Om å lage bro mellom forskning og klinikk
Dagens tittel var 'Bridging the Practice-Research Divide?' og var hentet fra boken Phenomenology for Therapists: Researching the Lived World (Finlay, 2011, John Wiley & Sons Ltd.) Hun bruker fenomenologisk tilnærming i sin praksis som psykoterapeut, og deler av sin erfaring med å utvikle 'a sensitive practice'.
Hennes erfaring er at gjennom arbeidet med å identifisere pasientens livsverden, blir hun både en bedre terapeut og en bedre forsker! Vi ser det vi forventer å se, sier hun, og sikter til at vi som terapeuter ofte opplever å ha hørt historien før, når vi snakker med pasientene våre. Når denne tanken dukker opp i møte med pasienten, må varselbjellene ringe, sier Finlay. Vi må arbeide mer med å få tak i hva som er pasientens prosjekt.
Hvordan kan vi forstå 'compliance' fra et fenomenologisk perspektiv?
Finlay fortalte om viktige erfaringer hun gjorde ved å selv være pasient hos fysioterapeut. Og særlig erfaringene hun gjorde da hun trente i gruppe med andre pasienter. Det var en skjellsettende opplevelse å se hvordan de andre pasientene tok pause i treningen da fysioterapeuten gikk ut av rommet, mens hun selv fortsatte å gjøre sine øvelser enda mer iherdig. Vi diskuterte hvordan dette kan forstås, og at fysioterapeuter kanskje lett trekker på skuldrene over dette kjente fenomenet istedet for å faktisk forsøke å forstå hvorfor pasientene lar være å gjennomføre egentrening og strever med å følge opp terapeutens råd.
FInlay appellerte til oss med å minne om hva smerte vanligvis betyr for oss; noe vi skal unngå, mens hos fysioterapeuten er det ofte slik at dersom du orker å ha det vondt, er belønningen å til slutt bli bedre. Hvis vi klarer å få pasientene våre til å faktisk forstå dette, kan vi bedre hjelpe dem i sin rehabilitering.