[Automatisk tekstet av Autotekst med NB Whisper. Kan inneholde feil.]
[SPEAKER_01]
Jeg heter Randi Julberg og er professor ved Universitetet i Oslo.
I dag er vi så heldige at vi skal få snakke med Norunn Kogstad her i Psykopoden.
Hun er PHD-kandidat ved NTNU, og hun er lege og utdannet innen psykodynamisk psykoterapi.
Og det vi skal snakke om i dag, Norun, er at du holder på med et ph.d.-prosjekt som er knyttet til hesteterapi, og da er det gitt i tillegg til annen behandling for ungdom med personhetsforstyrrelser.
Så det første jeg lurte på, Norun, det er hva er hesteterapi?
[SPEAKER_00]
Ja, takk for introduksjonen, og takk for at dere har invitert meg hit.
Hesteterapi er jo altså psykoterapi eller en annen form for terapi hvor vi inkluderer hest i behandlingen.
Og det som jeg tenker kan være liksom ålreit ...
Å forstå med én gang er at når vi inkluderer hest i behandlingen, så er det ikke sånn at hesten er en sånn magisk formel.
Men det er den behandlingen vi ønsker å gi til en populasjon av en spesifikk grunn, som vi har kompetanse på, hvor vi ser at det kan være nyttig å inkludere noe annet for at den behandlingen skal ha den virkningen vi ønsker.
Hvor hestene ser ut til å kunne være veldig potente i veldig mange situasjoner.
[SPEAKER_01]
Sånn at hesteterapien som tillegg til annen behandling, det hjelper den andre behandlingen også til å virke enda bedre, på en måte?
[SPEAKER_00]
Ja, eller det sånn som jeg, som er psykodynamisk psykoterapeut.
Jeg inkluderer hest i min psykodynamiske terapi fordi at jeg ser at vi kommer ...
Raskere, dypere og tryggere til den aktuelle problemstillingen.
Og når vi har bygd opp forskningsprosjektet vårt, så var det litt sånn at i utgangspunktet så måtte vi finne en strukturert, manualisert og ... altså forska på behandlingsmetode.
Som vi kunne inkludere Hest i, for å se om det ville være med på å potensiere den behandlingen.
[SPEAKER_01]
Når du sier at du kommer raskere til aktuelle problemstillinger i den ungdommens liv.
At det er lettere for ungdommene å åpne opp?
Kjenne mer på det som er vanskelig?
Eller hvordan skjer det?
[SPEAKER_00]
Nå er vi jo rett ved sakens kjerne.
Når vi snakker om at vi kommer raskere, dypere og tryggere, som er en måte å beskrive litt av de prosessene som foregår ute hos hestene, så snakker vi om at
Ute hos hestene så opplever vi at veldig fort så kommer på en måte pasienten eller deltakeren sin opplevelse og sine briller på verden fram i lyset.
Veldig tydelig og direkte.
Og at det veldig fort er en trygg setting.
Sånn som f.eks.
når vi har med oss ungdommer fra f.eks.
DBT eller med emosjonelt ustabile trekk.
Så kan vi se at en gruppe observerer en flokk med hester f.eks.
Da vil noen umiddelbart si - å, se den hesten!
Den ser så glad og fornøyd ut.
Den er så søt.
Den har lyst til å kose med meg.
Mens noen andre vil umiddelbart si - om den samme hesten.
Se på den hesten.
Den hater å være her.
Den syns det er kjempekjedelig, og den vil ikke være i nærheten av oss.
Og da er vi allerede i gang med å se på forskjellige måter å oppleve verden hos de forskjellige deltakerne.
[SPEAKER_01]
For da sier du at det de ungdommene sier om den hesten, som kan være veldig forskjellig fra ungdom til ungdom, det sier noe om hvordan den ungdommen opplever verden, og opplever kanskje mennesker også, da.
Og ja ... i andre relasjoner, liksom.
[SPEAKER_00]
Det er ikke noen fasit på det.
Det kan være en realitet at hesten i det ene blikket har gått mot én deltaker, og hesten i det andre har gått fra en annen deltaker.
Men det skaper fort et rom hvor vi kan begynne å snakke om hva du opplevde, mens du opplevde det.
Hva skjedde da?
