Ragnhild Hellesø

• Aamodt, Ina Thon; Lycholip, Edita; Celutkiené, Jelena; Strømberg, Anna; Atar, Dan; Falk, Ragnhild Sørum; von Lueder, Thomas Gero; Hellesø, Ragnhild; Jaarsma, Tiny & Lie, Irene (2019). Health care professionals' perceptions of home telemonitoring in heart failure care: Cross-sectional survey. Journal of Medical Internet Research.  ISSN 1438-8871.  21:e10362(2), s 1- 11 . doi: 10.2196/10362 Fulltekst i vitenarkiv.
• Germossa, Gugsa Nemera; Hellesø, Ragnhild & Sjetne, Ingeborg Strømseng (2019). Hospitalized patients’ pain experience before and after the introduction of a nurse-based pain management programme: a separate sample pre and post study. BMC Nursing.  ISSN 1472-6955.  18 . doi: https://doi.org/10.1186/s12912-019-0362-y Fulltekst i vitenarkiv.
• Hellesø, Ragnhild; Lyngstad, Merete; Brattheim, Berit J & Melby, Line (2019). Samhandling mellom sykepleiere i spesialist- og kommunehelsetjenesten før, under og etter samhandlingsreformen, I: Ragnhild Hellesø & Rose Mari Olsen (red.),  Digitalisering i sykepleietjenesten – en arbeidshverdag i endring.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-63264-9.  Kapittel 8.  s 153 - 178 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I dette kapitlet viser vi hvordan sykepleiere i sykehus oppfatter at samhandlingen og informasjonsutvekslingen med kommunehelsetjenesten har endret seg over tid. Teoretisk bygger kapitlet på samhandlingsteorier. Intervjuer med 42 sykepleiere i tre tidsperioder er samlet inn og analysert. Analysen viser at det har skjedd en stor endring i hvordan informasjon blir utvekslet. Endringen kjennetegnes med tre forhold: fra å være helt papirbasert via å ha en hybrid form med både papir og elektronisk informasjonsutveksling til en hovedvekt på elektronisk informasjonsutveksling. Videre finner vi at samarbeidsklima mellom sykehus og kommunen har endret seg.

• Hellesø, Ragnhild & Sogstad, Maren Kristine Raknes (2019). «Jeg vet ikke hvorfor det er så vanskelig å skrive om det» – sykepleieres refleksjoner om sin journalføring, I: Ragnhild Hellesø & Rose Mari Olsen (red.),  Digitalisering i sykepleietjenesten – en arbeidshverdag i endring.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-63264-9.  Kapittel 4.  s 73 - 89 Vis sammendrag

  Sykepleieres journalføring har vært debattert og kritisert. I dette kapitlet søker vi å få en dypere forståelse for de underliggende prosesser og vurderinger som sykepleierne gjør, og hvordan de reflekterer over sin dokumentasjonspraksis. Hensikten er å få innsikt i og økt kunnskap om hva som påvirker de valg de tar når de skal skrive journal. Kapitlet bygger på to studier blant sykepleiere i spesialist- og kommunehelsetjenesten hvor de reflekterer rundt sin journalføringspraksis. Vi ser at sykepleierne inngår i en samfunnsdiskurs som vanskeliggjør å journalføre ikke-kroppslige helseutfordringer fordi de kan være forbundet med skam. Pasientenes rett til å vite hva som er dokumentert om dem, gjør at sykepleierne må balansere ulike hensyn og interesser.

