest mulig behandling til pasientene, drøfte pasientene, drøfte vanskelige ting.
12:52.000 --> 12:58.000
Dette er en viktig del av terapien, så dette er vi helt åpne med pasientene om fra dag 1, at vi også jobber sammen i team.
12:58.000 --> 13:11.000
De vil jo møte flere i et DBT-konsultasjonsteam, som ofte har ferdighetsgrupper i perioder, og så har de i tillegg til individuelterapauten sin flere som forsøker å hjelpe dem.
13:11.000 --> 13:21.000
Det fyller jo en veldig viktig funksjon, ikke bare for terapautene som stadig får kollega-veiledning og nærmest terapi for terapautene gjennom støtte,
13:22.000 --> 13:34.000
og også push for å få til endring hvis ikke det går så bra, men det virker også, antar vi, direkte inn på pasientene som da får best mulig terapeuter, som strekker seg for å hjelpe dem best mulig.
13:34.000 --> 13:46.000
Hvis vi går litt tilbake til den individuelle terapien de får, altså den topersonspsykologien, klarer du å beskrive en vanlig time der,
13:46.000 --> 13:50.000
slik at lytterne kan få en begrep om hva det dreier seg om?
13:50.000 --> 14:02.000
Ja. I individualtimene er det slik at vi bygger mye av den timen på hvordan pasientene har hatt det i den uken som har gått,
14:02.000 --> 14:10.000
nettopp fordi vi ønsker å ta tak i situasjoner, følelser, tanker som har oppstått her og nå i livet,
14:10.000 --> 14:17.000
og at vi ønsker å få dem til å fylle ut et dagbokskort hvor de monitorerer disse tingene jeg snakker om nå,
14:17.000 --> 14:22.000
og så vil det sette agendan for timen til en viss grad, hva de har fyllt ut der.
14:22.000 --> 14:29.000
Slik at vi sammen rast får et overblikk over hva det er du har stått i i løpet av uken som har gått, hva er det som har foregått,
14:29.000 --> 14:39.000
og så vil det være naturlig å velge ut noe av det som er på dagbokskortet som vi blir enige om at er viktig å ta litt tak i og gjøre en nærmere analyse av det.
14:39.000 --> 14:47.000
Det er også noe som spesifikt kjennetegner DBT, at man bruker adferdsanalyser eller kjedeanalyser som vi ofte sier,
14:47.000 --> 14:58.000
i timene for å rett og slett nøste og bli veldig konkret og klare og tydelig på ulike situasjoner der pasienten enten har opplevd å ha det veldig vanskelig,
14:58.000 --> 15:07.000
eller hatt veldig sterke følelser, men også der hvor de kanskje har notert på dagbokskortet at de har opplevd noe positivt og noe bra,
15:07.000 --> 15:12.000
så kan vi også gjøre en analyse av hva var det som gjorde at akkurat dette ble så fint og bra.
15:12.000 --> 15:22.000
Da er det sånn som jeg startet med å si at i DBT er vi veldig opptatt av de underliggende følelsene som veldig ofte driver mye av det pasientene gjør.
15:22.000 --> 15:30.000
Selvmodsadferden eller annen avhengighetsadferd som de kan ha, rus eller spiseproblemer, andre ting.
15:30.000 --> 15:39.000
For det er jo sjelden at disse pasientene bare sliter med en ting. De kan ha veldig mange ting å jobbe med.
15:39.000 --> 15:54.000
Da finner vi jo gjennom en veldig eksplisitt tilnærming og leter etter ulike brikker, ulike ting som har ledet opp til at for eksempel en kutteepisode,
15:54.000 --> 15:58.000
hvis det er selskadeinnstruerende, skjedde. Hva skjedde i forkant? Hva skjedde etterpå?
15:58.000 --> 16:03.000
Ikke minst hva slags følelser var involvert og hvordan påvirket det at du gjorde akkurat sånn følelsen din,
16:03.000 --> 16:16.000
og hvordan kan du eventuelt få påvirket følelsen din på en annen måte enn den problemadferden som også skaper så store problemer for deg i andre sammenhenger.
