Fra smerteforskning til selvmordsforebygging
Christine Mohn er utdannet psykolog og har doktorgrad innen smerteforskning. Etter doktorgraden begynte hun å forske på nevropsykologisk funksjon ved psykiske lidelser, og gjennomførte blant annet et postdoktorprosjekt om kognitive effekter av ECT-behandling ved depresjonslidelser.
Før hun kom til Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging jobbet hun i fem år ved NORMENT med nevropsykologiske utredninger ved alvorlige psykiske lidelser. Hun er fortsatt involvert i flere forskningsprosjekter knyttet til psykosefeltet.
Hvordan når man mennesker som ikke ber om hjelp?
Ved NSSF arbeider Mohn primært med befolkningsrettede tiltak for å forebygge selvmord. Bakgrunnen for arbeidet er at en betydelig andel av dem som dør i selvmord, ikke har vært i kontakt med primær- eller spesialisthelsetjenesten i månedene før dødsfallet.
Gjennom opplysningskampanjer ønsker forskerne å motivere mennesker med selvmordstanker til å søke hjelp – enten hos fastlege eller andre hjelpetjenester. Kampanjene har også hatt som mål å gjøre pårørende, venner og andre tryggere på å ta kontakt med personer de er bekymret for.
De siste årene har NSSF gjennomført befolkningsrettede mediekampanjer i alle norske helseregioner. Kampanjene har blant annet hatt fokus på kunnskap om selvmord, psykiske helseplager og hvor man kan få hjelp.
Hva viser forskningen?
Før og etter kampanjene undersøker forskerne holdninger i befolkningen til selvmord, psykiske plager og hjelpsøking. De siste årene har arbeidet resultert i flere vitenskapelige artikler, samtidig som nye studier fortsatt analyseres og publiseres.
Når alle respondentene analyseres samlet, finner forskerne relativt små endringer i holdninger etter kampanjene. Samtidig viser undersøkelsene at kunnskapen om psykisk helse og selvmord generelt er høy i befolkningen.
Forskergruppen er derfor nå særlig opptatt av undergrupper som i utgangspunktet har lav motivasjon for å søke hjelp – fordi det er disse gruppene kampanjene først og fremst forsøker å nå.
– Vi har store mengder data fra disse holdningsundersøkelsene, og arbeidet med å analysere dem vil ta mye tid fremover, sier Mohn.
Fra holdninger til handling
På kort sikt ønsker forskerne at kampanjene skal gjøre folk bedre i stand til å identifisere egne og andres selvmordstanker, styrke holdninger som fremmer hjelpsøking og redusere barrierer mot å be om hjelp.
På lengre sikt er målet å undersøke om kampanjene faktisk påvirker atferd. Det kan for eksempel være flere henvendelser til fastleger om selvmordstanker eller flere henvisninger til behandling for depresjon og andre psykiske lidelser.
Fem år med norske holdningsdata
NSSF gjennomfører også årlige befolkningsundersøkelser om holdninger til selvmord i samarbeid med Helsedirektoratet.
Forskerne analyserer nå datasett fra de siste fem årene for å undersøke mulige endringer over tid. Et sentralt spørsmål er om covid-19-pandemien har påvirket befolkningens holdninger til selvmord og relaterte psykiske helseplager.
Nye digitale verktøy og videre forskning
Som del av det nasjonale selvmordsforebyggende arbeidet har NSSF ansvar for implementeringen av det digitale selvhjelpsverktøyet iFightDepression (iFD), som er utviklet i Tyskland og brukes i flere europeiske land.
Verktøyet er allerede tatt i bruk i hele Norge, men effekten er ennå ikke undersøkt i norsk sammenheng. Nå planlegger forskerne en randomisert kontrollert studie for å undersøke hvordan verktøyet fungerer her i landet.