Hvordan er det for deg?
Hvordan tror du det er for hesten?
Hestens sterke medierende faktor er at hesten er stor, den er kraftig.
Det er mye myter, det er mye tanker.
Den setter fort i gang assosiasjoner.
Vi får opp veldig raskt både det vi kaller for projeksjoner, altså indre bilder av liksom ...
Hvordan verden fungerer.
Og symboler blir raskt en levende del av terapien når vi har hestene til stede.
I tillegg så er hestene veldig ... Det er jo et flokkdyr.
Det er på en måte kjernen av hestene, men de er ekstremt sosiale dyr.
Og så har de, og dette har jo ikke jeg vært klar over før, men de har et veldig høyt nivå av kognitiv fungering i forhold til hva man tidligere har trodd.
Så hestene passerer jo speiltesten, f.eks.
Og de er veldig oppmerksomme på omgivelsene.
Sånn at noe av det vi ...
er at ved nærværet av en hest, så er det akkurat som at det er noe i miljøet som skaper kanskje en form for trygghet.
Og litt av det vi tenker at skjer, er jo dette her med at hestene responderer på veldig mange stimuli omtrent samtidig.
Får med seg veldig mye av det som skjer.
Så når det kommer én eller flere deltakere inn i et rom som er nye for hestene, så ser det ut som at hestene på en måte evner å rent fysisk respondere på deltakerne.
Så de er rett og slett ganske sensitive?
Veldig sensitive.
Så noen som knytter en hånd, da vil du få et øre som beveger seg med en gang.
Og den formen for direkte fysisk feedback og respons gjør veldig mye med fysiologien til oss mennesker.
[SPEAKER_01]
Når du sier speiltest, så er det nettopp det at et uttrykk for attesten speiler de menneskene, eller de ungdommene den møter f.eks., i det rommet.
At den kan reagere på ting som de gjør, og at det kommer umiddelbart.
[SPEAKER_00]
Det er mye snakk om dette med hesten som et speil og sånn, og det kan være interessant.
Det er en annen diskusjon.
Men nå tenkte jeg på den rent fysiske speiltesten.
Hvis man tar et kryss på kinnet til hesten og viser den et speil, så begynner den å skrape på sitt eget kinn.
Ikke på speilet, på en måte.
Så det sier litt om den kognitive fungeringen til hestene.
På samme nivå som griser, men ikke hunder.
[SPEAKER_01]
Ja, nettopp.
Så det er noe spesielt med hester.
Men du, hvordan gjennomføres egentlig denne terapiformen?
Hva er rammene rundt det, og hvor ofte er ungdommene sammen med hester?
Og hvordan foregår det egentlig?
[SPEAKER_00]
Det som vi legger stor vekt på, er at det avhenger fullstendig av kompetansen og behandlingsmålet til de faglig ansvarlige for den tilbudet som tilbys.
Det er tilbyder sin kompetanse som avgjør hva slags tilbud man gir til pasientene med hestene.
[SPEAKER_01]
Mener du det sykehuset eller den poliklinikken?
[SPEAKER_00]
Eller den som utøver terapien med hest.
Har man en mer kognitiv orientert terapeut, så vil intervensjoner med hest være skapt i en sånn type ramme.
[SPEAKER_01]
Hesten kan brukes på forskjellige måter i forskjellige teoretiske innfallsvinkler.
[SPEAKER_00]
Vi ser at en del kjernepunkter går igjen.
Rammen rundt intervensjonen med hest skapes av den kompetansen som tilbyder, altså utøver eller behandler har med hestene.
[SPEAKER_01]
Men det er ikke at man rir.
[SPEAKER_00]
Nei, det er veldig lite ridning.
Men nå har det seg sånn at i vår tradisjon er det noe som heter seg finn pasienten og følgen.
Vi er opptatt av å møte pasientene der de er når de kommer i behandling.
Det er en kraftfull sosialiseringsprosess inn i å drive med hester som terapi.
Å få det fulle potensialet ut av den formen for interaksjon.
Vi ser et voldsomt endringspotensial ved å inkludere hester i terapi.
Men da ikke til forveksling rideskole.
Mye rimeligere å gå på rideskole hvis du bare vil lære deg å ri.