• Johannesen, Lasse Morten & Hellesø, Ragnhild (2019). Første- og andrespråklige sykepleiere har ulik journalføring. Sykepleien Forskning.  ISSN 1890-2936. . doi: 10.4220/Sykepleienf.2019.76342 Fulltekst i vitenarkiv.
• Lycholip, Edita; Palevičiūtė, Eglė; Aamodt, Ina Thon; Hellesø, Ragnhild; Lie, Irene; Strömberg, Anna; Jaarsma, Tiny & Čelutkienė, Jelena (2019). Non-invasive home lung impedance monitoring in early post-acute heart failure discharge: Three case reports. World Journal of Clinical Cases (WJCC).  ISSN 2307-8960.  7(8), s 951- 960 . doi: 10.12998/wjcc.v7.i8.951
• Melby, Line; Hellesø, Ragnhild; Brattheim, Berit J & Toussaint, Pieter Jelle (2019). Irrelevant, dårlig strukturert og forsinket informasjon – en analyse av utfordringer knyttet til samhandling mellom sykehus og kommuner, I: Ragnhild Hellesø & Rose Mari Olsen (red.),  Digitalisering i sykepleietjenesten – en arbeidshverdag i endring.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-63264-9.  Kapittel 7.  s 131 - 152
• Ore, Stephan; Rosvold, Elin Olaug & Hellesø, Ragnhild (2019). Lessons learned from introducing huddle boards to involve nursing staff in targeted observation and reporting of medication effect in a nursing home. Journal of Multidisciplinary Healthcare.  ISSN 1178-2390.  Volume 2019(12), s 43- 50 . doi: 10.2147/JMDH.S182872 Vis sammendrag

  Background: Medication administration and management in nursing homes can occur during all phases of the medication process. The aim of this study was to investigate if an introduction of a systematic use of huddle board led to an increased amount of documentation in the patient record of observations of effects and side effects following a change in medication. Methods: A three-layer intervention approach combining huddle boards, educating the entire staff in medication observation and documentation, and frequent feedback to the staff about the outcome was applied. A standard was set for the expected reporting. Correlation between expected and actual reporting as an average was calculated and the staff received weekly updates on their observation–reporting results. Results: The huddle board became a hub in providing an overview of the expectations of observations. To visualize the impact of the intervention, use of a run chart gave comprehensive information about the extent to which the expected goal of documentation was reached. Four different organizational steps and one individual action in the last step were taken to improve the observation–reporting. The identifying of the nonreporting nurses and individual staff guidance to these nurses resulted in a significant improvement in observation–reporting. The expected goal of 100% average reporting was achieved 6 months after all wards were included in the improvement project. Conclusion: The combination of huddle boards, educating the entire staff in observation and documentation, and frequent feedback to the staff about the outcome proved to be a useful approach in medication safety work in nursing homes.

• Stokke, Randi; Hellesø, Ragnhild & Sogstad, Maren Kristine Raknes (2019). Hvorfor er det så vanskelig å integrere velferdsteknologi i omsorgstjenesten? –trygghetsalarmen som case. Tidsskrift for omsorgsforskning.  ISSN 2387-5976.  5(3), s 7- 20 . doi: 10.18261/issn.2387-5984-2019-03-02 Fulltekst i vitenarkiv.
• Østensen, Elisabeth; Bragstad, Line Kildal; Hardiker, Nicholas & Hellesø, Ragnhild (2019). Nurses' information practice in municipal health care—A web-like landscape. Journal of Clinical Nursing.  ISSN 0962-1067.  28(13-14), s 2706- 2716 . doi: 10.1111/jocn.14873
• Germossa, Gugsa Nemera; Sjetne, Ingeborg Strømseng & Hellesø, Ragnhild (2018). The Impact of an In-service Educational Program on Nurses' Knowledge and Attitudes Regarding Pain Management in an Ethiopian University Hospital. Frontiers In Public Health.  ISSN 2296-2565.  6 . doi: 10.3389/fpubh.2018.00229 Fulltekst i vitenarkiv.
• Hansen, Anette; Hauge, Solveig; Hellesø, Ragnhild & Bergland, Ådel (2018). Purchasers’ deliberations on psychosocial needs within the process of allocating healthcare services for older home-dwelling persons with dementia: a qualitative study. BMC Health Services Research.  ISSN 1472-6963.  18(1) . doi: 10.1186/s12913-018-3550-7 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  BACKGROUND: Meeting psychosocial needs is a significant component of quality dementia care. To enable persons with dementia to live at home for as long as possible, a community healthcare service offering care where physical, social, psychological, cultural and spiritual needs are met, is recommended. A comprehensive allocation process is required to allocate individually tailored healthcare services. However, the allocation process for older home-dwelling persons with dementia, specifically for services to safeguard psychosocial needs, remains largely unexplored. Accordingly, this study aims to explore purchasers' deliberations on psychosocial needs during the process of allocating healthcare services to older home-dwelling persons with dementia. METHODS: The study had a descriptive design with a qualitative approach. The primary data source was focus group interviews with purchasers who assess and allocate healthcare services. The interview data were supplemented by a review of administrative decisions made by the purchasers. Data from the focus group interviews were analysed using a descriptive and interpretive approach. Content analysis of the administrative decisions was conducted. RESULTS: The purchasers described the allocation process as challenging. The following four themes reflect the complexity of the allocation process: (i) an unfamiliar and unclear concept; (ii) a hierarchy of needs; (iii) an adjusting allocation process; (iv) a challenging documentation of administrative decisions. CONCLUSIONS: The purchasers viewed a comprehensive allocation process as important. However, a web of different interplaying aspects prevented the purchasers from conducting a comprehensive need-led allocation process. Insufficient assessment or allocation threatens the adequate safeguarding of the psychosocial needs of persons with dementia. Having varied and sufficient services to allocate is of great importance, but is not sufficient. Psychosocial needs must be better incorporated as a significant element throughout the entire allocation process.

