Kolesterol: Den usynlige hjerte-kar risikoen

Du kan ha kritisk høyt kolesterolnivå uten å merke det. Men en enkel test kan avsløre risikoen.

Blodprøvetagning fra fingertupp.

Foto: Boots Apotek

Visste du at kolesterol egentlig er et transportmiddel for fett? Kolesterol er en av de viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdommer, og sjansen for tidig sykdom er større dersom du har høye kolesterolverdier.

Transporterer fett

Kolesterol er et fettstoff, men når vi snakker om kolesterol i blodet mener vi som oftest et transportmiddel bygget opp av protein og fett. En slik protein-fett kombinasjon kalles lipoprotein. Oppgaven til det lipoproteinet vi ofte kaller kolesterol er å transportere kolesterol og andre typer fett til og fra kroppens celler.

Tegnet illustrasjon av low density lipoprotein (LDL) og en blodåre. LDL består av tre deler. 1) Apolipoprotein B, en kaptein som bestemmer veien. 2) lasten, som er kolesterol og andre fettstoffer. 3) En vannløselig innpakning som gjør at partikkelen kan transporteres i blod.
Et av lipoproteinene som transporterer kolesterol heter low density lipoprotein (LDL-kolesterol).

Hvor mange slike lipoproteiner som finnes i blodet til enhver tid, og hva de er lastet med, har stor betydning. Det er avgjørende for om hele lasten overføres til målcellen, eller om noe blir igjen i blodbanen. Dersom for mye blir igjen i blodbanen over tid, kan blodårene bli trangere. Da øker sjansen for at blodårene etterhvert blir tette, omtrent som en kjøkkenvask fylt med litervis av spisefett.

Forskningen viser at du får mindre kolesterol igjen i blodbanen dersom du spiser mer av det sunne fettet (umettede fettet fra olje, nøtter, fisk, frø) i forhold til det usunne fettet (mettede fettet spesielt fra fete kjøttprodukter og fete meieriprodukter).

Det er selvfølgelig også mange andre faktorer som virker positivt og negativt på transport av kolesterol. De viktigste faktorene kan du gjøre noe med selv. Vær mer fysisk aktiv, dropp røyken og unngå usunn mat med mye mettet fett og sukker. Men det er også faktorer du ikke kan påvirke slik som genetikk, alder og kjønn. Første steg på veien er uansett å finne ut om du har mye, eller helt passe med kolesterol i blodet.

Den usynlige risikoen

Dessverre vil du ikke få noen fysiske signaler fra kroppen om du har for stor eller for liten last, økt eller redusert transport og eventuell opphoping av kolesterol. Du får ingen hint før det eventuelt smeller.

Mann som holder seg over hjertet. Symbol for at alarmen er lydløs.
Hverken et høyt eller lavt kolesterolnivå gir symptomer. Du må derfor måle kolesterol for å vite hvordan du ligger an. Foto: Karianne Svendsen

Det samme gjelder for to andre viktige risikofaktorer for hjerte- og karsykdom; høyt blodtrykk og høyt blodsukker. Denne mangelen på fysiske symptomer gjør at blodtrykk har fått tilnavnet «The silent killer», men betegnelsen kunne like gjerne vært brukt om kolesterol og blodsukker.

At et høyt kolesterol, blodsukker og blodtrykk som oftest er «usynlige» for det blotte øye har konsekvenser. Vi antar at det i Norge er litt over 100 000 nordmenn som har gått rundt med så høyt blodsukker over tid at de har utviklet diabetes type 2 uten å vite om det selv.

Samtidig antar vi at det er opptil 17 000 mennesker i Norge som er uvitende om en usynlig genfeil som gir høye kolesterolverdier i blodet (familiær hyperkolesterolemi). Ubehandlet kan denne genfeilen føre til at mer kolesterol avleires i blodårene, noe som igjen kan gi hjerteinfarkt selv i ung alder. Blir derimot genfeilen oppdaget kan den enkelt behandles (med både kosthold, livsstil og medikamenter), og risikoen for hjerteinfarkt kan reduseres kraftig.

1 av 10 med høyt kolesterol

Vi gjennomførte nylig en undersøkelse der vi sammen med apotekene målte kolesterol på 20 000 personer. Vi fant at så mange som 1 av 10 antatt friske og ikke-medisinerte voksne hadde et høyt totalkolesterolnivå som de ikke visste om (omtrent 2000 personer).

Blant disse var det 18 kvinner og åtte menn som var mellom 20 og 30 år. Unge med høye kolesterolverdier er spesielt viktig å fange opp, for jo lengre du går rundt med høye kolesterolverdier, jo høyere risiko for hjertesykdom har du. Dermed har du også mest å vinne på å måle, og oppdage høye kolesterolverdier tidlig i livet.

Mange normalvektige har forhøyede verdier

Mange har sikkert hørt ikke-faglige begreper som "tynnfeit" eller "innfeit" for å beskrive noen som er normalvektige men som på grunn av livsstilen har fett kun rundt magen, for høyt blodtrykk, eller mye kolesterol og blodsukker i årene sine. Nå viser nyere studier fra USA at begrepet kanskje omfatter flere enn man skulle tro; hele 7 av 10 normalvektige amerikanere hadde forhøyet nivå av en eller flere risikofaktorer.

Dette illustrerer viktigheten av å ha et sunt kosthold og livsstil uavhengig av vekt og kroppsfasong. Det gir og en påminnelse om at hjerte- kar risiko ikke alltid er synlig, og derfor må måles.

Løp og mål

Resultater fra kolesterolmålingene i apotek viste at blant friske nordmenn var det nesten 50 prosent som ikke hadde målt sitt kolesterol eller blodsukker tidligere. I den anledning kan det være greit å vite at det er DITT ansvar å finne ut om, og når, du bør måle kolesterol, blodsukker og blodtrykk. Det er ikke fastlegens eller arbeidsgivers ansvar at du får målt disse viktige, men oftest symptomfrie risikofaktorene.

Går du til legen din og sier du vil måle kolesterolet ditt, har du også retningslinjene fra myndighetene i ryggen. De sier at kolesterol bør måles «dersom en person ber om en slik vurdering». Vi fant ut at målinger på apoteket kan gi det en god indikasjon på hvordan kolesterolet ditt ligger an.

Det viktigste er ikke hvor, men at du måler deg for å få kunnskap om ditt kolesterol, blodtrykk og blodsukkernivå. Denne kunnskapen kan du bruke til å ta grep for å redusere eventuelt høye verdier, eller krysse av en risikofaktor fra bekymringslisten for de kommende årene.

Av Karianne Svendsen
Publisert 11. apr. 2019 09:16 - Sist endret 11. apr. 2019 10:23
Lege undersøker et barns tunge

Medisinbloggen

En fagblogg fra Det medisinske fakultet, UiO.

Har du tips til temaer på bloggen? Send e-post til medisinbloggen@medisin.uio.no

Ønsker du beskjed når det kommer nye innlegg?
Abonner på oppdatering her