Men når vi får inn 14-åringer som på en måte bare har ridning på hjernen, så er det veldig vanskelig å si til de at nå skal vi ha terapi, vi skal bare stå og se på hester.
Det syns de er kjempekjedelig.
Helt meningsløst.
Blir fort sure og frustrerte.
Så det vi har erfart, det er nummer én at hvis de store forventningene, som det nesten ikke er til å snakke om, er å få sitte på hesten og få den kontakten, så starter vi der.
Hvis det er mye frykt og angst, så starter vi på et annet sted.
Det er mye kroppslige prosesser som kommer fort i gang ved å sitte oppå hesten.
Det kan være potent på mange måter, men det er ikke det å lære seg å ri som er fokuset.
Da setter vi en klar behandlingsramme, og snakker mye om at dette er terapi, og her skal vi finne ut av noe.
[SPEAKER_01]
Når du sier setter en ramme, så er det sånn at det er avtales tidspunkt, og det varer.
Hvor lenge varer det, f.eks. ?
[SPEAKER_00]
Hvis jeg skal ta utgangspunkt i en standard terapitime med hest, så vil det være at man starter ... Terapiene varer stort sett 90 minutter.
For vi må starte opp og avslutte.
Man starter med en terapeutisk samtale med behandler og pasient.
Vi har jo også populasjoner hvor ...
Hvor det å bare være i samme rom som en behandler, kan være nok til at man ikke har lyst til å snakke eller gjøre noe.
Da endrer vi på det.
Finn pasienten og følg pasienten.
Da hopper vi rett ut til hestene og finner det foraet eller det rommet, der hvor pasienten føler seg komfortabel og har lyst til å være og kan finne et terapeutisk rom.
Men i utgangspunktet ser man for seg ca.
90 minutter.
Vi jobber stort sett grupper på seks til ti ganger.
Jeg har også pasienter i langtidsterapi med en litt annen struktur.
Men stort sett jobber vi strukturerte intervensjoner seks til ti ganger.
Hver økt starter med en liten prat for dagen, er det noen spesielle tanker, spørsmål, et eller annet fra før eller noe sånt.
Og så kommer det an på om det er en mer kognitivt prega, eller psykoedukativt prega, eller om det er en mer åpen gruppe.
Om vi da setter et tema for dagen.
Så går vi ut til hestene og gjør intervensjonene for dagen sammen med hestene.
Så går vi tilbake til der vi starta, og så har vi en liten oppsummering av dagen.
[SPEAKER_01]
Det er flere hester, og det er flere ungdommer hver gang.
[SPEAKER_00]
Ja, stort sett.
I forskningen vår jobber vi i grupper.
Men det å inkludere hest i behandling, det kan man gjøre om man har enkeltpasienter eller grupper.
Men vi jobber stort sett alltid med flere hester om gangen.
Og det handler om at hvis vi skal jobbe med terapi med hest,
Så er jeg litt opptatt av at da skal det være fordi at vi trenger noe spesifikt med hesten, og ikke bare altså type altså læring eller pedagogikk som det ville vært å gå på en rideskole eller noe sånt, da.
Men vi skal virkelig jobbe med hesten fordi at hesten som vesen tilfører noe særegent som vi ser at det er mye potens i, da.
[SPEAKER_01]
Er det også noe med at hestene er forskjellige, sånn at de også kan nå inn til ungdommene på forskjellige måter?
[SPEAKER_00]
Absolutt må.
Absolutt, ikke sant.
For da vil jo, altså hvis man har en mer sånn pedagogisk eller læringsøyemed, så vil man kunne ta hvilken som helst hest på en måte, så skal man lære å gjøre det eller det med den.
Mens det vi jobber med, er utelukkende relasjonelt betinga.
For det er noen av de relasjonelle egenskapene som vi ser at utmerker seg hos hestene som veldig potente.
Og da er jo nettopp det å ha et ganske bredt spekter av hester.
Hvor man etter hvert kan bli kjent med forskjellige hester, forskjellige personligheter, forskjellige behov, forskjellige uttrykk, forskjellige farger osv.
Men også at man kan få lov til å velge en hest.
Det som er interessant der, er at i intervjuene vi har gjort, har det kommet opp mye at de velger ikke hest, men blir valgt av hest.
