Nerveskade hos nyfødte kan forhindres

En fødsel er ikke risikofri verken for mor eller barn. For barnet kan mangel på oksygen – asfyksi – i tiden før eller under fødselen føre til at nerveceller dør – med alvorlig hjerneskade, utviklingshemming, svekket syn, epilepsi, eller i verste fall død, til følge. Fram til for 20 år siden stod legene maktesløse overfor slike tilfeller, men i 1993 gjorde Marianne Thoresen en oppsiktsvekkende oppdagelse. Hun fant at langvarig nedkjøling kunne forhindre nervecelledød.

Det var kjent fra før at nedkjøling har en positiv virkning på feberkramper, hevelse etter traumer og noen infeksjoner. Det fantes også anekdoter fra 1950-årene hvor både voksne og barn ble forsøkt kjølt ned for å beskytte hjernen, men metoden ble aldri systematisk undersøkt før Thoresen startet undersøkelser av kjøling etter asfyksi, i første omgang i dyremodeller. Etter flere år med dyreforsøk ble metoden i 1998 for første gang forsøkt på et nyfødt menneskebarn. Etter ytterligere internasjonale undersøkelser, er det nå blitt standard prosedyre å senke barnets kroppstemperatur til 33.5 grader celcius over tre dager etter fødsler med asfyksi. Dette reduserer skader på nervecellene med 35 prosent.

Revolusjonerende behandling

De siste årene, mens Thoresen har vært ansatt ved Bristol University, har hun utviklet behandlingsmetoden ytterligere ved å kombinere nedkjøling med bruk av xenon, en edelgass som brukes ved anestesi i forbindelse med operasjoner. Resultatene er svært oppmuntrende.

I eksperimenter har hun og hennes forskningsteam vist at ved å la forsøksdyret puste 50 prosent xenon og samtidig senke kroppstemperaturen, kan skaden på nerveceller reduseres til hele 70 prosent. Dobbelt så effektivt som nedkjøling alene. Metoden er nylig forsøkt på de første nyfødte menneskebarn, og vil trolig bidra til å forhindre død eller alvorlig handikap hos mange tusen barn hvert år.

Først fysioterapeut

Det var da Thoresen jobbet som nyutdannet fysioterapeut med barn med cerebral parese at hun ble opptatt av å finne en metode som kunne forhindre hjerneskader hos nyfødte. Derfor begynte hun på medisinstudiet, der hun raskt ble rekruttert inn i professor Lars Walløes forskergruppe hvor hun tok doktorgrad på bruk av ultralyd samtidig som hun tok medisinsk embetseksamen.

Senere etter et postdoktorstipend ved Karolinska Institutet i Stockholm, startet Thoresen spesialiseringen som barnelege. Et karrierestipend fra Norges forskningsråd i 1991, øremerket kvinnelige forskere, gjorde det mulig å starte en egen forskergruppe og gjennomføre stipendprosjektet ”Keeping a Cool Head”, som systematisk undersøkte om kjøling reduserer hjerneskader. Kjøleforsøkene ble gjort både med egne og andres dyremodeller i Gøteborg, London og Oslo.

Finansierte egen forskning

Etter at stipendet var slutt valgte hun å fortsette som barnelege i halv stilling, og forske for egen regning ved siden av, denne gang i samarbeid med professor Petter Andreas Steen på Ullevål sykehus. For å få bedre muligheter til å utvikle forskningen sin flyttet Thoresen til England, der hun  fikk en kombinert  akademisk stilling som overlege i nyfødtmedisin og eksperimentell  forsker.

Endelig hjemme

Nå har hun takket ja til en professorstilling ved Universitetet i Oslo, der hun skal overta laboratoriet til sin gamle mentor professor Lars Walløe. Der kan hun i et basal- og tverrfaglig forskningsmiljø videreføre sin forskning med å kartlegge mekanismene som gjør at kombinasjonen av xenongass og nedkjøling virker dobbelt så godt. Dette er jobben hun alltid har ønsket seg.