Fakta om koronavirus

21. mars: Om koronavirus, smittefare og behandling. Forfatter Gunnveig Grødeland forsker på influensavirus og utvikling av vaksiner ved Institutt for klinisk medisin. 

Bildet kan inneholde: hud, hånd, spiker, finger.

Arbeid i laben. Foto: Øystein Horgmo/UiO

Saken er oppdatert 21. mars 2020.

Av Gunnveig Grødeland, forsker ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.

Kort om koronaviruset SARS-CoV-2

Her gjennomgår forskeren kort og faktabasert noen grunnleggende og aktuelle tema.

Korona i dagens samfunn

De norske helsemyndighetene har pålagt oss strenge restriksjoner gjennom blant annet å stenge skoler og utdanningsinstitusjoner, samt pålegge oss alle begrensninger når det gjelder vår bevegelsesfrihet. Disse tiltakene er igangsatt for å sikre at vi kan opprettholde et fungerende helsevesen, samt redusere alvorlig sykdom og død i spesielt utsatte grupper. Det er kritisk viktig at vi alle nå følger opp råd og pålegg fra myndighetene på best mulig måte, og like viktig at vi ikke mister hodet i blind panikk.

Det er ingen av oss som vet hva som skjer fremover med det pågående koronautbruddet. For at våre myndigheter skal være i stand til å møte fremtiden best mulig trenger de å utarbeide ulike scenarier for hva som er videre utviklingsmuligheter. Disse scenariene utarbeides av personer som er eksperter på smittespredning og modellering av mulige utfall, og er basert på den samlede kunnskapen som er tilgjengelig til enhver tid. Merk at selv disse kvalifiserte vurderingene er heftet med stor usikkerhet fordi det er svært krevende å forutsi fremtiden. Det vi kan si i dag, er at summen av data peker i retning av at de tiltakene som er igangsatt har effekt, og vil kunne bremse utviklingen av smittespredning. Det gir håp for fremtiden.

Hva er koronavirus?

Koronavirus (skrives ofte også med c; coronavirus) er en gruppe med virus som kan gi alt fra vanlig forkjølelse til alvorlig luftveisinfeksjon. En betydelig andel av forkjølelser vil hvert år bli forårsaket av ulike koronavirus. I 2003 ble det klart at koronavirus også kan gi alvorlig sykdom som SARS (Severe Acute Respiratory Syndrome), og i 2012 forårsaket et annet koronavirus MERS (Middle East Respiratory Syndrome). Det er knyttet usikkerhet til hva som vil skje videre med det pågående koronautbruddet, og WHO har erklært at årets utbrudd av korona er en pandemi.  

En ting som kjennetegner denne virusgruppen er at de på overflaten har en kappe med utstikkende proteiner som gjør at det ser ut som om viruset har en krone når man ser på det i mikroskop (derav også navnet koronavirus). Det er disse overflateproteinene som bestemmer hva viruset kan binde til, og følgelig også om viruset kan smitte dyr eller mennesker. En annen ting som kjennetegner koronavirus er at arvematerialet deres er RNA, noe som medfører at de har et større potensiale for at det oppstår endringer i viruset når det formerer seg.

Virus CoV
Dette bildet er fra NIAID: https://www.niaid.nih.gov/diseases-conditions/mers-sars

Hvor kommer koronaviruset fra?

I 2002 og 2012 oppsto koronavirusene SARS og MERS som et resultat av smitte fra dyr til mennesker, og vi regner med at dette også er tilfelle for det nye viruset som nå har forårsaket et utbrudd i Kina. Et fiskemarked i Wuhan ble tidlig identifisert som det stedet der viruset sannsynligvis først smittet over fra dyr til menneske, men dette vet vi ikke sikkert enda. Dyret som eventuelt var opphavet til smitten er ennå ikke påvist, og det pågår arbeid med å forsøke å finne smittekilden. Noen funn peker også i retning av at smittekilden ikke utelukket er fra fiskemarkedet i Wuhan, så her kan vi ikke konkludere ennå.