[SPEAKER_01]
At ungdommene opplever at de selv blir valgt av en hest.
At det er én hest som har affinitet til dem og ønsker spesielt ...
Hva gjør dere da når ungdommene er der og hestene er der, og ungdommene reagerer på hestene eller spør dere?
Hvordan foregår dette da?
[SPEAKER_00]
Vi starter gjerne med at vi står og ser på en flokk med hester.
'Hva driver de med?
Åssen er det med de hestene?'
'Kan vi se noen forskjell på de hestene?'
'Er det noen hester som er venner, eller noen som ikke er venner?'
Ofte kommer det opp temaer veldig fort.
'Å, det står én hest alene, og så står det to hester sammen.'
Da kommer det fort opp tema om at enten den hesten er ekskludert, den er alene, den er avvist, den er trist, den er lei seg.
[SPEAKER_01]
Dere, eller du, altså terapeuten som diskuterer det og utforsker det sammen med ungdommene i gruppa, da.
[SPEAKER_00]
De temaene kommer jo opp av ungdommene.
Så vi spør jo bare 'hva skjer her', 'hva driver de hestene med', og 'hva ser dere her', og 'ja, nå bevegde noen seg', hva tenker dere om det'?
Så den første fasen ... I begynnelsen kan det være litt rart og uvant.
Men det vi ser, er at det å stå og se på hester, som vi snakka om helt i begynnelsen, det setter i gang så mye hos veldig mange.
Det er veldig sjeldent at noen står og ser på flere hester som tusler rundt eller gjør noe uten å få noen tanker eller assosiasjoner eller opplevelser.
[SPEAKER_01]
Og det er de assosiasjonene og opplevelsene av hestene dere er ute etter.
Fordi dere tenker at det sier noe om hva den ungdommen har med seg, og hvordan den ungdommen føler og kjenner og tenker.
[SPEAKER_00]
Ja, jo kanskje, men i hvert fall fordi at det er med på å åpne opp et sånt rom hvor vi kan snakke om de opplevelsene.
Hva ligger i det, ikke sant?
Hva tenker du om det?
Er det noe du kjenner igjen fra livet ditt?
Og kanskje er det det, kanskje ikke.
Men da kommer vi veldig fort inn på et sted hvor vi får i gang en samtale som på en måte er på et litt annet plan enn en sånn sosial hverdagssamtale.
Vi kommer liksom veldig fort inn på at vi kan snakke om ting som er på ordentlig og litt vanskelig.
[SPEAKER_01]
Ordentlige følelser og ordentlige tanker.
Og ordentlig hvordan det er.
[SPEAKER_00]
Og så går vi gjerne videre til at ungdommene får lov til å hilse på hestene.
Og da inviterer vi dem av og til til å presentere seg for de forskjellige hestene, sånn som de ønsker.
Og da er vi kanskje mer innpå at vi begynner å observere.
For da ser vi jo veldig stor forskjell på hvordan noen tar den utfordringen.
Veldig ofte i en sånn setting tenker jeg alle er litt spente, det er litt skummelt.
Det er store dyr, man er der for første gang.
Det setter liksom i gang en del sånne ...
Prosesser i kroppen så folk er litt på tå hev.
Og mange har lyst til å få det til og har lyst til å fullføre oppgaven.
Så man blir eksponert litt sånn raskt på litt sånn ... Både litt sårbare, men også litt sånn grunnleggende ting.
Og da ser vi veldig fort hvem er det som tar kontakt og bare buser på en stor fremmedhest?
Hvem er det som bare trekker seg unna, blir passiv?
Hvem er det som på en måte ivaretar seg selv og litt sånn vurderer om dette er ålreit eller ikke ålreit?
Hvem er det som begynner å hjelpe alle andre istedenfor å liksom ivareta seg selv, osv.?
Og der kommer det jo veldig fort dynamikk opp, som veldig fort også blir speila av hestene.
Så når vi hilser, så er vi veldig opptatt av å observere hvordan deltakerne ter seg.
Men da observerer vi hestene veldig mye.
For hestene responderer veldig forskjellig fra individ til individ.
Og det er noe vi ser.
Jo mer vi jobber med det her, jo mer ser vi hvor forskjellige hestene er med de forskjellige deltakerne.
