Med dødshjelp menes i denne forbindelse assistert selvmord eller eutanasi; begrepet omfatter ikke behandlingsbegrensning, som betyr å avslutte eller avstå fra livsforlengende behandling. Hittil har de fleste politiske partier og profesjonsforeninger inntatt en meget restriktiv holdning til dødshjelp, men det er ingen mangel på stemmer som argumenterer for legalisering i en eller annen form.
Vi må innse at man kan engasjere seg i den økende debatten om dødshjelp med svært forskjellige utgangspunkt. Mange henter sitt engasjement fra ønsket om å redusere langvarig lidelse hos mennesker med alvorlige og smertefulle sykdommer med små utsikter til helbredelse. Da er engasjementet også ofte stort for å overlate beslutningen om å velge dødshjelp til pasienten selv. Andre stemmer i debatten er leger og annet helsepersonell som argumenterer fra sitt ståsted og sin forpliktelse til å redde – ikke ta – liv.
Vi må innse at man kan engasjere seg i den økende debatten om dødshjelp med
svært forskjellige utgangspunkt.
Vi vil hevde at suicidologien, med dens kunnskaper om hva som beveger mennesker til å ønske å dø, har mye å bidra med i dødshjelpdebatten. Fra et suicidologisk perspektiv virker problemanalysene som ofte framkommer i dødshjelpdebatten, som
noe forenklende. For eksempel virker det som om man sterkt undervurderer det komplekse og ofte ubevisste samspillet mellom pasient og lege eller mellom pasient og andre familiemedlemmer når spørsmålet om dødshjelp reises.
Ønsket om å dø er ofte ambivalent og påvirkes i høy grad av andres innstilling og deres villighet eller evne til å hjelpe. Ønsket om å dø kan også i høy grad være påvirket av en psykisk lidelse, som depresjon, altså en lidelse som ofte kan behandles
og reduseres. Da er det ekstra problematisk at et økende antall personer får innvilget dødshjelp på grunnlag av psykiske lidelser som de opplever å ikke å ha fått effektiv hjelp for (Mehlum et al., 2020).
Dette nummeret av Suicidologi er i hovedsak viet temaet dødshjelp gjennom artikkelstoff og intervjuer med fagfolk og representanter for
politiske partier. Vi innser at temaet er komplekst, men har søkt å få fram mest mulig av faglige premisser som kan danne grunnlag for refleksjon og debatt.
Vi håper våre lesere vil være enige i at det er fruktbart å betrakte dødshjelpproblematikken også sett fra en suicidologisk synsvinkel.
God lesning!
Les alle artiklene i tidsskriftet Suicidologi, nummer 3, 2024