- Vi trenger flere plasser på medisinutdanningen

- Vi kan legge til rette for mange av disse i Oslo. Plassene bør bygges på dagens medisinstudier, framfor å starte helt forfra på andre universiteter, sier Ivar Gladhaug, dekan ved Det medisinske fakultet, Universitet i Oslo i en kommentar til Grimstad-utvalgets rapport.

bilde av Domus Medica

Det medisinske fakultet legger gjerne til rette for flere studenter på medisinstudiet Oslo. Foto: UiO/Anders Lien

- Det er viktig å understreke at en økning i antall plasser må komme med tilstrekkelig finansiering og en realistisk tidshorisont, sier Gladhaug. 

Les også: UiO-rektor Stølen er sterkt kritisk til flere og nye medisinutdanninger

25. september kom Grimstadutvalget med sin rapport der hovedanbefalingen er at man øker med 440 studieplasser på medisinutdanningen i Norge.

- Norge bør selv kunne utdanne de legene landet trenger for å sikre et bærekraftig helsevesen. Vi støtter bakgrunnen for forslagene i rapporten. Denne omstillingen krever økt finansiering til å ansette nye vitenskapelig og administrativt ansatte, lokaler for undervisning og gode avtaler om praksisplasser og samarbeid med sykehusene og primærhelsetjenesten, samt økt basisfinansiering til forsvarlig drift, sier Gladhaug.

UiO utdanner i dag om lag en tredjedel av medisinstudentene i Norge. Det er bygget på undervisning ved universitetet, men mye av utdanningen skjer også i sykehusene og primærhelsetjenesten.  

Norge bør selv kunne utdanne de legene landet trenger for å sikre et bærekraftig helsevesen. Vi støtter bakgrunnen for forslagene i rapporten.

- Vi har allerede begynt å snakke om utvidete og nye samarbeidsavtaler med ulike instanser i helsevesenet. Det er viktig at vi kan bygge på eksisterende gode relasjoner. For å realisere økning av studieplasser trengs god planlegging, dette gir at utvidet opptak ikke kan komme før om noen år. Hvis finansiering og tidshorisonten ikke er tilstrekkelig, vil tiltaket virke mot sin hensikt og gjøre norsk helsevesen dårligere rustet til å møte fremtidens utfordringer, ikke bedre.

Utvidelse av studiet innenfor nåværende konsept har tydelige begrensninger i form av auditoriekapasitet, en allerede overfylt timeplan og bruk av smågruppeundervisning.

- tillegg til undervisere, lokaler og praksisplasser vil det kreve store endringer i organiseringen av studiet, inkludert undervisnings- og eksamensformer. Videre må vi ta i bruk nye pedagogiske metoder og foreta en prioritering mellom hvilke kurs eller deler av kurs som skal inneholde praktisk laboratoriearbeid og hva som kan undervises ved hjelp av digitale læringsressurser. Dette krever også både ressurser og tid, sier Gladhaug.

- Vi støtter også Universitetet i Bergens forslag om vestlandslegen. Denne modellen bygger på det eksisterende studiet i Bergen. Legestudentene tar de tre første årene der og så de tre siste årene på et av de forskjellige sykehusene på Vestlandet. Det vil være til beste for studentenes læring og det mest kostnadseffektive siden det bygger på kompetanse og strukturer som er bygget opp over lang tid. Vi har også tidligere uttrykt bekymring mot å etablere en helt ny medisinutdanning i Stavanger siden vi antar dette vil bli uforholdsmessig kostnadskrevende, avslutter Gladhaug.

Bakgrunn for rapporten

Kunnskapsdepartementet satte i 2018 ned et utvalg som skulle utrede mulighetene for å utdanne flere leger i Norge.

Rapporten blir nå overlevert Kunnskapsdepartementet, og skal deretter ut på høring. Utvalgets anbefaling er at antall studieplasser i medisin økes betydelig, med 440 studieplasser i året.

Les også kronikken utvalgsleder Hilde Grimstad skrev i Aftenposten ved overlevering av rapporten. 

Emneord: Grimestad, Grimestad-utvalget, medisinutdanning
Publisert 26. sep. 2019 12:54 - Sist endret 27. sep. 2019 16:44