• Hellesø, Ragnhild & Fagermoen, May Solveig (2018). The contribution of Research-based master's theses to knowledge building in nursing. Journal of Nursing Education and Practice (JNEP).  ISSN 1925-4040.  8(11), s 35- 42 . doi: 10.5430/jnep.v8n11p35 Fulltekst i vitenarkiv.
• Hellesø, Ragnhild & Gautun, Heidi (2018). Digitalized Discharge Planning between Hospitals and Municipal Health Care. Studies in Health Technology and Informatics.  ISSN 0926-9630.  250, s 217- 220 . doi: 10.3233/978-1-61499-872-3-217 Fulltekst i vitenarkiv.
• Melby, Line; Obstfelder, Aud & Hellesø, Ragnhild (2018). “We Tie Up the Loose Ends”: Homecare Nursing in a Changing Health Care Landscape. Global Qualitative Nursing Research.  ISSN 2333-3936.  5 . doi: 10.1177/2333393618816780 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  During the last decades, the work of homecare nurses has been affected by several changes, including an aging population, the decentralization of health care, nursing recruitment crises and the scarcity of public resources. Few scholars have analyzed how these changes have impacted homecare nursing. In this article, we describe and discuss aspects of homecare nurses’ work, with specific focus on nurses “organising work.” We outline three phenomena that are increasingly occurring: (a) homecare nurses are frequently involved in negotiating care level and, consequently, what kind of care the patient will receive; (b) homecare nurses’ clinical practice has become increasingly advanced; and (c) and homecare nurses play an important role in coordinating care among interdependent actors. The article draws on material from participant observation and interviews with homecare nurses in two Norwegian studies. Changes in work practice increase the demand for nurses to be competent and have excellent organizational and collaborative skills.

• Sockolow, Paulina; Hellesø, Ragnhild & Ekstedt, Mirjam (2018). Digitalization of patient information process from hospital to community (home) care nurses: International perspectives. Studies in Health Technology and Informatics.  ISSN 0926-9630.  250, s 227- 229 . doi: 10.3233/978-1-61499-872-3-227 Fulltekst i vitenarkiv.
• Stuhlfauth, Susanne; Melby, Line & Hellesø, Ragnhild (2018). Everyday Life After Colon Cancer: The Visible and Invisible Challenges. Cancer Nursing.  ISSN 0162-220X.  41(6), s E48- E57 . doi: 10.1097/NCC.0000000000000506 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Background: There is little research regarding how everyday life is affected by colon cancer treatment. Few studies exist that exclusively examine patients with Dukes C colon cancer. Most studies include other types of bowel cancer and different stages. Objectives: The aims of this study were to explore and describe how colon cancer survivors experience everyday life in general and sexuality in particular after treatment of Dukes C colon cancer. Methods: The study is exploratory and descriptive and uses semistructured interviews to collect data. Nine participants were interviewed regarding their everyday lives up until 2 years after concluded treatment. The analysis was done using Graneheim and Lundman’s method of content-analysis. Results: Bodily changes are a consequence of colon cancer. Exhaustion, colon problems, and visible bodily changes are some of the challenges that survivors are faced with. Socializing with friends was different, and work had to be facilitated. Social networks proved to be a good support, and spouses were considered to be the most important source of social support. Sexual challenges were experienced by men and women alike Conclusion: Participants experience changes in day-to-day life after cancer treatment. Social networks and the participants’ own coping strategies are key to shaping everyday life after treatment. Implication for Practice: It is crucial that healthcare professionals have a holistic view of patients. Both partners and physical activity were identified as an integral part of coping. Seniors are often less active, and some have lost their spouses, it is therefore especially important to examine this demographic. A survey before and after treatment can help optimize rehabilitation.

