Det er omtrent 100.000 personer med demens i Norge i dag. Vi vet at sannsynligheten for demens øker kraftig med alderen, så ettersom vi blir flere eldre må vi forvente at vi blir flere med demens.
Heldigvis er det mange som forsker på ulike demens-sykdommer og vi vet stadig mer om årsaker og forløp. Her svarer fem demensforskere med ulike faglige utgangspunkt på spørsmål om deres arbeid og utviklingen fremover.
Forsker på livsstilsvalg som reduserer sjansen for å få demens
– Forskningen min har to hoveddeler, forteller Geir Selbæk, professor ved geriatrisk avdeling.
Det ene området er aldring, med et særlig fokus på demens, i store norske befolkningsstudier. I Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) følger vi omtrent 10 000 eldre personer over fire år. Vi studerer opplysninger om helse og livsstil som de har gitt gjentatte ganger, i tillegg til biologiske data som DNA og andre prøver. Endelig kan vi koble informasjonen til regionale og nasjonale registre.
På denne måten kan vi undersøke hvordan en lang rekke faktorer gjennom livet påvirker risikoen for demens, hvordan demenssykdom påvirker livskvalitet og hvordan vi bruker ulike helsetjenester.
Den andre hoveddelen av forskningen min er diagnostikk av demens. Vi står på terskelen til en ny tid hva gjelder diagnostikk og behandling av demens. Det norske registeret for personer med kognitive symptomer (NorKog) som jeg leder, gir en unik mulighet til å kartlegge diagnostisk praksis på området. Her samles informasjon om personer som utredes for kognitiv svikt ved omtrent 50 poliklinikker i spesialisthelsetjenesten. Nærmere 25 000 personer er med i registeret.
Jeg håper å bidra til at samfunnet kan legge til rette for gode livsstilsvalg gjennom livet slik at sjansen for å få demens går ned og at personer som får demens får best mulig oppfølging, fra diagnosen stilles til man trenger omsorgstjenester 24 timer i døgnet.
Siden det blir mange flere eldre vil forekomsten av demens øke mye, mer enn en fordobling i løpet av de neste 25 årene. Jeg håper at vi greier å bedre kvaliteten på tjenestene samtidig som vi må øke mengden tjenester. Hvis vi ikke finner alternative måter for å hjelpe personer med demens, frykter jeg at det kan bli vanskeligere å leve med sykdommen.
Her kan du lese mer om Geir Selbæks forskning: – Mennesker med demens er verdt å lytte til (forskning.no)
– Vi nærmer vi oss full forståelse av årsakene til Alzheimers sykdom
– Vi i Evandro Fang-gruppen jobber med de molekylære mekanismene (det som skjer inne i cellene våre) bak aldring, og alderspredisponert Alzheimers sykdom, forteller Evandro Fang, førsteamanuensis ved avdeling for Klinisk molekylærbiologi.
Laboratoriet vårt åpnet på UiO og Akershus universitetssykehus HF (Ahus) i 2017, og vi er nå en ung internasjonal forskningsgruppe innen anti-aldring med studenter fra over åtte land.
Vi vil utvikle effektive medisiner som kan bremse eller til og med stoppe utviklingen av Alzheimers sykdom, basert på dypere sykdomsmekanismer oppdaget i laboratoriet vårt. Selv om det for øyeblikket ikke finnes en kur for Alzheimers, tyder studier på at det er mulig å forsinke forekomsten og progresjonen av sykdommen. Tiltak som kan bidra er blant annet regelmessig trening, et sunt kosthold (med kosttilskudd basert på forskning) og gode familiære og sosiale nettverk.
Jeg har vært veldig stolt og glad for å være involvert i serien Demenskoret med en opptreden i episode 5, første sesong. Som forsker tror jeg slike kanaler er blant de mest effektive måter vi kan formidle våre vitenskapelige oppdagelser til den generelle befolkningen, og forhåpentligvis være til nytte i deres daglige liv.
Ved å dra nytte av moderne vitenskapelige metoder, nærmer vi oss full forståelse av årsakene til Alzheimers sykdom. Dette vil gjøre det mulig for oss å utvikle effektive måter å forsinke eller forebygge sykdommen i fremtiden.