16:17.000 --> 16:25.000
Et ord som ofte dukker opp når jeg leser om DBT er det emosjonsregulering og emosjonsdysregulering.
16:25.000 --> 16:31.000
Det er det dere jobber med før og etter at de eventuelt kutter seg i timene?
16:31.000 --> 16:42.000
Ja, det kan for eksempel være at en slik skjedeanalyse viser at en sterk følelse av tristhet eller sinne ledet opp til en episode med selskading for eksempel.
16:43.000 --> 16:57.000
Og at vi gjennom å kunne skjønne bedre, for eksempel som jeg snakket om, løfter opp det gyldige, det helt mellommenneskelig i at man blir veldig lei seg hvis kjæresten har gjort det slutt for eksempel,
16:57.000 --> 17:04.000
eller hatt en svær krangel og så gått fra hverandre i masse følelser.
17:04.000 --> 17:12.000
I tillegg til det, hvordan vil det være å få hjelp til både i individualteamet, men også i disse ferdighetsgruppene,
17:12.000 --> 17:28.000
og kunne litt mer om hvordan man kan påvirke følelsene sine, fordi man selv opplever et behov for å være litt mer i takt med hvor sterke følelsene kan være for at man skal komme årlig ut av det med kjæresten sin for eksempel.
17:28.000 --> 17:43.000
I stedet for å gjøre det slutt, hvis man er veldig lei seg i forbindelse med situasjonen, kan man kanskje bli bedre på å kjenne etter det etter at man reagerer på, og hvor mye tristhet, sinne eller det jeg nå kjenner på, er det fair å ha i denne situasjonen.
17:43.000 --> 17:57.000
Eller for noen andre er det vanskelig å få tak i følelser, at man bare handler og sier at jeg har ingen følelser, eller jeg aner ikke hvorfor det skjedde, men at man da jobber med å benevne, forstå og kjenne følelser og regulere dem opp dersom det er behovet.
17:58.000 --> 18:01.000
Regulere dem opp? Eller ned?
18:01.000 --> 18:10.000
Ja, vi har snakket kanskje mest om å regulere dem ned, for det er det vi snakker om at vi har veldig sterke negative følelser som blir veldig tydelige, mens for en del vil det være det motsatte.
18:10.000 --> 18:23.000
At man kjenner at alt er greit for meg, at venninna mi stjerner fra meg, og det må jeg bare forvente når jeg endelig får være sammen med en jente, og være mye sammen med henne.
18:23.000 --> 18:27.000
Når det egentlig er ganske legitimt å bli litt forbanna.
18:27.000 --> 18:40.000
Vil du si at DBT er en terapi? Det er ikke sikkert man kan si enten eller, men når jeg hører på deg, at følelsene er det viktigste i det individuelle terapiløpet?
18:40.000 --> 18:54.000
På mange måter. Samtidig er det jo sånn at vi er opptatt av det følelsene ofte får oss til å gjøre, det handlingskomponentet som følelsene har, og ikke bare vi som terapeuter, det lærer vi pasientene, både i den ferdighetsgruppa og individuelt,
18:54.000 --> 19:05.000
å forstå i større grad at alle mennesker når man har sterke følelser, får trang til å gjøre noe, og fordi pasientene våre ofte har ganske livstrunne og potensielt farlige og skadelige adferd,
19:05.000 --> 19:19.000
så er vi også opptatt av å hjelpe dem til å gjøre noe annet enn det som fører dem ytterligere inn i problemer, eller som de selv kjenner at de ikke kan ha det sånn, men at de ikke kan være så oppfarende for eksempel.
19:19.000 --> 19:27.000
Eller sånn at jeg kutter meg selv, hva kan den alternative handlingsmåten være da? Hvis du, hva er det ofte?
