Aktuelle saker

Senter for medisinsk etikk og Etikksatsingen i KS har utarbeidet et nytt verktøy for etisk refleksjon i prioriteringsspørsmål.

Etiske utfordringer i helsetjenesten knyttet til livets slutt, bruk av tvang, informasjon og taushetsplikt oppleves som særlig etisk krevende.

Forhåndssamtaler gir pasienten en stemme i viktige beslutninger. Men hvordan skal de tas i bruk? Og hvilken betydning kan slike samtaler ha? Dette var tema for sluttkonferansen for prosjektet Forhåndssamtaler for alvorlig syke hjemmeboende eldre.

Ansatte i hjemmesykepleien setter pasienten foran systemet, også når de går på bekostning av den ansatte selv.

Kunstig intelligens (KI) vil forbedre diagnostikk, behandling og pasientomsorg. KI gir oss også etiske utfordringer og kan virke skremmende. Hvordan kan vi bruke teknologien på en god måte?

Debatten om dødshjelp kommer jevnlig opp. Hvilke moralske grunner har vi til å ta liv av et menneske som ønsker å dø?

Med prestisjefylt ERC Starting Grant fra EU er Carl Tollef Solbergs ETHME-prosjekt nå i gang og han jobber med å forsterke laget.

Alvorlig kreftsykdom utgjør en eksistensiell trussel mot alle sider av livet og kan føre til lidelse, usikkerhet og tap av kontroll.

UiO-forskere bak forsknings- og implementeringsprosjektet Bedre Pårørendesamarbeid ønsker at nasjonale retningslinjer for samarbeid med pårørende til mennesker med alvorlige psykoselidelser i større grad skal tas i bruk ute i helsetjenesten.

Det prestisjefylte stipendet skal blant annet brukes til å bygge bro mellom filosofien og epidemiologien når det kommer til evaluering av dødsfall.

Solberg, som er ansatt som førsteamanuensis ved Sener for medisinsk etikk, er ett av ti nye medlemmer i AYF. Medlemskapet vil vare i fire år frem til oktober 2027.

Tilgang Afrika 2 vil bli koordinert fra Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, og mottar 600.000 euro i støtte fra Horisont Europa.

Forskere ved Senter for medisinsk etikk har undersøkt betydningen av systematisk pårørendesamarbeid for pasienter med psykoselidelser.

Støtten var sterkest ved legeassistert selvmord for pasienter med dødelig sykdom og kort forventet levetid.

Åtte av ti nordmenn tror at pårørende har ansvar for avgjørelser om livsforlengende behandling, når pasientene ikke kan ta beslutninger selv. Det stemmer ikke.

Det nye masterprogrammet ved Det medisinske fakultet starter opp høsten 2023, og har fått god respons, med totalt 5,3 førstevalgssøkere per studieplass.

Samfunnet trenger kunnskap om hvordan vi kan iverksette og gjennomføre folkehelsetiltak, og om hvilke tiltak som er effektive og rettferdige.

– Studieretningen innen folkehelsearbeid og bærekraftige helsetjenester er ideell for deg som ønsker å jobbe overordnet og strategisk med de store folkehelseutfordringene i samfunnet, sier Opheim.

Forskningsprosjektet «Bedre Pårørendesamarbeid» viser at systematisk pårørendesamarbeid ikke er godt nok implementert i helsetjenesten, og hva som kan gjøres for å forbedre situasjonen. Nå henviser statlig rapport til resultater fra prosjektet.

Masterprogrammet i folkehelsevitenskap og epidemiologi er et av få masterprogrammer i Norge som tilbyr et eget emne i folkehelseetikk.

Prosjektet skal koordineres fra Universitetet i Oslo, av professor Rosemarie de La Cruz Bernabe ved Senter for medisinsk etikk.

Kristiane Myckland Hansson og Morten Magelssen ved Senter for medisinsk etikk mottar totalt 5,2 millioner kroner i støtte fra Stiftelsen Dam til nye forskningsprosjekter.

Studie bidrar til ny kunnskap om hva som hemmer og fremmer samarbeid med pårørende i behandling av personer med alvorlige psykiske lidelser.

Rosemarie de La Cruz Bernabe, professor ved Senter for medisinsk etikk mottar 11 999 000 kroner til prosjektet Pandemic Ethics. Les hennes tips til forskere som skal søke støtte. 

Senter for Medisinsk etikk og fakultetet har signert en ny samarbeidsavtale, en Memorandum of Understanding (MOU), som formaliserer deres etikk-samarbeid med FERCAP og de tre thailandske medisinske fakultetene.