English version of this page

Masterprogrammer for fremtidens helsetjeneste

Studieprogrammene skal utdanne fremtidig helsepersonell med nødvendig kompetanse for å dekke fremtidige behov. Fakultetet har møtt arbeidsgivere og hørt hva de ønsker seg.

Engasjerte innlegg på seminar om hvordan studiene kan fylle behovene i fremtidens helsetjeneste. Øverst til venstre: Kristin Heggen og Nina Vøllestad innleder. Øverst i midten: Tiril Seppola Reed, studentrepresentant. Øverst til høyre: Ingrid Middelthon, HOD. Midten: Grethe Solvang (OUS). Midten til høyre: Torunn Wibe, Sykehjemsetaten. Nederst til høyre: Gro Tangen, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Foto: Kristin Ellefsen, UiO. Kollage: Silje Kile Rosseland, UiO.

Studiedekan Kristin Heggen og instituttleder Nina K. Vøllestad ønsket representanter for fremtidige arbeidsgivere velkommen til seminar onsdag 17. januar. Formålet med seminaret var å få innspill til hvilken kompetanse det er behov for ute på jobb.

Institutt for helse og samfunn administrerer syv masterprogram per i dag, og disse deler man i tre typer:

  1. Forsknings-/fagutviklingsrettet: International Community Health, Interdisiplinær helseforskning og Sykepleievitenskap
  2. Erfaringsbasert: Helseadministrasjon og Avansert geriatrisk sykepleie
  3. Yrkesrettet: European Master in Health Economics and management og Health Economics, Policy and Management

Det er først og fremst med de forsknings-/fagutviklingsrettede studiene man ser at det må gjøres større endringer. Nina K. Vøllestad skisserte innledningsvis følgende stikkord som et grunnlag for diskusjon på seminaret:

  1. Brukerinvolvering, samhandling og team
  2. Helseteknologisk utvikling – eHelse og digitalisering
  3. Samfunn og tjenester i endring
  4. Globalisering og bærekraftsmålene
  5. Prioriteringsbehov
  6. Kontinuerlig læring
  7. Kunnskap i bruk

Samspill og kontinuerlig utvikling

Ingrid Middelton (Helsedirektoratet) understreket Regjeringens og Stortingets fokus på samspill i sitt innlegg på seminaret. KD og HOD samarbeider tett. Deres virkemidler er på overordnet plan gjennom f.eks. stortingsmeldinger, forskrifter og overordnede føringer. 

Signalene fra departementet er tydelige på at utdanningsinstitusjonene må ha dialog med arbeidsgiverne. Det forventes at undervisningsinstitusjonene hele tiden følger med og tenker fremover. Ved kontinuerlig dialog og samhandling i sektoren, kan man utvikle studiene underveis. Slik sørger man for å svare på behovene for kompetanse i samfunnet. Samarbeidet i sektoren må dokumenteres og markedsføres.

Middelton understreket også betydningen av kompetanse om rus og vold, som er det eneste spesielt definerte fagfeltet som trekkes frem.

Hva ønsker arbeidsgiverne?

Innspillene fra arbeidsgiverne var ganske unisone. Det ble påpekt at evnen til å kunne jobbe godt i tverrfaglige team blir mer og mer viktig:

– Det kan høres banalt ut, men å kunne jobbe godt i team er urolig viktig i praksis, sa Grethe Solvang (OUS) i sitt innlegg. – Sengeposter og poliklinikker endres. Dette setter større krav til kompetanse i teamet. 

Ved Solvangs avdeling har de gjort grep for å gi de ansatte karrieremuligheter. For øyeblikket har de fire masterløp i avansert geriatrisk sykepleie ved avdelingen. Dette har ført til redusert "turnover". De evaluerer opp mot kvalitet ved å se på brukertilfredshet og kosteffektivitet.

De ansatte i et team har ulike strategier og faglige perspektiv. Ved å gjennomføre prosjekt i masterutdanningene får studentene konkret erfaring med deltakelse i større forskningsprosjekt. Dette er nyttig for deres fremtidige arbeidsgivere.

Mange la vekt på at studenter bør gjennomføre relevante prosjekter i løpet av studietiden. Studentene bør med fordel gis mulighet til å bringe denne kompetansen ut til arbeidsplassene etter endt studie.

Det er en mangel på akademisk forankring i primærhelsetjenesten. Ved å få til en tettere samhandling med UiO og primærhelsetjenesten kan studentenes prosjekter bli mer relevante også her.

En idé som kom opp i løpet av diskusjonene var at det hadde vært veldig nyttig om man kunne fått på plass et torg for relevante masterprosjekter. 

Økt fokus på problemstillinger knyttet til digitalisering var også et gjentagende tema som ble lansert allerede innledningsvis av Nina K. Vøllestad.

Hva ønsker studentene?

Tidligere MSU-leder og student ved Helseledelse og helseøkonomi, Tiril Seppola Reed, representerte studentene med et engasjert innlegg på seminaret. Hun ønsker seg et fremtidsrettet og levende studie. Undervisningen bør være forskningsnær med rom for innovasjon og gi studentene nyttige verktøy de kan bruke i fremtiden. 

Reed så for seg at idealstudieprogrammene har gode tverrfaglige grunnemner. I tillegg bør det også gis mulighet for spesialisering ved noen fag og emner som kan utvikles kontinuerlig og underveis i studieløpet, istedenfor at all endring skjer ved fem eller ti års revisjoner.

Veien videre

Økt samhandling med sektoren er veien å gå. MED-fakultetet vil innkalle til flere slike møter i fremtiden. Arbeidsgruppene som jobber med revisjon av studiene ved Institutt for helse og samfunn vil ta innspillene fra seminaret med seg i arbeidet med revisjonen av studietilbudet.

    Av Silje M. Kile Rosseland
    Publisert 24. jan. 2018 09:03 - Sist endret 29. jan. 2018 10:57