[SPEAKER_01]
Ja, akkurat.
Så da innledningsvis i hver sånn sesjon, da, så er det mer bare å observere, hilse på, som dere observerer som terapeuter.
Og i den neste, da kommer det mer opp.
[SPEAKER_00]
Ja.
Ja.
Og allerede her begynner vi å få veldig mye tanker og assosiasjoner både hos deltakerne.
Som veldig fort så kommer det opp tanker om at han er arrogant, han er akkurat som pappaen min.
Han ekskluderer meg.
Det er så deilig å bli valgt av han, for jeg blir alltid avvist av andre.
Det kommer opp veldig mye tanker og assosiasjoner veldig ofte i den fasen her.
[SPEAKER_01]
Det høres ut som ganske mange smertefulle ting kan komme opp.
[SPEAKER_00]
Og så som temaet avvisning, som er liksom så sårt og vondt, det er jo noe som nesten alltid kommer opp i den fasen her.
Det er så utrolig fint at vi får lov til å være i en situasjon hvor så viktige og dype temaer kommer opp med en gang.
At deltakerne så raskt kan føle seg trygge til å snakke om hvor vondt det er å bli avvist.
Og hva gjør det med deg å føle deg avvist, hvordan føler man seg avvist, hvilke opplevelser har du med det.
Det kommer veldig fort opp.
Sånne grunnleggende temaer som vi alle kan dele, men som kanskje gir seg litt forskjellige uttrykk, avhengig av hvordan man håndterer livet og har fått hjelp til å finne ut av hvordan man skal håndtere livet.
Og så går vi gjerne videre til at deltakerne får lov til å velge seg en hest.
Ja, så da velger de en hest hver?
Er det så mange hester, eller?
Det kommer litt an på.
Av og til så er det to og to som velger én hest, og så gjør de oppgaver sammen.
Av og til så velger hele gruppa noen hester, og av og til så velger én og én én hest.
Men som oftest så er det noen ... Og som oftest så knytter ungdommene seg mot én spesiell hest.
Spesielt i den emosjonelt litt sånn ustabile populasjonen, da.
Da ser vi at det blir ofte en veldig sterk knytting mot én hest.
Jeg har jobba med det her i mange år, og jeg satt og observerte gruppene.
Og det var ikke alltid jeg klarte å forstå hvilken hest ungdommen hadde knytta seg mot.
Mens i intervjuene etterpå så beskriver ungdommene en sånn enormt sterk knytting opp mot én spesifikk hest.
Og det syns jeg var veldig spennende å lese om da.
Og så beskriver du også da veldig ofte det som vi har trodd, at de velger en hest, men de sier 'jeg ble valgt av han'.
[SPEAKER_01]
Det var godt for han da jeg kom.
Og da vil de forholde seg til den hesten hver sesjon.
Sånn at de velger den på en måte første runde, og så bruker de den på de neste gangene også.
[SPEAKER_00]
Den prosessen som vi gjorde her nå, med at vi observerer, hilser og velger, den gjentar vi gjerne.
Det er ofte hver gang.
Og da varierer vi litt på om det er individuelt arbeid, hvor de velger seg én og én hest, eller om gruppa da velger sammen.
Men det de beskriver er jo at de hele tiden har liksom det båndet til den ene hesten.
Liksom, uansett hva man gjør, så har vi liksom ... Den hesten er liksom alltid, liksom, tryggheten for meg, da.
Jeg utforsker og jobber med Johannes fordi jeg vet at jeg kan alltid, liksom, gå tilbake til Virus, som er en annen hest, da.
Og det er alltid trygt.
[SPEAKER_01]
Vi har så vidt snakket om personlighetsforstyrrelser.
Du nevnte noe emosjonelt ustabil.
Og så lurte jeg på, dette er jo en del av ditt forskningsprosjekt.
Jeg lurer på om du vil si litt om det?
[SPEAKER_00]
Ja, fordi når jeg har jobba litt i det feltet her tidligere, så har jeg på en måte ... Det er en sånn litt sånn forvirring av hva er det folk egentlig driver med?
Og hvem er det som egentlig driver med hva?
Og hest og terapi, og hvordan henger dette sammen?
