Professor ved Klinisk effektforskning ved Universitetet i Oslo, Michael Bretthauer, presenterer i dag de nye resultatene fra NordICC-studien på Digestive Desease Week (DDW) i Chicago, samme dag som studien publiseres i The Lancet. NordICC-studien er verdens første randomiserte studie som undersøker effekten av screening for å redusere forekomst og død av tarmkreft. Presentasjonen gjøres på en såkalt "Late Breaking News"-seanse på DDW. DDW er en av verdens største og mest innflytelsesrike medisinske kongresser innen gastroenterologi, hepatologi, endoskopi og gastrointestinal kirurgi, der forskere og klinikere samles for å presentere de nyeste vitenskapelige fremskrittene og kliniske praksiser.
Skaper store overskrifter
NordICC-studien har skapt internasjonale overskrifter tidligere, sist for fire år siden da Bretthauer presenterte de første 10-årsresultatene fra studien. De viser en effekt av koloskopiscreening på rundt 30 prosent, det vil si i hvor stor grad screeningen forebygger tarmkreft, noe som var mye lavere enn mange hadde antatt. Bretthauer har beskrevet hvordan han opplevde å bli behandlet av andre kollegaer etter denne publikasjonen i artikkelen "The Enemy", publisert i Annals of Internal Medicine i desember 2025.
Publiseringen i The Lancet i dag, "Long-term effects of colonoscopy screening on colorectal cancer incidence and mortality: a multicountry, populationbased randomised controlled trial", kommer heller ikke til å gå upåaktet hen. Her publiseres resultater fra 13 års oppfølging, med et nærmere blikk på effekten av koloskopiscreening på dødelighet av tarmkreft.
Svarer på kritikk
Noe av kritikken ved 10-års publikasjonen var at 10 år var for kort tid til å kunne si noe om dødelighet. Kritikerne krevde "et par-tre år til". Nå er det gått tre år, og tallenes tale er klar. Etter 13 års oppfølging er dødeligheten av tarmkreft den samme blant dem som har deltatt i koloskopiscreening, som blant dem som ikke har deltatt. Det vil si at tarmkreftscreening ikke har noen effekt på dødelighet. Bretthauer mener det kan være flere forklaringer bak dette funnet:
– Grunnen til at det er vanskelig å finne en effekt av screeningen, er fordi dødeligheten av tarmkreft er lav fra før. De aller fleste overlever sykdommen fordi kirurgi, cellegift, stråling og immunterapi har blitt så mye bedre, sier Bretthauer.
Det har altså gått like bra med dem som har forebygget tarmkreft, som dem som har blitt behandlet for tarmkreft. Men betyr dette at tarmkreftscreening er unødvendig?
— Det kan man tolke litt ulikt; det er bra at behandlingen gir gode prognoser, men det gjør også at man må spørre seg om screening er nødvendig. Det blir opp til andre å vurdere, sier Bretthauer.
Omtaler
Hva er koloskopi?
Ved koloskopi føres en bøyelig kikkert inn i tykktarmen gjennom endetarmsåpningen. Undersøkelsen kan avdekke tarmkreft på tidlig stadium, og legen kan fjerne forstadier til tarmkreft, såkalte polypper. En polypp er en utvekst på slimhinnen i tarmen, som kan utvikle seg til tarmkreft. En koloskopiundersøkelse krever tømming av tarmen ved hjelp av en drikkevæske dagen før undersøkelsen. Selve undersøkelsen tar om lag 45 minutter, og utføres ved de fleste sykehus i Norge av trente leger.
En video om koloskopi fra Rikshospitalet kan du ser her: Slik foregår en koloskopi - YouTube (Kreftregisteret)
Om tarmkreftscreening i Norge
Det nasjonale programmet for tarmkreft, tarmscreeningprogrammet, ble innført i Norge fra 2022. Screeningprogrammet bruker en test for påvisning av blod i avføring, som nå distribueres til alle 55-åringer i Norge.
Helsedirektoratet har anbefalt at avføringstesten skal erstattes med koloskopi i løpet av de neste fem årene. Det har imidlertid vært usikkerhet rundt fordelene og ulempene av screening med koloskopi, da det ikke har blitt utført randomiserte studier på dette tidligere. NordICC-studien bidrar til å tette dette kunnskapshullet.