• Finstad, Jeanette; Kolstadbråten, Knut Magne & Hellesø, Ragnhild (2017). Slik vurderer helsepersonell egen kompetanse etter traumekurs. Sykepleien Forskning.  ISSN 1890-2936.  s 22 . doi: 10.4220/Sykepleienf.2017.64387 Fulltekst i vitenarkiv.
• Solli, Hilde; Bjørk, Ida Torunn; Hvalvik, Sigrun & Hellesø, Ragnhild (2017). Like an extended family: Relationships that emerge when older caregivers use written messages to communicate in an ICT-based healthcare service. Informatics for Health and Social Care.  ISSN 1753-8157.  43(2), s 207- 217 . doi: 10.1080/17538157.2017.1364245 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Objective: To explore the relationships that emerge amongst caregivers of persons with dementia and stroke when caregivers use written messages as their communication tool in a closed information and communication technology (ICT)-based support group. Methods: An explorative design with a qualitative approach was used that applied systematic text condensation (STC) to analyse 173 written messages extracted from a web forum. Results: Empathetic, empowering and familiar relationships emerged amongst peers of older caregivers when the caregivers used written messages as their communication tool. The empathetic relationship was characterised by sincerity and openness when the caregivers shared emotions related to caregiving. The empowering relationship reflected a fellowship based on solidarity influenced by a sense of optimism and a willingness to share knowledge to support one another in overcoming challenges. In the familiar relationship, the caregivers were thoughtful and good-humoured with one another and displayed an attitude of consideration towards one another, as in an extended family. Practice implication: The use of computer-mediated communication in health care service will change the context of establishing and maintaining interpersonal relationships. Therefore, greater knowledge regarding how the peers of caregivers interact with one another is vital so nurses may better support and educate ICT-based support groups.

• Toussaint, Pieter Jelle; Melby, Line; Hellesø, Ragnhild & Brattheim, Berit J (2017). Does Information Quality matter?. CEUR Workshop Proceedings.  ISSN 1613-0073.  2001 Fulltekst i vitenarkiv.
• Brattheim, Berit J; Hellesø, Ragnhild & Melby, Line (2016). Elektronisk meldingsutveksling ved utskrivning av pasienter fra sykehus til kommune. Sykepleien Forskning.  ISSN 1890-2936.  11(1), s 26- 33 . doi: 10.4220/Sykepleienf.2016.56830 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Bakgrunn: Utskriving fra sykehus til kommunal hjemmetjeneste er en sårbar situasjon for pasienter. Bruk av PLO-meldinger skal sikre at tilstrekkelig og relevant informasjon overføres ved pasientoverganger mellom sykehus og hjemmetjeneste. Sykepleiernes erfaringer med PLO-meldinger i utskrivningsprosessen er per i dag et lite utforsket område. Hensikt: Å utforske sykepleiernes erfaringer med bruk av PLO-meldinger ved utskrivning av pasienter fra sykehus til kommunal hjemmetjeneste. Metode: Kvalitativ studie med intervjuer av 41 helsearbeidere ved ett universitetssykehus og i tre kommuner. Resultat: Bruk av PLO-meldinger bidro til raskere avklaring og tilgang til informasjon ved utskrivningsplanlegging og selve utskrivelsen av pasienter. Sykepleierne benyttet likevel supplerende informasjonskilder for å sikre overføring av tilstrekkelig informasjon mellom sykehus og hjemmetjeneste. Årsaken til dette var uforutsigbarhet knyttet til pasientens utreisedato, inkonsistens mellom pasientens legemiddelliste i kommuner og i sykehus, manglende informasjon i meldinger og forskjeller i faglig tilnærming mellom nivåene. Konklusjon: PLO-meldinger er et nyttig kommunikasjonsverktøy. Det må likevel kompletteres med muntlig kommunikasjon og møter for å ivareta informasjonskontinuitet ved utskrivningsplanlegging og utskrivning av pasienter fra sykehus til hjemmetjeneste. Videre tiltak bør rettes mot hvordan informasjonsinnholdet i meldingenes fritekstfelter bør fremstå.