Her kan du lese mer om Evandro Fangs forskning: Ny metode for behandling av Alzheimers sykdom
Ønsker å bremse unormal aldring
– Vi prøver å forstå hvordan stabiliteten i arvematerialet (genom) påvirker sykdommer knyttet til aldring, inkludert sykdommer i nervesystemet, forteller Hilde Loge Nilsen, forsker ved avdeling for mikrobiologi.
Aldring øker sannsynligheten for mange vanlige sykdommer som hjerte- og karlidelser, sykdommer som bryter ned nervesystemet og kreft. Vi studerer også sykdommer som gjør at pasienten eldes raskt for å lære mer om hvordan normal aldring foregår.
Vi studerer dette for å forstå hva som skiller sunn aldring fra aldring som fører til sykdom. Vi ønsker å kunne gjøre noe med sykdommene relatert til aldring, ikke med aldringen i seg selv. Målet vårt er å finne behandlinger for sykdommer der aldring er en viktig faktor. Vi ønsker også å finne måter å motvirke aldringsprosessen for å redusere risikoen for sykdom.
Jeg tror at ved å forstå disse mekanismene kan vi finne måter å bremse unormal aldring, og forhåpentligvis bidra til at færre mennesker utvikler demens.
Her kan du lese mer om Hilde Loge Nilsens forskning: Hvorfor dør aldrende nerveceller?
Hjernen vaskes mens vi sover
– Vi arbeider med grunnforskning som utforsker mekanismer i hjernen som vi tror kan forhindre utvikling av demens, sier Rune Enger, førsteamanuensis ved GliaLab i seksjon for anatomi.
Kort fortalt ser vi på hvordan hjernen renser seg for avfallsstoffer når vi sover, og hvordan gliaceller og hjernens blodårer bidrar i denne "hjernevasken". Vi tror at systemet som står bak hjernevasken også fjerner stoffer som amyloid, som har en antatt rolle i utviklingen av Alzheimers sykdom. For å studere dette fenomenet observerer vi mus som sover naturlig søvn under mikroskopet.
På lang sikt håper jeg at vi gjennom vår forskning oppdager nye innfallsvinkler for forebygging av demens og andre nevrodegenerative sykdommer. Vi ønsker også å utforske hvorfor søvn er så viktig for oss.
Jeg tror det vil komme behandlingsmuligheter for enkelte typer demens i løpet av de nærmeste årene. Imidlertid tror jeg ikke at det vil være en mirakelkur, men heller medisiner som kan virke på enkelte prosesser som gir sykdom. Et eksempel er de nylig godkjente antistoffene mot amyloid i USA som delvis kan bremse utviklingen av Alzheimers sykdom.
Før vi finner en kur, vil demens fortsatt være en krevende sykdom for både pasienter og pårørende. Men med den ventede økningen i antall demenspasienter håper jeg at bevisstheten i samfunnet øker og at det gir bedre tilrettelegging for denne store pasientgruppen.
Her kan du lese mer Rune Engers forskning: Pumpende blodårer vasker hjernen mens du sover
Melkesyre kan ha potensial til å kurere og forebygge demens
– I min forskning undersøker jeg hvordan stoffer som kroppen produserer under hard fysisk aktivitet kan ha potensial til å kurere og forebygge demens, sier Linda Hildegard Bergersen. Hun er professor ved Institutt for oral biologi ved Det odontologiske fakultet.
– Dette gjelder spesielt melkesyre, som sirkulerer i blodet og kommer inn til hjernen. Der gir den opphav til nye nerveceller og blodårer, den forbedrer tilførselen av oksygen og næringsstoffer til hjernen, samtidig som avfallsstoffer og CO2 fjernes mer effektivt.
Jeg ønsker at både unge og eldre mennesker kan bruke fysisk aktivitet i alle former som et universalmiddel for å oppnå god helse, spesielt god hjernehelse. I tillegg ønsker jeg å utvikle en treningsspille som inneholder de helsebringende stoffene man finner i blodet under fysisk aktivitet.
Jeg tror at det blir utviklet ny kunnskap om behandling og tilrettelegging og at denne kommer til bruk bedre for mennesker med Alzheimer. Forebygging er det aller viktigste, slik at økt levealder går hånd i hånd med flere år med god hjernehelse. Jeg tror det blir lettere for den med demens og lettere for de nærmeste å forstå hva denne sykdommen innebærer.
Her kan du lese mer Linda Hildegard Bergesens forskning: Melkesyre motvirker Alzheimer (Apollon).