Hva driver effekter?
Professor og senterleder Lars Mehlum, MD, PhD, ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF), og postdoktor Iselin S. Dibaj (NSSF), har nettopp publisert artikkelen “Effective Treatment of Adolescents With Suicidal and Self-Harming Behaviors: What are the Knowledge Gaps?” i Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry. Behandlingsforskning er en sentral del av senterets aktivitet, og artikkelen oppsummerer status på feltet.
Tiltak
De siste 10–20 årene har randomiserte kontrollerte studier vist at flere tiltak reduserer suicidalitet og selvskading mer enn tradisjonell behandling. Dialektisk atferdsterapi (DBT) er den behandlingen som hittil har best dokumentert effekt. Behandlinger som inkluderer familieintervensjon, trening i følelsesregulering og tiltak mot håpløshet er assosiert med bedre resultater. Samtidig er kunnskapen om endringsmekanismer begrenset. De fleste studier er ikke designet for å forklare hva som driver effekter og endringer, og mer avanserte metoder er fortsatt lite brukt. Bedre innsikt kan bidra til mer treffsikker behandling og redusert frafall.
Kunnskapshull
Artikkelen peker også på kunnskapshull om hvem behandlingen virker best for. Gutter er underrepresentert i behandlingsstudier, til tross for at de har høyere selvmordsrisiko. Det er også uklart hvordan medikamentbruk påvirker behandlingsforløp til tross for at mange ungdommer med suicidalitet og selvskading får foreskrevet medikamenter.
Mehlum og Dibaj understreker at det fortsatt er uavklart om behandling som reduserer selvskading også forebygger selvmord. Konklusjonen er at feltet har gjort betydelige fremskritt, men at videre utvikling avhenger av bedre forståelse av hvordan behandling virker, for hvem – og under hvilke betingelser.