Over 42 millioner til kreftforskning ved MED

Kreftforeningen tildeler forskningsmidler til seks prosjekter ved fakultetet. – Vi er stolte og glade for tildelingene som går både til yngre og til svært erfarne forskere, sier forskningsdekan Jens Petter Berg.

Bildet kan inneholde: tekst, skrift, logo, linje, merke.

– Kreft tar ikke pause, heller ikke under en pandemi. Derfor føles årets forskningstildeling viktigere enn noen gang, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross, i en pressemelding.

Seks prosjekter ved Det medisinske fakultet er tildelt midler fra Kreftforeningen gjennom deres Open Call. Dette er Kreftforeningens største, årlige tildeling innen alle forskningsdisipliner.

– På vegne av fakultetet vil jeg gratulere våre dyktige forskere som, i hard konkurranse, har fått forskningsmidler fra Kreftforeningen. Vi er stolte og glade for tildelingene som går både til yngre og til svært erfarne forskere, sier forskningsdekan Jens Petter Berg.

Prosjektene som har fått støtte fra Kreftforeningen skal både gi oss mer kunnskap om kreft og bidra til bedre behandling for pasienter. 

– Fakultetet er svært takknemlig for støtten fra Kreftforeningen som er av stor betydning for forskningen ved fakultetet og forskningssamarbeidet med universitetssykehusene. Prosjektlederne ønskes lykke til med prosjektene som vil gi oss mer kunnskap om sykdomsmekanismer og nye muligheter for diagnostikk og behandling av kreft, sier Berg.

 

B-celler i kampen mot lungekreft

Bildet kan inneholde: briller, eyewear, hår, briller, ansikt.
Victor Greiff. 

Victor Greiff er førsteamanuensis ved Klinmed og har fått 7 millioner kroner til sitt prosjekt om B-celler i lungekreft. B-celler er en type hvite blodceller som skiller ut antistoffer. Det er nå påvist at B-celler ikke er passive i miljøet rundt en kreftsvulst, men at antistoffer fra B-celler kan virke både stimulerende og hemmende på kreftceller.

Greiff og gruppen hans skal kartlegge kreftspesifikke reseptorer og antistoffer i B-celler hos lungekreftpasienter gjennom en kombinasjon av metoder. Målet er å identifisere hvilke pasienter som har B-celler med anti-tumor-egenskaper, og på sikt utvikle bedre metoder for diagnose og behandling av lungekreftpasienter.

Dette er første gang Greiff mottar midler gjennom Open Call.

– Denne tildelingen lar oss utvide til tumor-relatert grunn- og tranlasjonsforskning og dermed få inn ny og spennende ekspertise til laboratoriet, sier han.

Hvordan sulte en kreftsvulst?

Bildet kan inneholde: ansikt, hår, hake, panne, hode.
Tor Erik Rusten.

Tor Erik Rusten er førsteamanuensis ved Senter for kreftcelle-reprogrammering, et av to SFF'er ved Klinmed. Han har fått 6,8 millioner kroner til sin forskning på kreftceller og deres vekstmuligheter.

Kreftceller reprogrammerer sitt stoffskifte for å gi rask og kontinuerlig vekst. Dette endrer behovet for næringsstoffer og er forskjellig fra friske celler. Det betyr også at ved å hindre næringsopptaket til kreftceller vil man kunne hindre vekst av tumor uten at det har store konsekvenser for de friske cellene.

Tor Erik Rusten har som mål å systematisk fjerne alle de omlag 400 transportkanalene for næringsstoffer som finnes i menneskeceller, for å finne ut hvilke kanaler kreftcellene er avhengige av. Videre skal gruppen hans undersøke både genendringer, proteiner og stoffskifte både i mus og menneskeceller. Målet er finne nye behandlingsmetoder ved å kombinere medikamenter og kostholdsregimer.

Ny mekanisme for å hemme kreft

Bildet kan inneholde: person, ansikt, hake, panne, hode.
Harald Stenmark.

Harald Stenmark er professor ved samme Senter for kreftcelle-reprogrammering, og har fått 7,7 millioner kroner fra Kreftforeningen.

Kroppen er utstyrt med et batteri av forskjellige mekanismer som skal hindre utviklingen og spredningen av kreft. På den annen side finnes også en rekke små proteiner kalt vekstfaktorer. Disse proteinene bruker cellene i kommunikasjonen seg imellom og de stimulerer celler i kroppen til å dele seg. Det er godt kjent at en overaktivering av slike vekstfaktorer kan lede til kreft.

