Seminaret som ble arrangert på Verdensdagen for selvmordsforebygging handlet om bruker-, etterlatte- og pårørendemedvirkning i selvmordsforskning.
Tema for seminaret var forventninger, erfaringer og hvordan man kan øke både omfanget og relevansen av brukermedvirkning i norsk selvmordsforskning.
Mange innlegg framhevet betydningen av brukermedvirkning fra prosjektstart.
Ikke minst ble betydningen av å stille relevante spørsmål i startfasen av et forskningsprosjekt løftet fram. Hva skal man forske på, hva er egentlig de viktige spørsmålene?
- Selvmordsforskning er helt nødvendig for at vi skal nå lengre i å redusere tallene, sa Lars Mehlum i sitt innlegg. - Men du kan ikke vite ting uten å ha med brukerne. Forskning og erfaring er et tospann, og vi ønsker å jobbe mer systematisk med dette. Opplevelse og eksistensiell erfaring er avgjørende for forskningen på vårt fagfelt, og styrker den, sa han.
Kristin Bjordal (Helse Sør-Øst/OUS/UiO) og Ingrid Fjeldheim Bånerud (OUS) fortalte om krav til brukermedvirkning i forskning. Kreftforsker Bjordal påpekte at forskere noen ganger må tvinges til å ta inn brukermedvirkning i forskningsprosjektene og oppleve hva det er.
Brukermedvirkning skal være med i hver enkelt arbeidspakke i et forskningsprosjekt, påpekte hun videre, det må settes av penger til det, eller forklares hvordan det skal skaffes midler.
De to fortalte at brukermedvirkning i helse- og omsorgsforskningen har økt mye siden 2014, ifølge monitoren HelseOmsorg21. Det har vært en kamp for å snu dette - og for å sikre at medvirkning ikke er alibi, men realitet.
I et innlegg om brukermedvirkning i doktorgradsarbeid, beskrev stipendiat Martin Myhre fra NSSF medvirkning som både verdi og krav. For å få brukermedvirkning til var det i følge ham noen suksesskriterier; samarbeid over tid med flere aktører, planlegge for brukermedvirkning fra planleggingsfasen, tydelighet på formålet med medvirkningen, oppstartsmøter for å bli kjent/utveksle informasjon, gi deltakerne nok info og legge opp til dialog og diskusjon. Han fremhevet også tilrettelegging som gjør det enkelt å medvirke.
Anne-Grethe Terjesen i Pårørendealliansen oppfordret forskere til å være konkrete når de tar kontakt, å avklare hvorfor forskerne ønsker pårørende inn i prosjektet, hvordan de skal jobbe, samt å avklare forventninger, pårørendes rolle, tidsforbruk og arbeidsform. Hun oppfordret også til å foreslå et formøte med pårørenderepresentanten.
Ett annet innlegg ble holdt av Bjørn Såtvedt i brukerorganisasjonen A-larm. Såtvedt har vært med å evaluere prosjektsøknader til Stiftelsen Damm. Han fortalte at det er veldig stor variasjon i hvor seriøst man jobber med brukermedvirkning. Når brukerutvalg skal gi søknadene en skår, ser man både på forskningsdesign og hvordan kunnskapen tolkes og formidles. Ofte blir det tydelig at brukere fortsatt er et alibi, forklarte han.
Det brede programmet rommet både eksempler på samarbeid som fungerer og hva som hindrer reell brukermedvirkning i forskning. Se program
Presentasjoner
- Kristin Bjordal og Ingrid Fjeldheim Bånerud: Krav og forventninger til brukermedvirkning i helseforskning - søknad, finansiering og gjennomføring av forskningsprosjekter
- Anne-Grethe Terjesen: Pårørendemedvirkning i forskning
- Fredrik Walby: Noen få ord om utfordringer med bruker- /etterlatte- /pårørendemedvirkning i selvmordsforskning
- Martin Myhre: Brukermedvirkning i selvmordsforskning - et praktisk eksempel
NSSF og erfaringspanelet arrangerte seminaret i samarbeid med Landsforeningen for pårørende i psykisk helsevern, Mental Helse, LEVE, Pårørendealliansen og A-larm.