• Brattheim, Berit J; Hellesø, Ragnhild & Melby, Line (2016). Planning for post-hospital care - local challenges to general benefits of e-messages: hospital staff's perspectives. CEUR Workshop Proceedings.  ISSN 1613-0073.  1574, s 43- 52 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  An e-message system is one of the promising communication tools for fostering better collaboration between hospitals and municipal-based homecare services. However, hospital care is often confronted with patients that need a myriad of services after discharge, of which municipal homecare is only one. We conducted a qualitative interview study to examine hospital health professionals’ experiences with an e-message system and the role of such a system. While e-messages are a helpful tool for communicating with homecare services, the findings highlight important policy, organizational and patient-related issues that the health professionals felt constrained their ability to fully exploit the benefits of the e-message system.

• Gjevjon, Edith L Roth; Romøren, Tor Inge; Bragstad, Line Kildal & Hellesø, Ragnhild (2016). Older Patients’ and Next of Kin’s Perspectives on Continuity in Long-Term Home Health Care. Home Health Care Management & Practice.  ISSN 1084-8223.  28(3), s 142- 149 . doi: 10.1177/1084822315626001
• Hellesø, Ragnhild; Melby, Line; Brattheim, Berit J & Toussaint, Pieter Jelle (2016). Exchange of information between hospital and home health care: A longitudinal perspective. Studies in Health Technology and Informatics.  ISSN 0926-9630.  225, s 349- 353 . doi: 10.3233/978-1-61499-658-3-349 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  In this paper we present a longitudinal perspective of exchange of information providers in hospital and home health care. More specifically we address how this practice has changed over the last six years. In three different studies we have investigated how the information exchange between hospital and home health care throughout a patient transition from admission to discharge has changed over the last six years. The information processes have gone from being mainly paper-based to being digitalized. However, there are still professional challenges to overcome which may contribute to improvements for patients in transition.

• Bjerkan, Jorunn; Hedlund, Marianne & Hellesø, Ragnhild (2015). Patients' contribution to the development of a web-based plan for integrated care-A participatory design study. Informatics for Health and Social Care.  ISSN 1753-8157.  40(2), s 167- 184 . doi: 10.3109/17538157.2014.907803
• Borgen, Klara; Melby, Line; Hellesø, Ragnhild & Steinsbekk, Aslak (2015). Elektronisk meldings­utveksling mellom hjemmetjenestene og fastleger. Sykepleien Forskning.  ISSN 1890-2936.  10(1), s 42- 48 . doi: 10.4220/Sykepleienf.2015.53388

Se alle arbeider i Cristin

• Hellesø, Ragnhild & Olsen, Rose Mari (red.) (2019). Digitalisering i sykepleietjenesten – en arbeidshverdag i endring. Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-63264-9.  205 s. Vis sammendrag

  Helsetjenesten er inne i en brytningstid hvor betingelser endres og etablerte måter å arbeide på er satt under press. En endring som har betydning for sykepleietjenesten, er den økende digitaliseringen hvor nye informasjonssystemer lever parallelt med papirbaserte og analoge systemer. Vi har i denne boka samlet bidrag fra forskere fra et bredt spekter av fagområder og forskningstradisjoner. Formålet er å tematisere sentrale perspektiver på informasjons- og dokumentasjonsarbeidet i sykepleietjenesten i en tid med økt digitalisering. Det gjør vi ved å sette søkelys på pasientens endrede rolle, sykepleierens journalføring og noen sentrale verktøy som har betydning for kvalitet og samhandling i helsetjenesten.

