Denne uken ble artikkelen "Quality-of-life effects of screening mammography in Norway" publisert i tidsskriftet International Journal of Cancer. Artikkelforfattere er blant andre Per-Henrik Zahl i Folkehelseinstituttet og Mette Kalager i Klinisk effektforskning ved UiO. I artikkelen kommer det frem at moderne mammografiscreening skader kvinnehelsen mer enn det bidrar positivt. Resultatene er oppsiktsvekkende, og viser at et 25 år gammelt folkehelsetiltak ikke lenger bidrar positivt til befolkningens helse.
1000 behandles unødvendig
Ifølge artikkelen behandles over 1000 kvinner unødvendig for brystkreft hvert år. Dette er et resultat av overdiagnostikk. Mange av disse kvinnene blir skadet av behandlingen, blir engstelige i flere år etterpå og noen dør tidligere på grunn av behandlingen.
Halvparten av svulstene oppdaget ved mammografi er overdiagnostikk, sier Zahl.
– Ved mammografiscreening oppdages mange små kreftsvulster som ikke ville blitt oppdaget i pasientens levetid hvis de ikke hadde gått til mammografi. Overdiagnostikk kan forklares med diagnostikk av svulster som ikke vokser, eller som går over av seg selv. Halvparten eller mer av svulstene oppdaget ved mammografi er overdiagnostikk, og disse kvinnene blir overbehandlet, sier Zahl.
Mer skade enn nytte
Fordelene med mammografiscreening (redusert dødelighet) må veies opp mot ulempene; falske positive mammografier og overdiagnostikk. Artikkelforfatterne har gjort dette ved å studere kvalitetsjusterte leveår (QALY) for det norske mammografiprogrammet. I motsetning til andre forskere, har de studert effekten av mammografiscreening på total dødelighet, og de har spurt kreftleger og kreftsykepleiere om hvilken reduksjon i livskvalitet de ser oss brystkreftpasienter diagnostisert ved mammografi.
– Vi finner at QALY er negativ i det norske mammografiprogrammet. Det betyr at screening gjør mer skade enn nytte. Vi gjorde både sensitivitetsanalyser og vi brukte minimumsverdier for redusert livskvalitet etter falske positive diagnoser og etter overdiagnostikk. Alle mulige og realistiske kombinasjoner gir negative QALY.
Ulempene øker
De diagnostiske metodene blir stadig bedre, og det gjør det mulig å oppdage enda mindre kuler enn tidligere. Samtidig blir behandlingen for brystkreft bedre, slik at mange kvinner med større kuler blir kreftfrie etter behandling.
– Andelen kvinner som blir overdiagnostisert ved mammografi er økende, og fordelene i form av redusert brystkreftdødelighet blir mindre og mindre ettersom behandlingen blir bedre. Totalt sett bidrar mammografiprogrammet til mer skade enn nytte for kvinner, sier Zahl.
Hva er alternativet?
Det er vanskelig for kvinner å sette seg inn i alle studier om fordeler og ulemper med mammografi, og hvordan de skal forholde seg til myndighetenes invitasjon til screening som dumper ned i postkassen etter fylte 50 år. Hvordan skal kvinnene som trenger behandling oppdages?
Kvinner bør bare gå til mammografi når de selv oppdager nye kuler i brystet, sier Zahl.
– Det er høyst usikkert om kvinner som går til mammografi lever lenger. Det som er sikkert, er at minst 1000 blir overdiagnostisert, og mange flere opplever falske positive mammografier. Kvinner bør bare gå til mammografi når de selv oppdager nye kuler. Da slipper 1000 kvinner i året unødvendig behandling for ufarlige, små kuler. I tillegg slipper man problemet med alle de falske positive funnene som også skremmer kvinner: Hver femte kvinne opplever nå at de finner noe på mammografi, og så må kvinnene ta en vevsprøve. Dette skaper kreftangst hos friske kvinner.