19:27.000 --> 19:39.000
Ja, ofte så kan det være bare det å starte å forstå i større grad hvor komplekse følelser er, hvorfor vi har de som mennesker, hva de egentlig utruster oss for, nemlig å handle veldig kjapt,
19:39.000 --> 19:49.000
og komme oss ut av fare for eksempel, men at i veldig mange situasjoner i livet vårt nå, hvis de får løpe helt over, så føler de oss helt galt av sted.
19:49.000 --> 19:59.000
Det å kunne skjønne det, og kjenne etter intensitet på sinnet for eksempel, at det kan variere. Veldig mange sier at jeg bare går helt i rødt, eller jeg er alltid ti når jeg blir forbannet,
19:59.000 --> 20:08.000
men at det får hjelp til å skalere det mer, skjønne det mer, og ikke minst å vite litt hva de ulike følelsene vi mennesker har, får oss til å få lyst til å gjøre.
20:08.000 --> 20:20.000
For eksempel, en følelsesregleringsferdighet som veldig mange pasienter stadig kommer tilbake til, er det å handle motsatt av den handlingsinpulsen for eksempel sinne har.
20:20.000 --> 20:32.000
Hvis de ikke passer helt med situasjonen, og fyrer av på tid, og virkelig skjelger ut en man egentlig har lyst til å bevare forholdet til, så kan det være veldig nyttig å lære seg
20:32.000 --> 20:43.000
og kjenne etter hvor forbannet jeg er nå, hvor fer er det i forhold til det han akkurat sa til meg, at jeg skal si nå flytter jeg, eller skal jeg ta et skritt tilbake og bestemme meg for å kjenne etter,
20:43.000 --> 20:52.000
kanskje dette ikke passer helt å være så intens sinne nå, sint nå, ta et skritt tilbake og handle motsatt av det følelsene du sier.
20:52.000 --> 21:05.000
Du jobber jo ganske mye med ungdommer, Anita. Er dette vanskeligere å få til den endringen, den refleksjonen som du beskriver overfor følelsene sine og for ungdommer enn for eldre?
21:05.000 --> 21:07.000
Du har jo erfaring med begge.
21:07.000 --> 21:15.000
Jeg vil ikke si at det er vanskeligere, fordi ungdom har jo også det preet, veldig mange av de som henger med i skole og ikke har droppet ut av alt,
21:15.000 --> 21:24.000
og sånn kan det kanskje være litt vanskeligere å nå inn med litt mer psykoedukativ tilnærming, men veldig mange ungdom er jo vant til å lære,
21:24.000 --> 21:40.000
og vant til å sette seg inn i nye ting, og det å vekke nysgjerrigheten for at også følelsene og den delen av livet vårt er noe man kan bryte ned i mindre bestandeller og skjønne litt bedre,
21:40.000 --> 21:45.000
og det opplever jeg at ungdom ofte er veldig nysgjerrig på og veldig overvåkne i forhold til.
21:45.000 --> 21:52.000
Selv om det jo også er noe av det mest følelsesmetodevanskelige vi gjør, vi merker veldig godt det i gruppene for eksempel, at da blir det mye følelser,
21:52.000 --> 22:03.000
fordi når man snakker om dette, så kjenner mange igjen at her er det blitt veldig trøbbelete for meg netto, på grunn av at følelsen min ofte er så intense og sterke.
22:04.000 --> 22:14.000
Hvis vi skulle prøvde oss på det som mange psykoterapi forskere opptatt av, nemlig hva er det som virker i terapien, i alle fall sånn teoretisk, hva er det som virker i DBT?
22:14.000 --> 22:16.000
Har du noen tanker om det?
22:16.000 --> 22:17.000
Ja, det er vel…
22:17.000 --> 22:19.000
Som gjør at de får det bedre, pasientene?