Harald Stenmark og gruppen hans skal undersøke en mekanisme kalt endosomfagi, eller endosomspising. Under normale omstendigheter er denne mekanismen med på å hemme celledeling ved å sende molekylene som blir aktivert av vekstfaktorer til cellens avfallsstasjoner. Dette prosjektet går ut på å karakterisere hvilken rolle endosomspising har i utviklingen av kreft.

Målrettet immunterapi for blærekreft

Bildet kan inneholde: klær, hår, ansikt, øyenbryn, hake.
Johanna Olweus.

Johanna Olweus er professor II ved Institutt for kreftforskning på Klinmed, og har fått 8 millioner kroner til sitt prosjekt på immunterapi ved blærekreft.

Immunterapi er blitt stadig viktigere innen moderne kreftbehandling. Genmodifisering av pasientens egne immunceller, gjennom det som kalles CAR-T cell-terapi, har blant annet hatt gode resultater innen leukemi og lymefekreft. Det har hittil vært vanskelig å tilrettelegge denne behandlingsformen for andre krefttyper, til tross stor internasjonal innsats.

Gruppen til Olweus har som mål å identifisere T-celler som gjenkjenner et molekyl som er forbundet med opphav til blærekreft. De vil bruke sin egen patenterte teknologi for å identifisere slike T-celler i blod fra friske donorer for deretter å modifisere T-celler til bruk i pasienter.

Hvordan skru på pasientens immunsystem ved kreft - utvikling mot individrettet immunterapi

Bildet kan inneholde: briller, ansikt, briller, panne, hake.
Kjetil Taskèn.

Kjetil Taskèn er professor II ved Institutt for kreftforskning på Klinmed. Han har fått nesten 8 millioner kroner til sitt prosjekt på persontilpasset immunterapi.    

Introduksjon av immunterapi ved kreft har bedret livsutsikter for pasientene og gitt økt overlevelse for en del kreftformer. Et prinsipp innen immunterapi er å slå av bremsene på kroppens eget immunsystem, som kreftcellene skrur på. Denne metoden, kalt immun-sjekkpunkthemming, virker imidlertid bare på halvparten av pasientene, noe som skyldes at det er mange måter kreftcellene kan stoppe immunsystemet vårt på.

Taskèn og hans kolleger skal undersøke andre bremsemekanismer i immunceller som kreftcellene kan utløse. De skal bruke egenutviklede molekyler som hemmer bestemte mekanismer i kroppens immunceller. Parallelt skal gruppen undersøke forskjellige mekanismer brukt av kreftceller for å unngå eller hemme immunforsvaret. Sammen håper de å på sikt kunne utvikle nye former for persontilpasset immunterapi.

Bedre verktøy for statistisk analyse av kreft

Bildet kan inneholde: topp, hår, ansikt, hake, panne.
Magne Thoresen.

Magne Thoresen er professor ved Avdeling for Biostatistikk på IMB, og har fått 5.5 millioner kroner til sitt prosjekt med fokus på å utvikle statistisk metodikk.

Dagens kreftforskning baserer seg på svært store datamengder som må analyseres på en god måte. Datamengden gjør at utvelgelse av den relevante informasjonen blir ustabil, i den forstand at det til en viss grad er tilfeldig hvilke variabler som blir plukket ut som viktige.

Magne Thoresen og gruppen hans skal derfor bruke avanserte statistikkverktøy for å stabilisere metodene som benyttes til slike analyser. Målet er å bedre utnytte informasjon som samles inn gjennom kreftforskning og behandling. Forskerne håper å bidra med metoder som gjør at man i større grad kan stole på de resultatene som kommer ut av denne typen studier.

– Tildelingen betyr mye, og det er veldig gledelig at Kreftforeningen ser betydningen av slike metodeprosjekter og finner det viktig å finansiere dette, noe de har gjort i mange år. Tildelingen betyr for vår del at vi kan videreføre arbeidet vårt med utvikling av metoder for å tilnærme seg disse ekstremt høydimensjonale datakildene på en god måte, sier Thorsen.

 

I tillegg til disse prosjektene er flere av våre forskere involvert i tildelinger gitt til OUS og Ahus, inkludert Annetine Staff, Bjarne Bogen, Xavier Tekpli, Tero Antero Aittokallio og Anne Hansen Ree.

Emneord: Kreftforskning Av Kreftforeningen
Publisert 13. nov. 2020 15:26 - Sist endret 20. nov. 2020 14:10