Fakta om coronavirus 2019-nCoV

Mange er opptatt av virus, smittefare og behandling i disse dager. Gunnveig Grødeland forsker blant annet på influensavirus og utvikling av vaksiner ved institutt for klinisk medisin. 

Undersøkelser laboratoriun

Undersøkelser ved Senter for immunregulering. Foto: Øystein Horgmo/UiO

Av Gunnveig Grødeland, forsker ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.

Hva er coronavirus?

Coronavirus er en gruppe med virus som kan gi alt fra vanlig forkjølelse til alvorlig luftveisinfeksjon. En betydelig andel av forkjølelser vil hvert år bli forårsaket av ulike coronavirus. I 2003 ble det klart at coronavirus også kan gi alvorlig sykdom som SARS (Severe Acute Respiratory Syndrome), og i 2012 forårsaket et annet coronavirus MERS (Middle East Respiratory Syndrome). Nå nylig ser vi et utbrudd av et nytt coronavirus i Kina, og hvor det ennå er usikkert hvordan utbruddet vil arte seg fremover.

En ting som kjennetegner denne virusgruppen er at de på overflaten har en kappe med utstikkende proteiner som gjør at det ser ut som om viruset har en krone når man ser på det i mikroskop (derav også navnet coronavirus). Det er disse overflateproteinene som bestemmer hva viruset kan binde til, og følgelig også om viruset kan smitte dyr eller mennesker. En annen ting som kjennetegner coronavirus er at arvematerialet deres er RNA, noe som medfører at de har et større potensiale for at det oppstår endringer i viruset når det formerer seg.

Virus CoV
Dette bildet er fra NIAID: https://www.niaid.nih.gov/diseases-conditions/mers-sars

Hvor kommer coronaviruset fra?

I 2002 og 2012 oppsto coronavirusene SARS og MERS som et resultat av smitte fra dyr til mennesker, og vi regner med at dette også er tilfelle for det nye viruset som nå har forårsaket et utbrudd i Kina. Et fiskemarked i Wuhan ble tidlig identifisert som det stedet der viruset sannsynligvis først smittet over fra dyr til menneske, men dette vet vi ikke sikkert enda. Dyret som eventuelt var opphavet til smitten er ennå ikke påvist, og det pågår arbeid med å forsøke å finne smittekilden. Noen funn peker også i retning av at smittekilden ikke utelukket er fra fiskemarkedet i Wuhan, så her kan vi ikke konkludere ennå.

Det vil være viktig å finne ut hva som er smittekilden til dette nye coronaviruset fordi dette vil gi informasjon om hvor farlig viruset er, og hvor stor spredning som kan forventes. Coronavirusene SARS og MERS begynte som flaggermusvirus, men smittet over til mennesker via hhv katter og kameler. Det er svært sjelden at virus smitter direkte fra flaggermus og til mennesker, så vår eksponering for mellomleddet vil ofte være avgjørende for hvor vidt smitten kan spres.  

Er det nye coronaviruset farlig?

Det vet vi ikke ennå. Det er rett over 7 700 mennesker som har fått bekreftet infeksjon med coronavirus i Kina, og i tillegg ca 12 200 mennesker hvor det er mistanke om coronavirus (31.januar, 2020). Av de tilfellene hvor coronavirus har blitt bekreftet er det ca 2% som har dødd, og 18% som er alvorlig syke.

For å kunne bedre vurdere hvor farlig dette viruset er bør vi ha mer informasjon om hvor smitten først oppsto, og også vite mer om hvor effektivt det smitter mellom mennesker.

Det er bekreftet smitte fra menneske til menneske, men det er ikke kjent hvor effektivt denne overføringen skjer ennå. Dersom man skal sammenligne med andre virus, vil en person som er smittet med meslinger i snitt smitte 18 nye personer. En person som er smittet med sesonginfluensa vil i snitt smitte ca 1,3 personer. For dette nye coronaviruset ser det ut til at dette viruset er mer smittsomt enn sesonginfluensa, og i snitt vil en syk person smitte 1,5-3,5 nye personer.  

Hvordan finner man ut om man er smittet av coronaviruset?

De første symptomene på smitte er de samme som for vanlig forkjølelse: tett nese, hoste, hodepine, sår hals og feber. I mer alvorlige tilfeller vil dette kunne utvikle seg til brystsmerter, pustebesvær og lungebetennelse. Det ser så langt ut til at de fleste som har dødd av coronaviruset har underliggende medisinske tilstander som har bidratt til å forverre sykdommen.

Det er ennå ikke identifisert personer i Norge som er smittet med det nye coronaviruset, men Folkehelseinstituttet har analysert prøver fra personer som har vært i områder med mulig smitte. Det man analyserer da er prøver fra øvre eller nedre luftveier, og de sjekker om det er arvemateriale fra coronaviruset tilstede i prøven (real time PCR).

Hva kan man gjøre for å beskytte seg mot smitte?

Her er rådene mye de samme som beskyttelse mot forkjølelse: Husk å holde deg for munnen når du hoster, og ellers ha en god håndhygiene. Folkehelseinstituttet har mer utfyllende råd.

Kan man lage vaksiner mot coronaviruset?

Det finnes ikke godkjente vaksiner mot coronavirus ennå. CEPI (Coalition for Epidemic Preparedness Innovations) er en internasjonal organisasjon som arbeider med å få på plass vaksiner mot virus som kan forårsake epidemier, og som har sitt hovedsete i Oslo. De har allerede startet arbeidet med å utvikle en vaksine mot det nye coronaviruset, men denne vil vanskelig kunne foreligge innen et år.

Det er flere ulike strategier for å lage nye vaksiner. En strategi er å lage en vaksine som inneholder drept virus. Dette er den tradisjonelle måten å lage vaksiner på, men en ulempe er at selve produksjonen da skjer med levende virus, noe som er forbundet med risiko. En annen strategi er å lage vaksiner som kun inneholder utvalgte proteiner fra et virus. For koronaviruset vil de proteinene som utgjør utstikkerne på overflaten sannsynligvis være det beste valget, fordi antistoffer mot disse vil kunne hindre viruset i å trenge inn i vertscellene, og derved også hindre selve infeksjonen. Produksjon av disse proteinene kan enten skje i form av DNA, RNA eller protein.

Et avgjørende poeng ved valg av hvilken vaksinestrategi som velges, er kjennskap til hvilken type immunrespons som vil gi den beste beskyttelsen (korrelat til beskyttelse). Typisk vil antistoff mot overflateproteiner kunne gi den beste beskyttelsen mot virus, og de fleste av dagens vaksiner er også basert på slike overflateproteiner. Imidlertid er det tilfeller hvor man har sett at antistoffer som beskytter mot ett virus kan forsterke sykdom mot et liknende virus. Det å lage en god vaksine vil derfor også kreve at man tar seg tid til å vurdere hvilken type vaksine som vil være det beste mot akkurat dette viruset.

Gunnveig Grødeland og hennes forskergruppe arbeider nå med utvikling av en vaksineplattform som skal kunne lages raskt mot nesten hva som helst av virus. Hennes forskergruppe planlegger sitt første kliniske forsøk mot pandemisk influensa i 2021, og holder på å utvide plattformen til vaksiner mot andre virus. I disse dager velger de ut hvilke virus de skal teste mot, og det er mulig at coronaviruset blir ett av disse fremover.

Gode kilder for å lese mer:

Folkehelseinstituttet: Egen nettside om viruset

Verdens helseorganisasjons (WHO) nettside om viruset.

Av Gunnveig Grødeland
Publisert 3. feb. 2020 09:53 - Sist endret 11. feb. 2020 10:30