Se alle arbeider i Cristin

• Hellesø, Ragnhild (2019, 28. september). Det er lederes ansvar å sette inn tiltak som kan lette journalføringen.. [Fagblad].  Sykepleien.
• Hellesø, Ragnhild (2019). Fremmer samhandling i helsetjenesten et aldersvennlig samfunn?.
• Hellesø, Ragnhild (2019). Første- og andrespråklige sykepleieres journalføring.
• Hellesø, Ragnhild (2019). Hva sier kunnskapsgrunnlaget om pleie- og omsorgsmeldinger.
• Hellesø, Ragnhild (2019). Hvordan lykkes med å involvere brukere i helsetjenesten?.
• Hellesø, Ragnhild (2019). Kunnskapsgrunnlaget om pleie- og omsorgsmeldinger.
• Hellesø, Ragnhild (2019). Samhandling til det bedre eller verre?.
• Hellesø, Ragnhild (2019). Samhandlingsutfordringer rundt den eldre hjemmeboende pasient..
• Hellesø, Ragnhild (2019). Sammenheng i tjenestene.
• Hellesø, Ragnhild (2019). The emergence of new health care landscape - implications for practice, research and education.
• Hellesø, Ragnhild; Melby, Line & Obstfelder, Aud (2019). Helse- og omsorgstjenestens nye landskap - betydning for hjemmetjenestens arbeid?.
• Kirkevold, Marit; Mathisen, Lars; Hellesø, Ragnhild; Kvangarsnes, Marit; Bergland, Ådel; Kapstad, Heidi & Førsund, Linn Hege (2019). Spesialistsykepleiere skal møte udekkede behov. Dagens medisin.  ISSN 1501-4290. Vis sammendrag

  Allmennsykepleiere skal møte udekkede behov og styrke de kommunale helse- og omsorgtjenestene - ikke erstatte leger. Det er ikke grunn til å tro at introduksjon av allmennsykepleiere går ut over legers oppgaver, funksjon og næringsgrunnlag

• Kumlin, Marianne & Hellesø, Ragnhild (2019). Brukermedvirkning- hvordan er samspillet i pasientforløp?.
• Rostad, Hanne Marie; Sogstad, Maren Kristine Raknes; Skinner, Marianne Sundlisæter & Hellesø, Ragnhild (2019). Friskliv, forebygging og aktivitet – hva tilbys i kommunene?.
• Sogstad, Maren Kristine Raknes & Hellesø, Ragnhild (2019). Formelle og uformelle informasjonskanaler.
• Sogstad, Maren Kristine Raknes & Hellesø, Ragnhild (2019). Sykepleierenes dokumentasjonssystem suppleres med uformelle infromasjonskanaler.
• Aamodt, Ina Marie Thon; Lycholip, Edita; Celutkiené, Jelena; Strømberg, Anna; Atar, Dan; Falck, Ragnhild Sørum; von Lueder, Thomas Gero; Hellesø, Ragnhild; Jaarsma, Tiny & Lie, Irene (2018). Remote patient telemonitoring in heart failure care. Experiences and perception of nurses and physicians in the Nordic Baltic region.
• Aamodt, Ina Marie Thon; Lycholip, Edita; von Lueder, Thomas Gero; Atar, Dan; Hellesø, Ragnhild; Jaarsma, Tiny; Celutkiené, Jelena; Strömberg, Anna & Lie, Irene (2018). Telemonitoring of heart failure patients in clinical practice - a nordic baltic survey.
• Aamodt, Ina Marie Thon; Lycholip, Edita; von Lueder, Thomas Gero; Atar, Dan; Hellesø, Ragnhild; Jaarsma, Tiny; Celutkiené, Jelena; Strömberg, Anna & Lie, Irene (2018). Telemonitoring of heart failure patients in clinical practice a Nordic Baltic survey.
• Gautun, Heidi; Hellesø, Ragnhild & Øien, Henning (2018). Kluss i vekslinga? Hvordan opplever sykepleiere i sykehus at eldre pasienter blir ivaretatt i overgangen til kommunale pleie- og omsorgstjenester?.
• Hellesø, Ragnhild (2018). Avansert geriatrisk sykepleie – erfaringer og utfordringer.
• Hellesø, Ragnhild (2018). Avansert geriatrisk sykepleie (AGS) – erfaringer og utfordringer i etableringsarbeidet..
• Hellesø, Ragnhild (2018). Hvem må ut?. Tidsskrift for omsorgsforskning.  ISSN 2387-5976.  4(2) . doi: DOI: 10.18261/ISSN.2387-5984-2018-02-02
• Hellesø, Ragnhild (2018). Presentasjon av PriCare.
• Hellesø, Ragnhild (2018). Prioriteringer i kommunehelsetjenesten - betydning for sykepleien?.
• Hellesø, Ragnhild (2018). Towards understanding the complexity of home care nursing.
• Johannesen, Lasse Morten & Hellesø, Ragnhild (2018). Sykepleieres språklige ferdigheter – betydning for pasientperspektiv i pasientjournalen.
• Johannesen, Lasse Morten; Hellesø, Ragnhild & Ryen, Else (2018). Innhold og språkbruk i journaler forfattet av sykepleiere med norsk som andrespråk og norsk som førstespråk.
• Johansen, Steinar; Hellesø, Ragnhild & Gjevjon, Edith Roth (2018). SAFE identification of patients at risk for readmission to municipal acute care units. Vis sammendrag