Og noen har litt sånn bilde av at ja, det er å kose seg litt med hest eller ri hest eller ...
Mens når jeg har jobba med det her klinisk, så har jeg opplevd at dette har vært veldig potent å ta med inn i det terapeutiske arbeidet.
Så jeg hadde veldig lyst til å se på hva er det egentlig som skjer?
Hva er det deltakerne beskriver at virkelig skjer i de møtene med hestene?
Og så hadde jeg lyst til å forstå litt mer av hvordan forstår vi rammen for det å inkludere hest i behandling?
[SPEAKER_01]
Inn i annen behandling som er vanlig standardbehandling?
Ja.
[SPEAKER_00]
Ikke sant.
Så da vi starta prosjektet, så var det jo det å lete etter en strukturert manualisert intervensjon.
Hvor en sånn gulvstandard har vært at da, eller i hodet mitt så har en sånn tanke om en gulvstandard har vært at vi da
Har vanlig behandling, altså en strukturert, manualisert behandling, om det er DBT eller MBT ... DBT, hva er det for noe?
[SPEAKER_01]
Kan du si det helt kort?
[SPEAKER_00]
Dialektisk atferdsterapi, som er en sånn type tredjegenerasjons kognitiv terapi, hvor det er altså både en del tanker om dette her med mindfulness og tilstedeværelse, og så er det en del ferdigheter som man skal lære, da, for å håndtere ...
[SPEAKER_01]
Og det brukes mye for ungdommer som opplever en del problemer i relasjoner, gjør det ikke det?
[SPEAKER_00]
Ja.
Så DBT er jo en av de standardiserte behandlingene for ungdom, og voksne for så vidt, med emosjonelt ustabile trekk og personlighetsforstyrrelse, da.
Så vi fant da en gruppe som jobber med DBT for ungdom, som er en manualisert, strukturert behandling.
Og da skulle vi jo helst ha hatt det sånn at det var DBT på sykehuset, og så var det en annen gruppe som hadde DBT hos hestene.
Men det er veldig vanskelig å få til.
Fordi at det å kunne få en godkjenning, en sånn etisk godkjenning, for at vi på en måte sier at alle de ungdommene som skal ha DBT akkurat nå, de må være ute hos hestene, det er vanskelig å få til.
For da må ... Altså, det kan jo være gode grunnlysninger.
[SPEAKER_01]
Dere hadde lyst til å gjøre en sånn ranomisert studie?
Og det blei vanskelig å få til.
[SPEAKER_00]
Ja.
Og det ville jo være allergier og veldig mye utfordringer med å gjøre det veldig strukturert og randomisert.
Så det vi har gjort da, det er at vi har DBT på sykehuset.
Og så er det terapi med hest hos hestene i tillegg.
[SPEAKER_01]
Så det er i tillegg til en standardbehandling som de ungdommene ellers ville hatt til budom.
[SPEAKER_00]
Vi har også et utvalg som har fått DBT uten hest.
Det er ikke en randomisert studie, det er ikke store antall.
Vi kan ikke gå inn på sånn evidens på det.
[SPEAKER_01]
Dere spør ungdommen, gjør dere ikke det?
[SPEAKER_00]
Hvordan de opplever dette?
Det viktigste fokuset på studien vår, det var jo da intervjuene med de ungdommene som er ute hos hestene.
Så da har vi intervjua ...
Elleve ungdommer etter at de har vært med på DBT og fått hesteterapi inkludert, om hvordan de opplevde det å være med hesteterapi, og om det har hatt noe å si for dem i sitt behandlingsforløp.
[SPEAKER_01]
Hva sier ungdommene?
Det blir jeg nysgjerrig på.
[SPEAKER_00]
Hva sier de?
Det er jo spennende å gå gjennom disse intervjuene og gjøre en kvalitativ analyse.
For det kommer gjerne opp ting som ...
Det virker så naturlig, men som vi kanskje ikke har tenkt så mye på i utgangspunktet.
Jeg så for meg jo at de kommer til å si at jeg får så nært bånd og føler meg så velregulert hos hesten og sånn, men noe av det de sier mest, er jo at det er gøy.
Det er gøy.
Rett og slett.
Overordna.
Gøy å være hos hestene.