22:19.000 --> 22:31.000
Det er særlig det at man starter å eksponere seg for det man enten unngår veldig tydelig gjennom for eksempel den type problemanferd vi har snakket om nå,
22:31.000 --> 22:39.000
at man unngår følelser i veldig stor grad. Det fungerer jo veldig frapperende for mange at man kutter bort eller klinner hånda i veggen,
22:39.000 --> 22:43.000
eller gjør ting som gjør at følelsene forsvinner litt.
22:44.000 --> 22:51.000
Det å eksponere seg for ting på en annen måte, få erfaring med at det går an å sitte med en følelse, det går an å til og med sitte,
22:51.000 --> 22:56.000
ikke bare i terapeutromet, men også øve seg på det ute og håndtere at du egentlig har lyst til å dra fra skolen,
22:56.000 --> 23:02.000
fordi du blir helt satt ut av en eller annen kommentar, og at du kan sitte med følelsen, være i den, at den går over.
23:03.000 --> 23:10.000
Er det litt sånn aksepteringsterapi? Er det en del av det der, at de skal akseptere følelsene de har?
23:10.000 --> 23:16.000
Stemmer. Det er jo også en side av hele dette litt komplekse bildet med ulike ferdigheter.
23:16.000 --> 23:25.000
Nå har vi snakket litt om endringsferdigheter, men veldig mange ferdigheter går på radikal aksept av at for eksempel følelser er noe som man
23:25.000 --> 23:32.000
ikke bare kan unngå, men at alle mennesker har de, og at det er et element av aksept og det vi kaller måinnfølges,
23:32.000 --> 23:40.000
eller øver på å være oppmerksom til stedet i ulike situasjoner i livet, slik at man skjønner litt med det.
23:40.000 --> 23:45.000
Hva er det egentlig følelsene prøver å fortelle meg hvis de gjør det? Passer de med fakta som jeg snakket om i stedet?
23:45.000 --> 23:55.000
Og det å akseptere at en har for eksempel med seg en hel del negative livshendelser og opplevelser i bagasjen,
23:55.000 --> 24:04.000
uten å nødvendigvis resignere selvsagt, eller å si at alt er slik det skal være, at dette skjedde av en grunn,
24:04.000 --> 24:08.000
det er ikke det vi snakker om, men å akseptere i større grad at det er enkelting man ikke får ugjort,
24:08.000 --> 24:14.000
og så prøve å få det til å få minst mulig impakt på livet senere, slik at man kan jobbe seg gjennom.
24:14.000 --> 24:18.000
Det høres ut som en ganske strukturert terapi. Er det det?
24:18.000 --> 24:20.000
Ja, det er det.
24:20.000 --> 24:30.000
Hvordan er det med behandlingslengden? Går den helt til mann uendelig, eller er den 10-20 timer?
24:30.000 --> 24:38.000
Den er jo strukturert både innholdsmessig, som vi snakket om, og mange som ikke har drevet psykoterapi ser for seg at man bare snakker i en time,
24:38.000 --> 24:42.000
og kommer etterpå et kontor og gjør det. Jeg har prøvd å forklare litt av strukturen.
24:42.000 --> 24:53.000
Innholdsmessig, vi starter også med å orientere om at i hovedsak forventer vi at du forplikter deg til å gå i behandling for voksne i et år.
24:53.000 --> 25:04.000
Da har vi gått gjennom de fleste ferdighetene som er manualisert i DBT, og man har fått forhåpentligvis skreddeskydd og jobbet med motivasjon individuelt gjennom et år.
25:04.000 --> 25:14.000
For ungdom, for å få dem med, og til å jobbe aktivt i terapi, har vi laget en tilpasset forkortet versjon som varer omtrent 4-6 måneder.
25:14.000 --> 25:18.000
Hvilken grunn til at den er kortere?
25:18.000 --> 25:28.000
Det er jo det at mange av oss har erfaring med at når du er 14-15 år, så virker det veldig lenge å forplikte seg til et helt år.