  Background: In Norway, municipal acute care units (KAD) is especially targeted at frail older citizens and aims to reduce unnecessary hospitalisation. Like hospital admissions, readmission to KAD is a recurring phenomenon among older people. Early identification of risk factors for readmission will contribute to improved follow-up and more targeted treatment and care. Objective: To assess if and how the Sub Acute Functional decline in the Elderly instrument (SAFE) can identify patients at risk for readmission to KAD. Method: In phase 1, a scoping review was conducted to identify factors characterising frailty in older people and general risk factors for readmission. The findings from phase 1 was synthesized into scoring elements representing risk factors for readmission of frail older people through thematic analysis. In phase 2, a scoring instrument was developed to be able to assess SAFE’s compliance with the scoring elements. Results: Sixty-two scoring elements were identified within the following categories; 1) Patient characteristics (age, sex, medical diagnoses, clinical factors); 2) Pre-per and post hospital admission events; 3) Overall assessments. The degree of compliance with the overall risk factors for readmission was 28%. However, SAFE complied with the clinical factors and overall assessments by 75 and 78%, respectively.

• Kumlin, Marianne; Hellesø, Ragnhild; Kvigne, Kari Johanne & Berg, Geir Vegard (2018). Å henge i løse luften» Pasientens perspektiv på pasientforløp.
• Rosvold, Elin Olaug; Svensberg, Karin; Kalleberg, Birgitte; Mathiesen, Liv; Hellesø, Ragnhild & Hove, Lene Hystad (2018). SamPraks Research Project at UiO.
• Skinner, Marianne Sundlisæter; Hellesø, Ragnhild & Sogstad, Maren Kristine Raknes (2018). Uformell omsorg i prioriteringsdebatten: ulike typer oppgaver og omsorgsgivere.
• Sogstad, Maren Kristine Raknes; Skinner, Marianne Sundlisæter & Hellesø, Ragnhild (2018). Patient records in long-term care: An invaluable source of information?.
• Stokke, Randi; Rønning, Rolf; Fuglsang, Lars; Hellesø, Ragnhild & Sogstad, Maren Kristine Raknes (2018). From "plug" to "play". Making established technology innovations work in caring services..
• Wøien, Hilde; Svendsen, Edel Jannecke & Hellesø, Ragnhild (2018). Sykepleiere med spesialisering. Bedre helsetjeneste med forskrivningsrett?. Dagens medisin.  ISSN 1501-4290.
• Østensen, Elisabeth; Bragstad, Line Kildal; Hardiker, Nicholas R. & Hellesø, Ragnhild (2018). ICNP® in Nursing Documentation – When Expectations Meet Reality. Studies in Health Technology and Informatics.  ISSN 0926-9630.  250, s 235 . doi: 10.3233/978-1-61499-872-3-235 Fulltekst i vitenarkiv.
• Aamodt, Ina Marie Thon; Lycholip, Edita; von Lueder, Thomas Gero; Atar, Dan; Hellesø, Ragnhild; Jaarsma, Tiny; Celutkiené, Jelena; Strømberg, Anna & Lie, Irene (2017). Telemonitoring of heart failure patients in clinical practice - a Nordic Baltic survey.
• Brattheim, Berit J; Melby, Line; Hellesø, Ragnhild & Toussaint, Pieter Jelle (2017). Does Information Quality Matter? (PAHI2017 presentation).
• Hellesø, Ragnhild (2017). Forskning og kunnskap i kommunesektoren..
• Hellesø, Ragnhild (2017). Hva sier forskningen om informasjon i utskrivningsprosessen?.
• Hellesø, Ragnhild (2017, 29. september). Hvem skal ut?.  Oppland arbeiderblad. Vis sammendrag