Det vil være viktig å finne ut hva som er smittekilden til dette nye koronaviruset fordi dette vil gi mer informasjon om hvor stor spredning som kan forventes, og hvor trolig det er at et liknende virus vil kunne smitte over til mennesker fremover. Koronavirusene SARS og MERS begynte som flaggermusvirus, men smittet over til mennesker via hhv katter og kameler. Det er svært sjelden at virus smitter direkte fra flaggermus og til mennesker, så vår eksponering for mellomleddet vil ofte være avgjørende for hvor vidt smitten kan spres.  

Er det nye koronaviruset farlig?

Det er ennå en del vi ikke vet, men de tiltakene som er igangsatt for å begrense spredning er godt begrunnet. De fleste av dem som er smittet har en relativt mild infeksjon, men eldre og personer med underliggende sykdom (f.eks. hjerte-/lungesyke, diabetikere) er spesielt utsatt for alvorlig sykdom og død.

Om man regner ut hvor dødelig koronaviruset er basert på antallet personer med bekreftet koronainfeksjon og antallet bekreftet døde av Covid-19, ender man opp med at ca 4% av personer infisert med korona dør (tall fra WHO). Dette tallet bør man imidlertid ta med en klype salt. Det er begrenset tilgang til testing av personer med mulig koronasmitte i store deler av verden, og det er svært vanskelig for helsevesenet å fange opp personer som har få eller ingen symptomer på smitte. Dette gjelder spesielt i en situasjon der smitte spres i befolkningen uten at man kan identifisere en klar kilde. Vi har derfor store mørketall for vurdering av hvor mange personer som er smittet, noe som igjen får konsekvenser for beregning av hvor mange av smittede personer det faktisk er som blir alvorlig syke eller dør. Et mer sannsynlig tall på dødsrate ligger derfor rundt 1%.

Det er en stor skjevhet i alder når det gjelder sannsynlighet for alvorlig sykdom. Det er så langt ingen dødsfall i gruppen barn under 10 år, men det finnes sjeldne tilfeller av barn med underliggende sykdom som har blitt alvorlig syke. Typisk vil barn ha mildere og mer kortvarige symptomer etter infeksjon med koronaviruset, og symptomene kan også inkludere oppkast og diare (som er mer uvanlig hos voksne).

Den store majoriteten av alvorlig syke er over 60 år, og de fleste dødsfall finnes blant personer som er over 70 år. Underliggende sykdom øker også risikoen for alvorlig sykdom og død. Hensynet til denne gruppen medfører at det nå er igangsatt strenge restriksjoner for befolkningen, inkludert isolering av utsatte grupper. Det er av kritisk viktighet at anbefalinger og pålegg fra folkehelsemyndighetene følges til punkt og prikke, og vi må alle ta vår del av dette ansvaret. 

Det er fortsatt vanskelig å spå om hvordan dette utbruddet av koronavirus vil se ut fremover, men vi vil sannsynligvis se en fortsatt økning i antallet smittede. De restriksjonene som er igangsatt er av kritisk viktighet når det gjelder å sørge for at antallet personer som blir alvorlig syke ikke overstiger det antallet som helsevesenet har kapasitet til å gi god behandling.

Hvordan finner man ut om man er smittet av koronaviruset?

De første symptomene på smitte er de samme som for vanlig forkjølelse: tett nese, hoste, hodepine, sår hals og feber. I mer alvorlige tilfeller vil dette kunne utvikle seg til brystsmerter, pustebesvær og lungebetennelse. Det ser så langt ut til at de fleste som har dødd av koronaviruset har underliggende medisinske tilstander som har bidratt til å forverre sykdommen.