25:28.000 --> 25:35.000
Men det å komme inn, få foten i døra og få dem med på at det er jobbintenst nå i noen måneder sammen,
25:35.000 --> 25:40.000
da skal vi prøve å røske opp en del ting av de tingene som du selv opplever at du trenger hjelp med,
25:40.000 --> 25:45.000
og som du har behov for at vi jobber med, og så får vi se etter det hvordan du opplever.
25:45.000 --> 25:48.000
Er det ukentlige terapitimer, eller flere ganger i uka?
25:48.000 --> 25:54.000
Det er ukentlige 60-minuters terapitimer for de aller fleste, pluss disse faktisk to timene i ferdighetsgruppe.
25:54.000 --> 26:03.000
Så det er jo at pasienten må møte to ganger i uka, gjerne til ulike dager, for det er jo slitsomt å jobbe med endring.
26:03.000 --> 26:10.000
Du har nevnt emosjonellt ustabil personlighetslidelser og kronisk suicidalitet.
26:10.000 --> 26:18.000
Metodene blir utviklet litt spesifikt for de problemstillingene der,
26:18.000 --> 26:24.000
med dette med emosjonsregulering og disse tingene som foregår i timene med ferdighetstrening og alt sammen.
26:24.000 --> 26:33.000
Hvordan er kunnskapstatusen der? Er det godt dokumentert at det virker på denne gruppen, eller hvordan er det?
26:33.000 --> 26:41.000
Det er jo det som har vært veldig drivende for veldig mange som har utviklet DBT,
26:41.000 --> 26:46.000
det å ta det empiriske standpunktet som Marjalinen og kolleger gjorde,
26:46.000 --> 26:55.000
nemlig at det vi driver med skal være etterprøvebart, og vi skal kunne sjekke ut både underveis og etter behandlingen,
26:55.000 --> 27:04.000
hvordan har dette vært? Har det ført oss noen nærmere mål om et liv som er verdt å leve, som kan være en målsetning med å gå i terapi?
27:05.000 --> 27:18.000
Da har det blitt gjort om lag 40 randomiserte kontrollerte studier på DBT gjennom de årene siden den første studien kom i 1993,
27:18.000 --> 27:25.000
som Linnan publiserte, i tillegg til en rekke andre type studier, men faktisk 40 randomiserte kontrollerte studier.
27:25.000 --> 27:26.000
Det er ganske imponerende.
27:26.000 --> 27:39.000
Det er vel en av de tilnærmingene i moderne psykoterapi som i hvert fall har flest studier bak seg, som støtter at det kan være en god grunn til å drive med dette.
27:39.000 --> 27:49.000
Men er det mange DBT-terapøter i Norge? I forrige episode snakket vi litt om den intensiv korttidspsykodynamiske terapien som er kommet.
27:49.000 --> 27:57.000
Den er jo mest utbredt i Norge per innbygger. Hvor mange DBT-terapøter er det? Er det lang utdanning?
27:57.000 --> 28:08.000
I Norge har vi faktisk, siden vi startet utdanningsprogrammet i 2007-2008, utdannet 500 DBT-terapøter.
28:08.000 --> 28:22.000
Men vi utdanner jo kun terapøter som skal og har allerede etablert, eller får til å etablere, et team av terapøter, gjerne på enheten eller på tvers av enheten, på tvers av Døgnpost og PoliKlinikk,
28:22.000 --> 28:28.000
som ønsker å samarbeide om å gi denne poli-kliniske behandlingen til pasienter som strever med det vi har sagt.
28:28.000 --> 28:35.000
Så derom lager vi 30 team rundt omkring i Norge, helt fra Kristiansand til Finnmark.
28:35.000 --> 28:36.000
Så det er ganske utbredt?
28:36.000 --> 28:42.000
Det er utbredt. Vi har jobbet med å implementere det i Norge og virkelig fått til det.
28:42.000 --> 28:53.000
Men er det sånn at det kun er virksomt og kun er laget for pasienter med emosjonellt ustabil personlighetsforsyelse eller kronisk suicidalitet?
28:53.000 --> 29:03.000
De fleste terapiretninger prøver å se om her er det elementer, og så kan de tilpasse den til andre lidelser og andre ting folk strever med.
