Forskning øker kunnskapen om selvmord i rusbehandling

Personer med rusmiddellidelser har økt risiko for selvmord. Funnene i en doktoravhandling kan bidra til å styrke forebyggingen.

mann som smiler med bygate og biler i bakgrunnen

Martin Myhre forsker på selvmord blant mennesker som er i rusbehandling. Foto: Silje Pileberg

Av Silje Pileberg
Publisert 4. nov. 2026

Det har lenge vært kjent at rusproblemer er en viktig risikofaktor for selvmord. Likevel mangler vi gode, forebyggende tiltak, ifølge Martin Øverlien Myhre, seniorrådgiver ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging.

Han står bak en doktorgrad om selvmord blant personer med rusmiddellidelser. 

– Rusbehandling redder liv i dag, men vi trenger mer kunnskap om hvilken behandling som er den beste, sier han.

I forskningen har han funnet at 14,5 prosent av alle selvmord i Norge i perioden 2010–2021 skjedde hos personer med en rusmiddellidelse, som hadde vært i kontakt med psykisk helsevern eller rusbehandling siste året. Nesten halvparten av dem som døde i selvmord i denne gruppen, hadde et behandlingsforløp som bare varte noen få uker.

Mange hadde psykiske problemer 

Det var også slik at de fleste døde bare få uker etter at de hadde hatt kontakt med psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling. 

Særlig gjaldt dette pasienter med såkalte ROP-lidelser, noe som betyr at pasienten har en rusmiddellidelse og en psykisk lidelse samtidig.

– Dette er en stor og viktig gruppe som vi nå vet litt mer om. Den kunnskapen kan peke oss i riktig retning for å utvikle forebyggende tiltak, sier Myhre.

Mener at behandling må være lett tilgjengelig 

Han kommer med følgende anbefalinger basert på funnene i doktorgraden: 

  • Det bør jobbes for å forebygge tidlig drop-out fra behandling. 
  • Når behandlingen er avsluttet, må veien tilbake oppleves kort. Informasjon om hvor du kan henvende deg, bør være lett tilgjengelig. 
  • Alle pasienter bør følges opp innen 72 timer etter utskrivelse fra døgnenhet. Dette er nå en del av den nasjonale faglige retningslinjen for selvmordsforebygging i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

– Det er mye vi ikke vet. For eksempel kan vi ikke slå fast at et kort behandlingsforløp henger sammen med økt risiko. Men vi ser at 44 prosent av de med rusmiddellidelser som dør i selvmord, bare har hatt kortvarig kontakt med helsevesenet, sier Myhre.

Han fant også at rundt halvparten av pasientene som tok sitt eget liv, tidligere hadde skadet seg selv.

Flere hadde hatt selvmordstanker ved siste kontakt med helsetjenesten. Andre faktorer som så ut til å henge sammen med økt risiko, var personlighetsforstyrrelse, en historie med voldelig atferd og mer enn to innleggelser siste året. 

– Ulike problemer bør behandles samtidig 

Myhre peker på at det trengs et helhetlig behandlingstilbud, der pasientens problemer blir behandlet samtidig og ikke hver for seg. Riksrevisjonen avdekket i 2025 alvorlige mangler i helse- og velferdstjenestene for personer med ROP-lidelser. Noe av det som ble trukket fram, var manglende samhandling mellom tjenester. 

– Rusproblemer og psykiske lidelser henger gjerne sammen og bør i større grad enn i dag behandles samtidig, såkalt integrert behandling. Hvis pasienten har skadet seg eller har selvmordstanker, bør også det integreres, sier Myhre. 

Avhandlingen bygger på data fra Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Denne saken er tidligere publisert i Suicidologi 1 - 2026 

Publisert 4. nov. 2026 15:57 - Sist endret 4. nov. 2026 16:04