Rapporten kartlegger ulike samarbeidsmodeller som er forankret både i kommuneledelsen og i forskningsmiljø, og har identifisert ulike faktorer som fremmer og hemmer godt forskningssamarbeid.
Anbefalingene fra rapporten
- Bruk fysioterapeuter med interesse for å arbeide i kombinerte stillinger som brobyggere mellom forskning, klinikk og kommuneadministrasjon. Fysioterapeuter i stillinger som kombinerer forskning og klinisk praksis er gode kunnskapsoversettere. I FYSIOPRIM har brobyggerne hatt flere ulike funksjoner. Organiseringen og bruken av brobyggere må sannsynligvis tilpasses lokale forhold og vil være avhengig av hensikten med de kombinerte stillingene.
- Utvikle forskningspartnerskap mellom forskere, klinikere og kommuneadministrasjon. Erfaringer fra FYSIOPRIM viser at når formelt og uformelt samarbeid foregår over en viss tid, snakker man i større grad sammen og det utvikles en felles forståelse for hensikten med partnerskapet. Det betyr at klinikerne inntar en likeverdig rolle i utviklingen av forskningsprosjektene og kommuneledelse/administrasjonen får større forståelse for betydningen av prosjektene og forskningsresultatene.
- Organiser nettverk og felles arenaer der alle prosjektdeltakerne kan møtes og diskutere. Facebook, telefonmøter og epost er ofte tilstrekkelig, men i FYSIOPRIM har fysiske møter i hvert fall et par ganger i året vært viktig som inspirasjon. Ideer kommer lettere opp ansikt til ansikt. Fysiske møter må ha en tydelig agenda og målsetning som alle støtter.
- Tilrettelegg for utvikling og endring. Dette kan gjøres ved for eksempel undervisning i forskningsmetode og tilgang til bibliotekstjenester. Ved oppstart av sine hospitantperioder beskrev klinikerne i FYSIOPRIM sine målbilder; «Hvordan ser du for deg din situasjon når denne perioden er avsluttet? Hva har du oppnådd?» Når målbildet er beskrevet er det enklere å identifisere hva man konkret må arbeide med, og hvordan, og hvilke hindringer som sannsynligvis vil komme i veien.
- Skap kontinuitet. For klinikerne må deltagelse i forskning ha et visst omfang, minimum tilsvarende en 20 prosent stilling. I perioder kan det være nødvendig å sette av mer tid, og en fleksibel ordning er å anbefale.
- Økonomisk kompensasjon trengs. Deltagelse i forskning må finansieres. Gode modeller for dette må arbeides frem.
- Bruk forskningen politisk. Erfaringer fra FYSIOPRIM viser at når forskere og klinikere presenterer prosjekter og resultater fra forskningen for kommunepolitikerne, økes forståelsen av fysioterapifaget og kunnskapsutviklingen blant beslutningstakerne i kommunene.