29:03.000 --> 29:05.000
Er det gjort noen forsøk på det, med DBT?
29:05.000 --> 29:13.000
Ja, det er det absolutt. Veldig mye av den evidensen jeg viste til er for den pasientgruppen som det ble utviklet for.
29:13.000 --> 29:21.000
I tillegg er det kommet en hel del studier som ser på det i forhold til andre populasjoner,
29:21.000 --> 29:25.000
slik som ungdom, som vi selv har gjort i Norge.
29:25.000 --> 29:30.000
Vi har jo hatt en av de få RCT-ene på ungdomspsykoterapi i Norge.
29:31.000 --> 29:38.000
I tillegg til eldre pasienter, som ikke nødvendigvis har emosjonelt ustabil personlighetsforsyelse,
29:38.000 --> 29:49.000
depression, og disse andre typiske følelsesundvikende problemene som dreier seg om å spise for mye eller for lite,
29:49.000 --> 29:56.000
har det vært utviklet i forhold til rusproblemer. ADHD har det vært utviklet.
29:56.000 --> 29:59.000
Så flere går inn på andre diagnoser også nå?
29:59.000 --> 30:00.000
Ja.
30:00.000 --> 30:05.000
Nå ble jeg veldig nysgjerrig på den forskningen dere har gjort på ungdom. Hva var resultatene der?
30:05.000 --> 30:07.000
Kan du si litt om det? Det er litt spennende å høre om.
30:07.000 --> 30:18.000
Vi gjorde jo en RCT med 77 deltakere, hvor vi har klart å, i tillegg til å se på utfall rett etter behandling,
30:18.000 --> 30:23.000
hatt de inne to til tre år etterpå, og nå ser vi jo de inne ti år etterpå.
30:23.000 --> 30:31.000
Vi så med en gang etter behandlingsslutt at DBT hadde en markant bedre effekt på reduksjon av selvskading,
30:31.000 --> 30:37.000
mindre subjektive opplevelser av depresjon og mindre selvmordstanker i forhold til vanlig behandling.
30:37.000 --> 30:43.000
Det som holdt seg tre år etterpå var særlig det forskjellen, altså mellom grupper, var særlig dette med at
30:43.000 --> 30:48.000
selvskadingen var betydelig lavere hos de som hadde gått til DBT.
30:48.000 --> 30:55.000
Så de som hadde gått til DBT hadde altså hele tre år etterpå mindre selvskading enn de som hadde fått vanlig behandling.
30:55.000 --> 30:57.000
Det er jo imponerende resultater, det da.
30:57.000 --> 31:04.000
Ja, det er det. Og det er flere studier som støtter det, at det ser ut å ha en varig effekt, spesielt på dette.
31:04.000 --> 31:13.000
Og når man vet hvor avhengighet skaper selvskading og hvor mye det fratar unge mennesker
31:13.000 --> 31:20.000
å være på andre arener i livet, så er det et veldig viktig funn, synes jeg.
31:20.000 --> 31:29.000
Fordi det er snakk om å regulere følelser på en veldig lite hensiktsmessig måte, som ofte fratar en mulighet til å utvikle seg følelsesmessig.
31:29.000 --> 31:36.000
Vi har jo vært litt inne på det, men jeg har alltid vært opptatt av at alle disse ulike psykoterapeutiske metoderne,
31:36.000 --> 31:45.000
de lager seg en teori om hva mennesket er. De behandler følelser og tanker og adferder og relasjoner og alt sammen.
31:45.000 --> 31:54.000
Og så lager man seg en teori om hvordan symptomene oppstår og hva som er likeholdet i dem, og hvordan man kan bli kvittig.
31:54.000 --> 32:01.000
Det har alle disse ulike psykoterapiene tatt opp. Du har vært litt inne på det, men kan du prøve å samle det?
