Lite symptomer, mye bekymring

Pasientstudien CovidNor viser så langt at det er lite symptomer hos de som er hjemme med påvist eller mistenkt covid-19-smitte, men vi trenger mer kunnskap. Nå får studien støtte fra NFR til videre forskning.

En kvinne sitter med pledd rundt seg og ser på en febermåler i hånden.
Foto: Illustrasjonsfoto colourbox

Det var i mars at forskere ved universitetet i Oslo (UiO) startet første del – en pasientstudie –av det tredelte forskingsprosjektet CovidNor.

Prosjektet ser på hvordan koronaepidemien håndteres i kommunehelsetjenesten. Formålet i pasientstudien er å se på symptomer, plager og bekymringer hos pasienter med covid-19-sykdom utenfor sykehus, samt undersøke plager og bekymringer hos personer i karantene.

– Mesteparten av det vi i dag hører og leser om covid-19, handler om alvorlig syke mennesker som må behandles i sykehus. Disse utgjør imidlertid et lite mindretall av alle som er rammet av viruset. Derfor er det viktig at forskning også skjer i primærhelsetjenesten, sier Guro Haugen Fossum som leder pasientstudien ved UiO.

Forsker Guro Haugen Fossum leder pasientstudien i CovidNor-prosjektet.

Viktig finansiering

Med 5 millioner i finansiering fra Norges forskningsråd (NFR) har studien fått et viktig kvalitetsstempel og ekstra kapasitet til å forske videre. Pasientstudien fortsetter, i tillegg settes det i gang en fastlegestudie og en intervjustudie. Det er Avdeling for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo, i samarbeid med forskere fra universitetene i Bergen og Tromsø, som står bak.

– Vi mangler fremdeles kunnskap om hvordan denne sykdommen rammer. De aller fleste syke, med eller uten bekreftet smittetest, holder seg i isolasjon i eget hjem. De som trenger det, blir fulgt opp av primærhelsetjenesten, sier Fossum.

– Personer i isolasjon og i karantene har lett kunnet melde seg på studien på www.covidnor.no. Så langt i pasientstudien har vi hatt rundt 400 respondenter, men vi ønsker så mange deltakere som mulig og vil fortsette å rekruttere personer i karantene og isolasjon gjennom sommeren og utover høsten. Det blir også viktig å se hvordan fastlegene håndterer og vurderer pasienter med luftveisplager i pandemiperioden. Det nyopprettede forskningsnettverket av fastleger, PraksisNett, vil bli brukt til dette, sier Fossum.

Urolig for sine nærmeste og for samfunnet

Pasientstudien viser oså så langt at det er uro knyttet til det å være hjemme i isolasjon og karantene, en uro som primært handler om bekymring for sine nærmeste og for hvordan pandemien påvirker samfunnet.

– Dette er nyttig innsikt, men det er flere svar vi søker. Vi trenger et tydeligere bilde av covid-19-pasienter utenfor sykehus; spesielt ønsker vi at pasientene skal bruke nettskjemaet vårt som symptomdagbok. Da kan vi bedre forstå hvordan sykdommen utvikler seg, sier Fossum. Hun håper nå at økt testkapasitet nasjonalt vil kunne bidra ytterligere til at flere får bekreftet sin smittestatus og melder seg på studien.

– At testkapasiteten økes, parallelt som samfunnet begynner å lette på tiltakene, det vil kunne hjelpe oss å forstå mer om hvordan covid-19 rammer, både om sykdomsforløpet, samt den psykososiale konsekvensen av sykdommen, sier Fossum.

 

 

Av Thea Cecilie Engelsen
Publisert 12. mai 2020 14:56 - Sist endret 27. mai 2020 10:14