Kriminalitet forut for behandling
Vi ser at over halvparten av pasientene som gikk inn i døgn- eller LAR-behandling var kriminelt aktive det siste halvåret før behandling. I hovedsak dreide det seg om kriminalitet som gir inntekt, altså vinningskriminalitet. Også narkotikakriminalitet (ikke inkludert bruk og besittelse) var nokså vanlig. Volds- og trafikkriminalitet var mer vanlig i denne gruppen som begynte i rusbehandling enn i den generelle befolkningen.
Bruk av amfetamin
De som hadde utført kriminalitet brukte mer amfetaminer, og var i større grad blandingsmisbrukere. Denne typen rusbruk kan forklare en mer ukontrollert eller kriminell adferd, men kan også tyde på et behov for større inntekt for å finansiere rusbruken. Noen deltagere kan ha brukt rusmidler for å stålsette seg til å utføre kriminalitet, eller for å roe ned eller døyve samvittigheten i etterkant av handlingene.
Viktig med gode sosiale nettverk
Kriminell aktivitet hang også sammen med rusbrukende sosialt nettverk, og lav selvkontroll. Dette forteller oss at fokus på rusfrie nettverk og opptrening av selvkontroll (spesielt impulskontroll og planlegging) ikke bare kan være gunstig for utfallet av rusbehandlingen, men at det i tillegg kan være viktige virkemidler for å forebygge kriminalitet. Dette er faktorer som nok allerede er integrert i rusbehandling, men som kunne vært mer systematisert og burde evalueres for å sikre effektiviteten av tiltakene.
Døgnbehandlingsinstitusjonene har nok en særskilt utfordring når det gjelder kriminell adferd – deres pasienter hadde en høyere forekomst av kriminalitet sammenlignet med LAR-pasientene. Pasientene som startet døgnbehandling rapporterte også i større grad amfetaminbruk.