32:01.000 --> 32:07.000
Det er jo en modell som vi gjerne deler med pasienten, og som vi sjekker ut om de kjenner seg igjen,
32:07.000 --> 32:10.000
eller ikke. Og gjerne også med påhørende eller foreldre, hvis de er der.
32:10.000 --> 32:18.000
Det er jo sånn at Linne her og andre har beskrevet, og det er gjort en del studier på det, at veldig mange har en litt medfødt,
32:18.000 --> 32:25.000
eller tidlig erkjent, sensitivitet og labilitet i forhold til følelser.
32:25.000 --> 32:30.000
Det er den biologiske, man kaller det ofte en biososial modell for utvikling av den type problematik,
32:30.000 --> 32:37.000
den biologiske medfødte eller tidlig erverva, for å si det sånn. Sensitiviteten.
32:37.000 --> 32:43.000
Dette er litt interessant, biososial, sa du? Vi pleier jo ofte å høre om biopsykosocial.
32:43.000 --> 32:50.000
Stemmer. Jeg vet ikke akkurat hvorfor ikke Linne her og andre som har beskrevet dette, og som gjør et poeng av det,
32:50.000 --> 32:57.000
og det er viktig i terapien vår ellers, at vi forklarer dette til de det gjelder, at man ikke er slank på psyko,
32:57.000 --> 33:00.000
men biososial, sier Linne her, og det har vi bare brukt videre.
33:00.000 --> 33:06.000
Den sosiale elementet har jo selvfølgelig mye psykologisk i seg, men det dreier seg om at vi antar,
33:06.000 --> 33:13.000
og det ser vi veldig ofte også, at mange av disse pasientene, som kanskje er litt mer sensitive og sårbare og effektlabile,
33:13.000 --> 33:20.000
har en tendens til å enten, fordi det er en dårlig mismatch i familien, med de man vokser opp sammen med,
33:20.000 --> 33:28.000
eller med venner eller lærer, eller terapeuter for den slags skyld, har veldig ofte historier av å få høre at de er syke,
33:28.000 --> 33:37.000
eller alt for mye, eller helt ustyrlige. Veldig mye av det som Linne her kaller invalidering av personlige,
33:37.000 --> 33:44.000
følelsesmessige responser, i tillegg til mer objektive, altså grove, krenkende opplevelser,
33:44.000 --> 33:51.000
sånn som for eksempel vold eller seksuelle overgrep, og at det ligger i den modellen at hvis man er,
33:51.000 --> 33:59.000
eller blir, en person som er sensitiv og har veldig svingende følelser, i tillegg ikke vokser opp i et miljø,
33:59.000 --> 34:06.000
eller med folk rundt seg som klarer å anerkjenne det var lydig i det, og hjelpe dem til å faktisk,
34:06.000 --> 34:14.000
ja, sånn som jeg snakket om i stedet for å regulere følelser på en bedre måte for seg selv, ikke for å behave ordentlig,
34:14.000 --> 34:20.000
men fordi man selv trenger det. Er man ikke får den støtten, så kan det bli en mer kronisk vedvarende,
34:20.000 --> 34:23.000
emosjonell dysregulering. Det er liksom modellen.
34:23.000 --> 34:32.000
Spennende. Vi må snart avslutte, Anita, men tenker dere, er det noe i denne modellen, er det noen pasientgrupper
34:32.000 --> 34:39.000
som den ikke er undersøkt på, eller som nærmest vil være kontraindisert å gi den til nå, eller tenker du at den kan passe til andre?
34:39.000 --> 34:52.000
Det har jo vært prøvet ut overfor en rekke andre. Det vi har vært veldig opptatt av i mange studier, er å ikke på en måte
34:52.000 --> 34:59.000
ta inn pasienter som ikke nødvendigvis skjønner helt hva de går til, som kan på en måte engasjere seg nok til å jobbe
34:59.000 --> 35:06.000
med en så endringsfokusert behandling, og egentlig en sånn krav til å få større innsikt i seg selv, slik at vi har vel vanligvis
35:06.000 --> 35:14.000
ekskludert pasienter med psykoseproblematikk, og også de med lettere psykisk utviklingsgjemmelding, eller mer alvorlige.