Har du symptomer som er forenelige med korona kan du ringe fastlegen din for mer informasjon om hva du bør gjøre. Dersom du ikke kommer gjennom hos fastlegen, ring 116 117 for å komme i kontakt med legevakten. Dersom du har spørsmål om korona kan du også ringe Helsedirektoratets informasjonstelefon på 815 55 015.

Hva kan man gjøre for å beskytte seg mot smitte?

Det er viktig med god håndhygiene, og husk at god håndvask med såpe fungerer. Ellers må du huske å holde deg for munnen når du hoster, aller helst host inn i et papirtørkle som du kaster etterpå (og så vasker hendene). Unngå også håndhilsning, men vær oppmerksom på at de største smitteflatene rundt deg sannsynligvis er dørhåndtak, stoppknapper på buss, og andre flater som er i kontakt med mange ulike hender.

Dette er ellers ikke tiden for å sitte trangt med mange mennesker rundt deg, så forsøk å holde avstand til andre. Koronaviruset smitter først og fremst gjennom dråpesmitte, som typisk oppstår gjennom host og nys fra smittede personer. Avhengig av blant annet temperatur og luftfuktighet kan dråpene med virus holde seg i luften en god stund. Det er derfor viktig å holde avstand til andre personer også når du oppholder deg utendørs. Dersom du har symptomer på luftveisinfeksjon bør du ikke oppsøke eldre eller syke, men heller isolere deg om mulig.

Du vil alltid finne oppdaterte råd om adferd og forebygging på Folkehelseinstituttets hjemmesider.

Kan man lage vaksiner mot koronaviruset?

Det finnes ikke godkjente vaksiner mot koronavirus ennå. CEPI (Coalition for Epidemic Preparedness Innovations) er en internasjonal organisasjon som arbeider med å få på plass vaksiner mot virus som kan forårsake epidemier, og som har sitt hovedsete i Oslo. De har allerede startet arbeidet med å utvikle en vaksine mot det nye koronaviruset, men denne vil vanskelig kunne foreligge innen et år.

Det er flere ulike strategier for å lage nye vaksiner. En strategi er å lage en vaksine som inneholder drept virus. Dette er den tradisjonelle måten å lage vaksiner på, men en ulempe er at selve produksjonen da skjer med levende virus, noe som er forbundet med risiko. En annen strategi er å lage vaksiner som kun inneholder utvalgte proteiner fra et virus. For koronaviruset vil de proteinene som utgjør utstikkerne på overflaten sannsynligvis være det beste valget, fordi antistoffer mot disse vil kunne hindre viruset i å trenge inn i vertscellene, og derved også hindre selve infeksjonen. Produksjon av disse proteinene kan enten skje i form av DNA, RNA eller protein.

Et avgjørende poeng ved valg av hvilken vaksinestrategi som velges, er kjennskap til hvilken type immunrespons som vil gi den beste beskyttelsen (korrelat til beskyttelse). Typisk vil antistoff mot overflateproteiner kunne gi den beste beskyttelsen mot virus, og de fleste av dagens vaksiner er også basert på slike overflateproteiner. Imidlertid er det tilfeller hvor man har sett at antistoffer som beskytter mot ett virus kan forsterke sykdom mot et liknende virus. Det å lage en god vaksine vil derfor også kreve at man tar seg tid til å vurdere hvilken type vaksine som vil være det beste mot akkurat dette viruset.

Gode kilder for å lese mer:

Vaksinebloggen.no: https://www.vaksinebloggen.no/corona-i-norge/

Folkehelseinstituttet: https://www.fhi.no/sv/smittsomme-sykdommer/corona/2019-ncov/fakta-om-nytt-coronavirus-2019-ncov/

WHO: https://www.who.int/emergencies/diseases/novel-coronavirus-2019

Om utviklingen av korona-vaksine: https://www.apollon.uio.no/artikler/2020/korona/koronavaksine.html

Av Gunnveig Grødeland
Publisert 3. feb. 2020 09:53 - Sist endret 31. mars 2020 11:26