English version of this page

Forskning på selvmord og selvskading

Selvskading og selvmordsforsøk i Norge: Tallene er sterkt underrapportert

Bildet kan inneholde: landbil, kjøretøy, motorkjøretøy, bil, transportmiddel.
Mennesker som har skadet seg selv, enten med eller uten en intensjon om selvmord, trenger tett oppfølging i tiden etterpå. Foto: Colourbox

Mange tilfeller av selvskading og selvmordsforsøk blir aldri registrert ved norske akuttmottak. Et bedre system kan spare liv, mener professor Ping Qin. Mange som skader seg selv, gjør det flere ganger. Noen ender med å ta sitt eget liv. Likevel finnes det ingen rutinemessig registrering av disse pasientene når de kommer til et akuttmottak. – Selv om vi har sett en liten bedring i registreringen i Norge, virker det fortsatt tilfeldig hvem som blir registrert og hvem som ikke blir det. Dette betyr noe for hvilken oppfølging de får etterpå, sier Qin. 

Suicidologien er en tverrfaglig vitenskap, og det er bred enighet om at suicidal atferd og selvskading kan forklares utifra flere synsvinkler: biologiske/genetiske faktorer, psykiske lidelse, kognitive/atferdsmessige ferdigheter, negative livshendelser samt samfunnsmessige og kulturelle forhold. 

NSSF forsker på ulike temaer, blant annet:

  • Ungdom, selvskading og suicidalitet
  • Oppfølging av selvmordsforsøkere
  • Risikofaktorer for suicidal atferd blant pasienter i behandling for psykiske lidelser

Forskning på selvmord og selvskading

Hvorfor velger noen å skade seg selv eller ta sitt eget liv? Suicidal atferd og selvskading uten suicidal intensjon har mange og sammensatte årsaker. Ingen enkeltstående teori eller forskningsmetode kan alene gi alle svarene.

Bildet kan inneholde: Ansikt, Øyenbryn, Øyevipper, Purple, Øye.