Hvert år tar rundt 650 personer i Norge sitt eget liv. Nesten halvparten av disse skjer blant personer som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenester for psykisk helse og rus det siste året.
En ny rapport kommer nå med mer kunnskap om denne gruppen. Den presenterer også data om pasienter som har dødd i selvmord under døgnopphold i psykisk helsevern for voksne.
– Det er kjent fra før at også tiden under innleggelse er en høyrisikoperiode for selvmord. Vi har derfor for første gang i Norge skaffet en oversikt over dette og rapporterer det i en egen del av rapporten. I perioden 2010-2020 gjaldt det totalt 268 pasienter, sier Fredrik A. Walby, forsker og psykologspesialist ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF).
Han er leder for Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, som står bak rapporten.
Risiko versus nytte
Nesten halvparten av de som døder under døgnopphold var innlagt på et distriktspsykiatrisk senter (DPS).
– For å forebygge selvmord under døgnopphold, er det viktig å sørge for døgnbehandling på rett nivå. Man må altså vurdere om DPS-nivået er sikkert nok for en pasient med alvorlig depresjon, eller om pasienten bør flyttes til et sykehus, sier Walby.
Flertallet som dør under døgnopphold velger voldsomme metoder som henging eller kvelning, noe som innebærer at mulige hengningspunkter bør fjernes.
63 prosent av dødsfallene under døgnopphold skjedde når pasienten var ute av enheten vedkommende var innlagt på. De fleste var på permisjon. Ifølge rapporten må risikoen derfor vurderes opp mot nytten i spørsmål om hvor vidt pasienten kan få gå ut alene eller få innvilget permisjon.
Generelt ble risikoen for selvmord ved siste kontakt vurdert som lav for de som til slutt tok livet sitt. Dette gjaldt både pasienter på døgnopphold og de som fikk poliklinisk behandling.
De færreste hadde en kriseplan
Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling har gitt ut sju rapporter totalt, og dette er andre rapport som inkluderer data fra kartleggingsskjema utfylt av behandlere i helseforetakene.
Rapporten har også flere andre funn som gjelder generelt, ikke bare for de som døde under døgnopphold. Blant annet kommer det fram at:
- mer enn halvparten av personene som hadde kontakt med psykisk helsevern for voksne det siste året før de døde i selvmord, hadde en psykiatrisk sykehistorie som hadde vart i over 5 år.
- over halvparten hadde en historie med villet egenskade og et kjent problem med bruk av rusmidler.
- én av fire uteble fra den siste avtalen før dødsfallet.
- bare 28 prosent hadde fått utarbeidet en kriseplan.
- forekomsten av helsemessige og sosiale belastninger var høyest blant personer i kontakt med tverrfaglig spesialisert rusbehandling og blant de som døde under døgnopphold.
Rapporten kommer med en rekke forslag til tiltak. Blant disse er en sikring av et tilstrekkelig behandlingstilbud og en oppmerksomhet mot pasienter med omfattende og langvarige psykososiale belastninger.
Les flere anbefalinger i rapporten.