Det er kjedelig å være på skolen, men hos hestene er det gøy å lære
Det er en annen måte å være på terapi på som er kjempegøy.
Det sier de veldig mye.
Det er litt innlysende på én måte, men vi var ikke forberedt på det.
[SPEAKER_01]
Nei, ikke at det skulle være det viktigste og det vanligste de sier.
[SPEAKER_00]
Vi tenkte liksom mye mer komplisert.
Å, det er så nært og så fint og sånn.
Så de sier at det er gøy, og så sier de at de får et spesielt bånd til hesten, og at de blir valgt av hesten.
Det syns vi også var spennende, for det var vi heller ikke klar over.
Vi tenkte at det var skikkelig kult å velge en hest.
[SPEAKER_01]
Ja, for det dere legger opp til egentlig er at de skal velge en hest.
Men at ungdommens opplevelse likevel, når de velger, er at de velger en hest som faktisk allerede har valgt dem.
Ja.
[SPEAKER_00]
Og veldig ofte så sier de noe om at det var ålreit for hesten at de var der.
[SPEAKER_01]
Ja, at de tenker at de er viktige for hesten.
[SPEAKER_00]
Ja, nettopp.
Så vi hadde én deltaker som beskriver en økt hvor de skulle gjøre en hinderløype, hvor den hesten hun ble valgt av eller valgte, ikke ville gjøre den ene delen av øvelsen.
Og når vi driver på med dette her, så handler det ingenting.
Det handler om å gjøre en øvelse korrekt.
Men det er å utforske hva som skjer, og hvordan er dette her ... Så hun prøvde et par ganger, og så sa hun nei, han vil ikke.
Så sa vi nei, nettopp, nei, og hvordan merker du det da, at han ikke vil det, og så sa hun noe om det.
I intervjuet etterkant spurte jeg henne, er det noe spesielt du husker fra gangene, så sa hun det var den hinderløypa, og det var den gangen jeg skjønte at han ikke ville, og da kunne jeg hjelpe han til å ikke måtte gjøre noe han ikke ville.
Det var noe som ble veldig viktig for henne, da.
[SPEAKER_01]
Men hvis det kommer opp i disse sesjonene, går dere videre på det da og prøver å utforske litt hva ungdommene tenker omkring det?
Ja.
[SPEAKER_00]
Det gjør vi.
Men vi er ganske sånn på utforsking og på interaksjon med hestene i det vi utforsker.
Dere holder fokuset der.
Hvis vi ser ... Hadde en annen deltaker som skulle gjøre en type hinderløype med én hest som denne deltakeren var veldig glad i eller snakka mye om, veldig opptatt av.
Og fikk ikke det til i det hele tatt.
Hesten ville ikke bevege seg.
Så da ville han prøve å gjøre det med en annen hest, og den andre hesten er i utgangspunktet en hest som er langt mindre på tilbudssida, men den fikk han det til med én gang.
Så da var det jo litt sånn ... Hva var det som skjedde her?
Her har du jo din ene hest som du er veldig opptatt av, og den bevegde seg ikke i det hele tatt, mens den andre gjorde det.
Og da kunne vi jo spørre liksom ... Men den første hesten her, tror du han forsto at du hadde lyst?
Sa du virkelig til han?
Ba du han virkelig om å være med?
Og da kunne han si at nei, han gjorde vel ikke det.
For han var så utrolig redd for at relasjonen til den hesten skulle bli ødelagt, hvis han liksom ...
Påførte den noe som helst?
Og da er vi jo veldig opptatt av at ...
Vi skal jobbe i opplevelsen.
Så at han skal kunne få lov til å utforske den relasjonen til den hesten.
[SPEAKER_01]
Vi er veldig forsiktige.
Dere utforsker ungdommenes fantasier om hva hesten tenker og føler.
Nettopp.
Og da er det ... Har dere også en tanke om at det har en sånn ... Som du sa at dette er en psykodynamisk variant av hestehepi.
At det også har en overførings...
Verdi til relasjoner med venner, søsken, foreldre.
[SPEAKER_00]
For da ... Han ønska jo da å gå tilbake og utforske med den første hesten, som da han ikke fikk med første omgang.
Hva var dette her for noe?
Var det han, eller var det hesten?
