Når forskeren blir fienden

Professor Michael Bretthauer ved Klinisk effektforskning publiserer denne uken en personlig historie i Annals of Internal Medicine, som handler om hvor utsatt, og noen ganger utstøtt, man kan bli ved å publisere upopulære resultater. Forskningens oppgave er å finne ut hva som faktisk fungerer. Forskning har ikke som mål å legitimere eksisterende praksis eller økonomiske interesser. Det er dessverre ikke alle enige om.

Av Anita Aalby
Publisert 3. jan. 2026
Bilde av Michael Bretthauer, UiO

Professor ved UiO, Michael Bretthauer. Foto: UiO.

“Oh, it’s you! The enemy!”

Slik ble professor Michael Bretthauer ved Klinisk effektforskning, Universitetet i Oslo, bemøtt i heisen våren 2025 av amerikanske kollegaer på vei for å høre ham snakke om screening for tarmkreft i USA. 

Bakgrunnen for utsagnet var at Bretthauer i 2022 publiserte den hittil eneste studien i verden, i det anerkjente tidsskriftet the New England Journal of Medicine, som undersøkte i hvor stor grad screening reduserer risikoen for å få tarmkreft, og risikoen for å dø av sykdommen. 

Big business

I Norge har vi nettopp innført screening for tarmkreft, og det er myndighetene, ved helseforetakene, som er ansvarlig for gjennomføringen. I USA er helse big business, og det er private helseaktører som "selger inn" screening til forsikringsselskapene som skal betale for dem. Interessekonfliktene er enkle å se, men for pasienter som blir fôret med informasjon om hvor farlig tarmkreft er, og hvor mye tryggere det er å få gjort en tarmkreftscreening, er bildet mer uklart. 

90 eller 30 prosent?

Det er rimelig å anta at helseaktørene i USA hadde solgt in screeningundersøkelsene som nødvendige og nyttige både for pasientene og samfunnet. I noen sammenhenger ble det oppgitt at å screene seg for tarmkreft ville redusere risikoen for å få sykdommen med hele 90 prosent. Bretthauers studie, en randomisert, kontrollert klinisk studie, fant at risikoen ble redusert med 30 prosent. Dette er bakgrunnen for utsagnet til medpassasjeren i heisen. Studien er i strid med vedtatte antagelser og etablerte sannheter, og ikke minst, i strid med fremtidig økonomisk gevinst. 

Sant = sant

Her kommer vi til kjernen. Skal forskning ha noen funksjon, må den nettopp søke sannheten, og ikke bare bekrefte det som passer oss best. Bretthauer opplevde å miste kollegaer innen feltet etter publiseringen av den første studien. I ettertid har det tvunget seg frem et mer nyansert bilde i flere miljøer, men Bretthauers historie bekrefter noe urovekkende i en bransje vi alle er avhengige av. Mange miljøer har sine egne metoder, sine egne etablerte sannheter og en skjønnsbasert tilnærming til egen fagutøvelse. Forskning skal utfordre dette, men dersom de som skal finne svarene for oss blir uglesett og utstøtt, har vi et problem. Et stort et.

Du kan lese Michael Bretthauers historie i Annals of Internal Medicine, og en artikkel i Dagens Medisin om opplevelsen.

Dette er artikkelen som opprørte hans amerikanske kollegaer.

Emneord: forskerrollen, fiende, fagmiljø
Publisert 3. jan. 2026 11:27 - Sist endret 8. jan. 2026 14:42