Kursing for riktigere antibiotikabruk nytter

Norske fastleger er opptatt av antibiotikaresistens og det er en klar reduksjon i forskrivning av antibiotika blant fastleger som har deltatt på kurs i riktigere antibiotikabruk.

Lege på legekontor med en mor og et barn. Legen lytter på barnet,
Foto: Colourbox illustrasjonsfoto

Antibiotikaresistens utgjør en stor trussel globalt og knyttes til 33 000 dødsfall årlig bare i Europa. Tilsvarende tall er dokumentert for USA. I Norge er tallet 69, men all bruk av antibiotika øker sjansen for at resistens oppstår og opprettholdes. Problemet er globalt, men lokale tiltak er avgjørende.

Bevisstheten om faren ved antibiotikaresistens er høy blant norske leger. 85 prosent av all antibiotika i Norge forskrives i primærhelsetjenesten ettersom det er der de fleste infeksjonstilfellene diagnostiseres og ferdigbehandles. Likevel så gjelder 60 prosent av antibiotikaen luftveisinfeksjoner, selv om antibiotika i slike tilfeller ofte har begrenset eller ingen effekt. 

Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) har som formål å arbeide for å motvirke antibiotikaresistens. Gjennom prosjektet Riktigere antibiotikabruk i kommunene (RAK) – finansiert gjennom regjeringens Handlingsplan mot antibiotikaresistens 2016-2020, har senteret så langt kurset norske fastleger i 12 av 18 fylker. Det nytter.

– I de fylkene RAK har holdt kurs, har 40-50 prosent av fastlegene meldt seg på kurset. Til sammen har over 1750 leger startet opp. Foreløpige resultater viser at leger som har deltatt på kurset har tre til fem ganger så stor reduksjon i antall forskrevne antibiotikaresepter, sammenlignet med landsgjennomsnittet, forteller Sigurd Høye, førsteamanuensis i allmennmedisin og leder for ASP.

Økende bevissthet

RAK-kursene gir fastleger 15 timers klinisk emnekurs i antibiotikabruk og infeksjonssykdommer, og består av 3 e-læringskurs og 3 gruppemøter. Det blir hentet ut individuelle rapporter fra Reseptregisteret på alle deltakerne fra perioden før kurset starter og seks måneder etter kursstart. Slik får deltakerne oversikt over egen forskrivning, hvor det er forbedringspotensial, og de kan se om forbedringsarbeidet gir resultater.

Samtidig med at RAK-kursene tilbys fastlegene fylkesvis, pågår det en randomisert, kontrollert studie for å undersøke effekten av kursene.

– Dette er et pågående arbeid og vi kan foreløpig ikke fastslå akkurat hvor stor effekt kursene har hatt, men tallene så langt er gledelige og tyder på at kursene bidrar til å opprettholde det relativt lave resistensnivået vi har i Norge, sier Høye. Han mener også at befolkningen generelt begynner å bli mer bevisst på antibiotikabruk, særlig når det gjelder antibiotika til barn.

Barn og eldre mest utsatt

En Europeisk studie fra 2015 finner at alle aldersgrupper er utsatt for infeksjoner med resistente bakterier, men små barn er spesielt utsatte. Blant voksne stiger risikoen med alderen. I Norge har små barn et langt høyere forbruk av antibiotika enn andre aldersgrupper. Først når man nærmer seg 80 år er antibiotikabruken på nivå med en toåring.

– Det er først og fremst virale luftveisinfeksjoner som rammer barn, særlig etter oppstart i barnehage. Dette er infeksjoner som i utgangspunktet går over helt fint uten antibiotika. En studie fra 2017 viser at antibiotikabruken blant barn i primærhelsetjenesten i Norge er redusert med så mye som 24 prosent fra 2014-2016. Det er grunn for å tro at større oppmerksomhet rundt unødvendig antibiotikabruk, bidrar til at både foreldre og leger får en høyere terskel for å bruke antibiotika, sier Høye.

Emneord: antibiotikaresistens, antibiotika, Antibiotikabruk Av Thea Cecilie Engelsen
Publisert 21. nov. 2019 15:48 - Sist endret 21. nov. 2019 16:04