Og det at han da får lov til å begynne å liksom utforske den dynamikken med hesten, det ser vi på som et veldig sånn potent øyeblikk.
Og han sa jo det selv, at det ble en sånn voldsom game changer i livet sitt, da.
[SPEAKER_01]
Ja, ikke sant.
At det ble et sånt vendepunkt.
Veldig spennende at dere også kan bruke det, og tenker at det har implikasjoner.
At det er paralleller i det som skjer i ungdommene i møte med hesten.
Og at det har implikasjoner.
Det de forstår da om seg selv og hvordan de reagerer, har betydning for hvordan de kan fungere i forhold til familie og venner og søsken.
[SPEAKER_00]
Det er jo det de beskriver.
De beskriver jo veldig sterkt.
Det kommer jo opp med en gang.
Og det er sånn, selvfølgelig!
[SPEAKER_01]
Det som skjer i den situasjonen hjemme ... Ja, så de trekker det selv også ut i verden utenom ... Ja, eller gjør dere det av og til også?
Er det intervensjoner dere bruker og peker på, eller er det mest at det kommer fra ungdommene?
[SPEAKER_00]
Vi lar det være ganske åpent.
Vi er veldig varsomme med noen som helst former for tolkninger og sånn, det som foregår.
Men vi kan på en måte gå dit at vi kan si om det er noe du kjenner igjen fra ellers?
Hvordan syns du det temaet her ... Er det noe som kommer igjen?
Men jeg vil si at i 90 % av tilfellene så drar ungdommene det inn sjøl.
Ja, akkurat.
De ser sammenhengen.
Eller de bare opplever det.
Ja.
Det er så deilig med Johannes, han velger meg, fordi det er så innmari vanskelig med mamma og pappa som er skilt, og jeg blir dratt hit og dit ... Og så kommer det veldig sånn umiddelbart.
For det er mye av den grunndynamikken som bare kommer fram med en gang.
Ja.
Det høres veldig potent ut.
Ja, det er veldig potent.
Hvis man gjør det i en sånn type ramme, og så er det ikke så potent, hvis man gjør det mer som en rideskole.
[SPEAKER_01]
Ja, det skjønner jeg.
For nå har du beskrevet litt at du tenker at en del ungdommer som har vansker nettopp i relasjoner til andre mennesker, hvor det er kanskje hovedproblemet.
Så vil faktisk dette kunne hjelpe dem til å forstå seg selv bedre og få innsikt i seg selv.
Og også ta med seg det de lærer i hesteterapien, tilbake til livet sitt.
Og kanskje få det til bedre, og kanskje ta vare ... Du sa noe om å ta vare på seg selv bedre også, kanskje.
[SPEAKER_00]
Og så oppleve den der-ane.
Å oppleve seg viktig for andre.
Det blir meningsfullt.
Og de møter opp, vet du.
De er jo helt fantastiske.
Kommer hver gang.
Ekstremt godt oppmøte.
Og bare det i seg selv tenker jo jeg er veldig fint i den populasjonen her.
[SPEAKER_01]
Når du sier populasjon, da mener du de ungdommene som er med i denne studien?
Nettopp, og de kommer.
Og det vet jo jeg, at det å forske på ungdom, det betyr ikke at ungdommene alltid kommer.
Så det er jo veldig, veldig flott.
Og det skjønner vi ofte, hvorfor de ikke kommer.
Så det er nå greit.
Jeg lurer på helt til slutt, hvis man skal bli hesteterapeut, hvordan blir man det?
[SPEAKER_00]
Da er hovedrådet å bli en god psykoterapeut.
[SPEAKER_01]
Ja, at man må bli psykoterapeut først.
Og du sa for så vidt at man kunne bruke ... Bli enten psykodynamisk eller kognitiv, eller hva man måtte være psykoterapeut.
Og så er det de redskapene man da appliserer og bruker inn i STP.
[SPEAKER_00]
Og så må man enten ta en utdannelse hvor man jobber med hvordan inkludere hesten i det tilbudet du har, eller alliere seg med noen som er skikkelig gode på det.
[SPEAKER_01]
Tusen takk, Norun, fordi du ville komme hit til psykopoden.
Tusen takk for at jeg fikk komme.