Etiske utfordringer i helsetjenesten blir stadig mer komplekse

Dette beskriver årsrapporten til prosjektet Etikk i helsetjenesten (EIH), et stort, viktig og varig nasjonalt FoU-arbeid ved Senter for medisinsk etikk (SME) ved UiO.

– Vårt inntrykk er at det er et økende behov for krevende prioriteringer og flere etiske utfordringer knyttet til manglende samhandling mellom ulike deler av helsejenestene, sier professor Reidar Pedersen, prosjektleder i EIH.

Etikk i helsetjenesten (EIH) har til formål å bidra til etikk-kompetanse, god håndtering av etiske utfordrende situasjoner og gode prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten, både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten og i samarbeidet mellom tjenestenivåene.

En hovedoppgave er å støtte helseforetak og kommuner med å utvikle systematisk etikkarbeid. Gjennom etikk-komiteer, etikkveiledere, etikkrefleksjonsgrupper, undervisning og formidling, når prosjektet ut til flere tusen ansatte i helsetjenesten hvert år, samt pasienter og pårørende, med etikk-kompetanse og verktøy for å håndtere vanskelige etiske utfordringer.

– Vi ser at behovet for denne type kompetanse og fagutvikling øker, blant annet fordi gapet mellom muligheter og tilgjengelige ressurser blir større, parallelt med at rettighetene har blitt flere, sier Pedersen.

Etikkarbeid trenger forutsigbare rammebetingelser

En viktig del av EIH-prosjektets arbeid er opplæring og veiledning til kliniske etikk-komiteer (KEK) /etikkråd og etikk-veiledere i helseforetakene og kommunene.

Den kliniske etikk-komiteen skal, ifølge spesialisthelsetjenesteloven, bidra til å øke helsepersonells kompetanse i å identifisere, analysere og avklare etiske verdispørsmål i forbindelse med pasientbehandling og ved prioritering av ressurser. Organiseringen av komiteene og de økonomiske rammene kan derimot variere stort, påpeker årsrapporten.

– Etikkarbeid trenger forutsigbare rammebetingelser, men flertallet av KEKene har ingen ansatte med dedikert tid til KEK-arbeidet eller for lite tid tilgjengelig. Det er ofte en klar sammenheng mellom avsatte ressurser og kvaliteten på etikk-arbeidet som blir gjennomført. Det er også en utfordring at KEK mange steder ikke er godt nok kjent for de ansatte selv om KEKene prøver å gjøre arbeidet bedre kjent, sier Pedersen.

En annen utfordring som årsrapporten til EIH påpeker, er hvordan etikk-arbeidet som foregår i kommunene varierer mye. Det er f.eks. kun et fåtall kommuner som har etikk-komite eller etikkråd. Til gjengjeld er det mer vanlig med lokale etikkrefleksjonsgrupper i kommunene. SME har i den forbindelse et tett samarbeid med KS om etisk kompetanseheving og oppfølging av etikkveiledere og arbeid med etikkrefleksjonsgrupper. Det er imidlertid store variasjoner i hvilken grad kommunene har implementert også denne type systematisk etikk-arbeid.

Prosjektet får mange forespørsler fra helseforetak og kommuner om å bidra på fagdager og seminarer som omhandler etikkarbeid generelt, inkludert systematisk etikk-refleksjon. Temaene som helseforetak og kommunene ønsker undervisning om eller veiledning på, har de siste året spesielt handlet om pårørendesamarbeid, prioriteringsetikk, tvang og vurdering av samtykkekompetanse, og etikk ved livets slutt, forteller Pedersen.

Ifølge årsrapporten går mange av sakene på tvers av spesialisthelsetjenesten og den kommunale helsetjenesten. Dette gjelder særlig i saker der pasienten samtidig har alvorlig somatisk sykdom eller skade og psykiatrisk lidelse og/eller ruslidelse.

– En utfordring som går igjen, er at de ulike delene av helsetjenestene ikke klarer å samhandle godt for å hjelpe pasienten. Det står ikke alltid på vilje til samarbeid. Andre faktorer som organisatoriske forhold, geografiske avstander, ulik kompetanse og komplisert og ulikt lovverk kan være minst like viktig, sier Pedersen.