35:14.000 --> 35:22.000
Det er vel særlig de pasientgrupperne det har vært lite utprøvd i forhold til, bortsett fra at det er laget noen forenklet versjon
35:22.000 --> 35:32.000
også for de med lettere psykisk utviklingsgjemmelding. Men det har særlig vært fordi at det er en modell som krever ganske mye ansvar
35:32.000 --> 35:38.000
og forståelse for ditt eget bidrag. Det er jo noe av det vi virkelig jobber med i terapi.
35:38.000 --> 35:42.000
Ja, du overfører litt sånn ansvar for bedring til pasientene.
35:42.000 --> 35:44.000
Til den delen, ja.
35:44.000 --> 35:49.000
Er det noe annet som er viktig med DBT før vi avslutter, Anita?
35:49.000 --> 35:58.000
Jeg må jo si da, som mange år i DBT-terapaut og DBT-lærer selv, at å ha møtt så mange, for å ta terapautsiden,
35:59.000 --> 36:04.000
som opplever at dette er en litt sånn life changer som terapaut.
36:04.000 --> 36:13.000
Fordi at du får en del prinsipper og du lærer å bygge en relasjon til et menneske som ikke nødvendigvis er helt åpen for det,
36:13.000 --> 36:19.000
og det ikke alltid er så lett å gjøre det, og at man får noen prinsipper og noen ferdigheter i å gjøre det,
36:19.000 --> 36:23.000
og på sånn sett får veldig mye bedre forløp med mange pasienter enn det man har gjort før.
36:23.000 --> 36:28.000
Så veldig mange terapauter blir begeistret og er vedvarende begeistret for metoden,
36:28.000 --> 36:36.000
fordi man ser at det gir helt radikalt andre liv for mange av pasientene våre.
36:36.000 --> 36:41.000
Ikke det at det løser opp i alle problemer man måtte ha, men det kan virkelig.
36:41.000 --> 36:47.000
Det er jo egentlig en veldig fin avslutning, men de som har lyst til å sette seg litt mer inn i det,
36:47.000 --> 36:50.000
er det noen anbefalt litteratur du har?
36:51.000 --> 36:59.000
Ja, jeg synes for eksempel at den memoraren som Linnehan skrev, som også er en veldig god fagbok,
36:59.000 --> 37:07.000
fordi hun har vært professor gjennom mange år, hun ble jo kåret av Times Magazine til en av de viktigste kvinner i psykoterapi
37:07.000 --> 37:13.000
for ikke så lenge siden. Hun skriver veldig godt i den boken, som jo blander både hennes historik
37:13.000 --> 37:20.000
med veldig mye god faglig innblikk i hva DBT er, så den kunne man jo for eksempel lese.
37:20.000 --> 37:25.000
Den får jeg litt lyst til å lese, hvis du både får den personlige historien med fag,
37:25.000 --> 37:27.000
da kan det fortsatt bli en page-turner.
37:27.000 --> 37:30.000
Ja, og det er jo opplevelsen at den har vokst.
37:30.000 --> 37:33.000
Veldig spennende å snakke med deg, Anita.
37:33.000 --> 37:41.000
Tusen takk for at du kom og delte kunnskapen din om hva dialektisk adferdsterapi eller DBT er.
37:41.000 --> 37:42.000
Tusen takk.
37:42.000 --> 37:43.000
Takk med meg.
37:43.000 --> 37:48.000
Og så vil jeg da til slutt takke denne personen som tålmodig holder styr på det tekniske
37:48.000 --> 37:52.000
og sørger for at vi ikke snakker oss helt bort her, nemlig Morten Skoglind,
37:52.000 --> 37:57.000
senioringeniør ved seksjonen for medisinsk informatikk, Universitetet i Oslo.
37:57.000 --> 37:58.000
Vi høres!