Medisinstudent og ph.d.-stipendiat Eirik Kristianslund har i sitt Forskerlinjeprosjekt testet alle spillerne i eliteserien for kvinner på jakt etter svaret. Studien er unik i verdenssammenheng.
– Det er enestående at vi i en så omfattende studie som dette får følge toppidrettsutøvere så tett og i så stor skala, sier Kristianslund, som roser det gode samarbeidet med idrettsmiljøene i Norge. Uten dette samarbeidet hadde ikke studien vært mulig.
Kvinner mer utsatt
Kvinner har tre til fem ganger så høy risiko for å pådra seg en korsbåndskade som menn. Om lag fire prosent av spillerne i eliteserien for kvinner i håndball ryker korsbåndet - hvert eneste år. Naturlig nok leter forskerne etter forklaringen blant de tingene som skiller kvinner fra menn. En av disse er bevegelsesmønsteret.
Kristianslund forteller at menn har bevegelser som gjør faren for korsbåndskade mindre enn hos kvinner.
– Menn har naturlige bevegelser som belaster korsbåndet mindre. Kvinner er dårligere til å kontrollere knærne, derfor er det vanskeligere for dem å holde knærne over tærne i bevegelsene. De faller rett og slett mer sammen i bevegelsene.
I håndball skjer godt over halvpartene av skadene i fintebevegelse.
– Målet vårt er å identifisere hvordan spillerne gjør hopp og finter for å se om bevegelsene kan forutsi om de pådrar seg skader eller ikke, sier Kristianslund.
En håndballspiller ryker korsbåndet.
Bevegelsens hemmelighet
Siden korsbåndet som regel ryker under fintebevegelser gjelder det å finne den teknikken som gir lavest belastning på det. Og den beste måten å finne dette på, er å se spillerne i aksjon.
Derfor gjør de bestemte øvelser mens forskerne tar opptak for å finne ut nøyaktig hvilke vinkler som er i leddene under ekstremiteten, og for å måle kreftene spillerne bruker under bevegelsen. Nitidige studier skal avsløre hver eneste lille bevegelse - for det er her svaret ligger.
Bevegelsene er et fallhopp og en finte. Spillerne hopper fra en 30 cm høy kasse for å lande symmetrisk og deretter hoppe så høyt de klarer. Under finteøvelsen skal testpersonen forsøke å finte ut en forsvarsspiller som står stille, og mottar også en ball underveis i finten. Alt for å gjøre øvelsen så naturtro som mulig.
Forskerne sammenligner hopp og finter. Hoppteknikk brukes som en test for å vurdere risiko, fintene forteller mer om selve skadesituasjonen.
– Vi tester hvordan spilleren hopper for å finne risikoen hun har for å pådra seg skade. Skadene skjer i fintesituasjoner, derfor er vi interessert i forholdet mellom hopp og finter, forklarer Krisitianslund.
– Ved å finne finteteknikker som belaster knærne minst mulig, kan vi også gi råd om øvelser som forebygger og teknikktrening som vi mener reduserer risikoen for skade, utdyper han.
En spiller gjør en finte mens infrarøde kameraer registrerer markørene på spillerens kropp. Video av Oliver Faul ved Senter for idrettsskadeforskning.
Smerter i stedet for stabilitet
Korsbåndet skal hindre at leggbeinet går forover i forhold til lårbeinet. Samtidig sikrer det stabilitet når leggbeinet beveger seg. Det skal rett og slett holde på plass og stabilisere. Ryker det, forsvinner stabiliteten - i stedet kommer en voldsom smerte.
Korsbåndskader er nemlig ekstremt smertefulle. Og er uhellet ute, tar det lang tid å hele skaden fullstendig. Kristianslund forteller om en rehabiliteringsperiode på seks til tolv måneder.
– Nå anbefales det å vente et helt år med å spille håndball igjen etter en korsbåndskade, sier han. Grunnene er dermed mange til å, så godt det lar seg gjøre, minimere risikoen for at korsbåndet ryker.
Effektiv forebygging
I studien måler forskerne bevegelse, styrke, balanse og anatomi - alt for å kartlegge hva som gir økt risiko for å ryke korsbåndet. Håpet er å identifisere kjennetegn ved spillere som skader seg. Og innsikten er lett å omsette i praksis. Funnene kan brukes i målrettet trening for å redusere risikoen for skade.
– Det er dette som er så gøy med den forskningen vi driver med nå – vi ser direkte hvordan den kan brukes og at den gir resultater, sier Kristianslund.
Et treningsprogram med oppvarming i et kvarter tre ganger i uken halverer risikoen for skader. Dette er sannsynligvis like effektfullt uansett hvilken idrett som utføres.
– Vi tror det er visse øvelser som er viktige for å forebygge korsbåndskade, uavhengig av hvilken idrett utøveren driver med. Samtidig er det viktig at oppvarmingen ligner på øvelsene som utøves i den idretten det gjelder. Da er det lettere å følge opp den skadeforebyggende treningen, forteller Kristianslund.
Erfaringer med tidligere treningsprogram kombinert med kunnskap om hvordan finteteknikk påvirker belastningen av korsbåndet, kan gjøre det lettere å vite nøyaktig hvilke bevegelser spillere må unngå for å beholde korsbåndet intakt.
Artikkelen er også publisert på forskning.no