English version of this page

Fattigdom driver utviklingen av resistent tuberkulose

Å forstå resistent tuberkulose bør ikke begrenses til det som kan tolkes fra biomedisin alene. Også sosiale faktorer er viktig for å kunne imøtekomme problemet.

Bart sykehusrom, en enkel seng i det ene hjørnet og en madrass på gulvet.

Fattigdom spiller ikke bare en rolle gjennom manglende kapasitet i helsesystemet, men fattigdom er også en faktor i hvor sårbare mennesker er overfor sykdommen.

Foto: Colourbox illustrasjonsfoto

Til tross for medisinsk forskning, internasjonalt fokus gjennom mange år og WHOs uttalte mål om å utrydde tuberkulose, er det lite optimisme å melde blant helsearbeidere intervjuet i en nylig publisert studie.

Resistent tuberkulose utgjør en global helsetrussel. WHO melder for 2018 om 558 000 nye tilfeller av resistent tuberkulose, hvor bare 55 prosent av pasientene har hatt en vellykket behandling.

For å kunne få kontroll over problemet må det overveldende fokuset på biomedisin endres og tilegnes kritisk tenkning som tar innover seg sosiale og strukturelle krefter. Det viser studien utført av Universitetet i Oslo i samarbeid med Addis Ababa University i Etiopia, publisert i tidsskriftet PLOS ONE.

Helsearbeidernes opplevelse

Førsteforfatter er Kirubel Manyazewal Mussie, tidligere masterstudent ved International Community Health, UiO.  Studien er utført under veiledning av professor Christoph Gradmann og Solomon Yimer.

Profilbilde Kirubel Mussie
Førsteforfatter Kirubel Mussie.

Med utgangspunkt i intervjuer med helsepersonell i Addis Abeba i Etiopia, finner studien at helsearbeidere har særegne perspektiver og tilnærminger til resistent tuberkulose.   

– Resistent tuberkulose er sterkt knyttet til fattigdom og Etiopia er blant landene som er hardest rammet. Effekten av implementerte strategier for å bekjempe resistent tuberkulose i Sub-Sahara Afrika har vært kontroversielt i flere år. Sosiale faktorer og subjektive erfaringer og perspektiver fra blant annet helsearbeidere har knapt blitt utforsket, sier førsteforfatter Mussie.

WHO har i senere år utviklet et rammeverk for å engasjere helsearbeidere i arbeidet med resistent tuberkulose. Dette rammeverket vektlegger behovet for å lære om helsearbeideres ulike perspektiver og erfaringer på område. Likevel finnes det lite kunnskap om nettopp de sosiale faktorene. I stedet har det vært stort fokus på innovasjon og produksjon av ny antibiotika, kjemoterapi og krevende behandlingsløp som ikke tar høyde for kontekst. Det er dette informasjonsgapet den nye studien har hatt som ambisjon å tette.

Opplever en forverring

Unisont blant studiedeltakerne, ble det meldt om en forverring av problemet med resistent tuberkulose. Det blir rapportert om økning både hva gjelder superresistens (XDR) og multiresistens (MDR).

– Alle deltakerne i studien opplevede at problemet blir verre, en forverring forsterket av sosioøkonomiske faktorer. Kosthold blir trukket fram som en av flere årsaker, ettersom kost spiller en rolle både i å forhindre sykdom og i hvordan en syk person vil tåle behandlingen, forklarer Mussie.

Trange og dårlige boforhold, dårlige arbeidsforhold, overfylt offentlig transport, forflytning, dårlig helsekommunikasjon og manglende økonomi til å forfølge et behandlingsløp, er andre variabler som blir trukket fram som vesentlige i spredningen av sykdommen.

– Eksistensen av disse faktorene gjør at resistent tuberkulose bør sees på som en sykdom som kommer av fattigdom, argumenterer Mussie.

– Fattigdom spiller ikke bare en rolle gjennom manglende kapasitet i helsesystemet, men fattigdom er også en faktor i hvor sårbare mennesker er overfor sykdommen.

Mangler medisinsk kunnskap om sykdom og spredning

Helsearbeiderne intervjuet opplever at kunnskapsnivået om resistent tuberkulose, til og med i områder med stor utbredelse, er lavt. Det var vanlig å forveksle tuberkulosesymptomene for influensa og andre mildere sykdommer som det ikke er kultur for å oppsøke lege om. Å oppsøke helsesenter har også praktiske barrierer da det ofte er langt å reise og innebærer tapt arbeidsinntekt.

Helsepersonell oppleve videre en skepsis til helsetjenesten og moderne medisin og at kulturelle verdier gjerne blir vektlagt fremfor vitenskapelig kunnskap.

– Helsearbeiderne opplevde at pasienter og pårørende ofte ikke tar nødvendige grep for å beskytte seg og sine for smitte, selv om de er informert om konsekvensene. Nærhet mellom mennesker er viktig i etiopisk kultur, men bidrar samtidig til å spre smitte raskere, særlig blant fattige som bor og lever tett, sier Mussie.

Sykdomsspredning kan forhindres gjennom forebyggende tiltak som at pasient og pårørende dekker seg til med maske og unngår ubeskyttet nærkontakt, men dette er råd som blir ignorert som et resultat av kultur, samt gjennom manglende kunnskap og forståelse for sykdommen.

– Mangelfull klinisk kunnskap og opplæring gjør det også krevende for helsepersonell å videreformidle konsekvens og nødvendige tiltak for å hindre spredning. Helsepersonell forklarer at de noen ganger føler seg ute av stand til å svare på behandlingsrelaterte spørsmål fra pasienten, forklarer Mussie.

Kontroversiell fattigdom

Fattigdom som årsaksfaktor for multiresistent tuberkulose er kontroversielt, men det bør det ikke være, ifølge forfatterne bak tidsskriftsartikkelen. Realiteten er at uregelmessig behandling og monoterapi er mindre sannsynlig i velstående samfunn. Det samme gjelder avbrutte behandlingsløp, som ifølge WHO er hovedårsaken til hvorfor tuberkulose utvikler resistens. 

– Denne studien viser at det er umulig å overkomme resistent tuberkulose uten å adressere fattigdom som en årsak til sykdommen. Ved å ta et steg tilbake fra det smale fokuset på biomedisinske faktorer, bør forskning og helseprogrammer anerkjenne at de sosiale og strukturelle barrierene er like viktige som det som foregår inni menneskekroppen, konkluderer Mussie.

Hele studien finner du i tidsskriftet PLOS ONE.  

Av Thea Cecilie Engelsen
Publisert 20. nov. 2019 10:15 - Sist endret 10. des. 2019 14:29