Hjerneforskning i verdensklasse

Hjerneforskerne ved Det medisinske fakultet er blant de fremste i verden. Nå bidrar de med sin kunnskap i jubileumsutstillingen ”Mind Gap” ved Norsk teknisk museum.

Hånd som hoilder modell av hjerne

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Utstillingen har kommet i stand i forbindelse med Universitetet i Oslo sitt 200 årsjubileum og omhandler hjernen og hjerneforskning. Vitenskap og kunstneriske uttrykk smeltes sammen i ønsket om å gi publikum den rette opplevelsen. Målet er å formidle hjerneforskning til det brede lag av befolkningen.

Alzheimermysteriet

Ved Institutt for medisinske basalfag holder flere av forskerne som har bidratt til utstillingen til. Forsker Reidun Torp ved Laboratorium for molekylær biovitenskap har de siste ti årene forsket på Alzheimer sykdom. Ved hjelp av transgene mus jobber hun seg frem mot svaret på hvorfor sykdommen oppstår.

I dag finnes det ingen kur mot Alzheimer, en sykdom som rammer både hukommelsen, språket og sanseapparatet, og som rammer tilfeldig. Torp undersøker transgene mus og ser på dannelsen av proteinavleiringer i form av amyloide plakk, en indikator på Alzheimer. Et av hovedmålene med forskningen er å finne årsaken til avleiringen og hvorfor omkringliggende nerveceller ødelegges og dør.

Fortsatt vil det gå mange år før en eventuell medikamentell kur vil være tilgjengelig for personer rammet av Alzheimer. Men underveis, i jakten på hva som forårsaker Alzheimer, kan både små og store funn bidra til å finne svaret.

Parkinson

Forsker Vidar Gundersen forsøker å finne svaret på parkinsongåten. For tiden arbeider han med ulike dyreeksperimentelle parkinsonmodeller.
-Vi sammenligner de forandringene som finner sted hos rotter og mus med forandringer i hjernevev hos avdøde parkinsonpasienter, forteller Gundersen.
Målet med forskningen er å finne svaret på hvorfor dopaminnevroner dør ved parkinsons sykdom. Klarer forskerne å avdekke dette, vil det danne grunnlag for ny behandling av sykdommen.

Hjernens vannkanaler

Ved IMB finner vi også forskere som er verdensledende når det gjelder kunnskap om vannreguleringen i hjernen.
-Siden midten av 1990-tallet har vi forsket på vannkanalene i hjernen, såkalte akvaporiner, forteller forsker ved Laboratorium for molekylær biovitenskap Mahmood Amiry-Moghaddam.
-Disse vannkanalene har vist seg å være av stor betydning for dannelsen av hjerneødem, en fryktet tilstand som kan oppstå etter hjerneskader. Ved å få kontroll over vannkanalene vil hjernen kunne beskyttes betraktelig mot ødemdannelse, forklarer han videre.

Lyse utsikter

Etter hodeskade og hjerneslag kan ukontrollert vannopptak i hjernen forverre skadene og føre til døden. Reguleringen av vanntransporten inn og ut av hjernen har vist seg svært betydningsfull i arbeidet med å forebygge potensielt sett dødelig hjerneødem. Fordi hjernen er inne i et rom som tillater ytterst små endringer av volumet, er kontrollen over vannkanalene av livsviktig betydning.

Forsker Mahmood Amiry-Moghaddam forteller at de ved forskning på transgene mus har vist at dersom vannkanalene fjernes, reduseres risikoen for hjerneødem vesentlig. Hvis forskerne lykkes med å utvikle såkalte blokkere for vannkanalene, vil det det legge grunn for en langt mer effektiv behandling av hjerneødem i fremtiden.

Demens

Tormod Fladby, professor ved Institutt for klinisk medisin, forsker på demensutvkling ved Nevrologisk avdeling på Ahus. Målet er å finne måter å intervenere på i demensutviklingens forstadier og dermed unngå stadiet der sykdommen blir irreversibel.
-Strategien er å kunne avgi tidlig diagnostikk og forutsi hvilke personer som kan utvikle demens, altså å kunne identifisere risikogrupper. Vi håper å kunne avdekke sykdomsutviklingen på et tidlig tidspunkt mens færre sykdomsmekanismer er aktive, sier Fladby.
-Demens har en lang preklinisk fase og det kan gå svært mange år før pasienten merker symptomer, forklarer Fladby. – Det er denne fasen som er tilgjengelig for intervensjon og det er her vi kan forhindre progresjon i sykdomsforløpet.

En frisk hjerne

-Ved IMB drives det forskning på mange forskjellige aspekter av nervesystemets virkemåte, helt fra molekylplan til atferdsnivå, sier professor Jon Storm–Mathisen.
-En hovedretning innen forskningen forsøker å forstå signaleringen i synapsene, og hvordan ulike typer gliaceller, såkalte støtteceller, bidrar til hjernens funksjon. Samtidig forskes det på betydningen av stamceller i den normale, utviklede hjernen. For å kunne forebygge og behandle sykdommer i nervesystemet er det viktig å kunne kartlegge stamcellenes funksjon.

Den demografiske utviklingen tilsier at vi vil få en stadig større andel av eldre mennesker, mens andelen yrkesføre vil avta. Allmennheten behøver derfor forskning for sunn hjernealdring. -Å holde hjernen frisk og selvhjulpen i lengst mulig tid blir viktigere og viktigere, nettopp på grunn av den demografiske utviklingen, avslutter Storm-Mathisen.

  • Søndag 17. april åpnet utstillingen ”Mind gap” ved Norsk teknisk museum. Utstillingen vil vare ut 2012.
Av Marianne Baksjøberg
Publisert 6. mai 2011 11:28 - Sist endret 12. apr. 2019 09:54