  Kommunen du bor i skal gi gode helse- og omsorgstjenester til innbyggerne. Kommunene har stor frihet til å utforme tjenester, noe som har ført til mange ulike tjenestemodeller. Å utvikle tjenester for befolkningen innen stramme budsjettrammer, gir store lokale prioriteringsutfordringer.Blir én av dem nedprioritert når kommunene får stadig flere oppgaver?

• Hellesø, Ragnhild (2017). Nye utfordringer krever nye roller i sykepleie..
• Hellesø, Ragnhild (2017). Perspektiver på e-helse i utvikling og praksis.
• Hellesø, Ragnhild (2017). Prioriteringer i kommunehelsetjenesten.
• Hellesø, Ragnhild (2017). Prioritizing care. Emerging dilemmas in the Norwegian care service landscape.
• Hellesø, Ragnhild (2017). Samhandling - betydning for utdanning?.
• Hellesø, Ragnhild (2017). Teknologiens møte med fag og organisasjon i helse- og omsorgstjenesten.. Vis sammendrag

  Digitalisering i samhandlingen mellom aktører i helse- og omsorgstjenesten har betydning for arbeidsflyt, det regulerer og endrer samarbeidet og bidrar til å standardisere informasjonsdeling. Digitaliseringen endrer styrkeforholdet mellom de involverte aktørene.

• Kumlin, Marianne; Berg, Geir Vegard; Hellesø, Ragnhild & Kvigne, Kari Johanne (2017). Eldre med sammensatte helseproblemer- hva forstås med pasientforløp.
• Larsen, Lill Sverresdatter; Obstfelder, Aud; Olsvold, Nina & Hellesø, Ragnhild (2017). Med hvilken stemme skal vi snakke om dagens sykepleie?. Tidsskriftet sykepleien.  ISSN 0806-7511.
• Sogstad, Maren Kristine Raknes & Hellesø, Ragnhild (2017). A new care service landscape, challenging integrated care?.
• Østensen, Elisabeth & Hellesø, Ragnhild (2017). What has standardization got to do with it? Nursing documentation in Norwegian community health care.
• Brattheim, Berit J; Melby, Line & Hellesø, Ragnhild (2016). PLO-meldinger som samhandlingsverktøy: utfordringer for dokumentasjon av sykepleie?. NSFs faggruppe for ehelse.  (1)
• Brattheim, Berit J; Melby, Line; Hellesø, Ragnhild & Toussaint, Pieter Jelle (2016). Sårbare systemer: Sykepleiernes strategier når PLO-meldinger kommer til kort.
• Brattheim, Berit J; Toussaint, Pieter Jelle; Melby, Line; Hellesø, Ragnhild & Osmundsen, Tonje (2016). Samhandling med IKT (SIKT), prosjekt 229623 Sluttrapport til Forskningsrådet.
• Hellesø, Ragnhild (2016). Avansert geriatrisk sykepleie (AGS) – erfaringer og utfordringer.
• Hellesø, Ragnhild (2016). Avansert geriatrisk sykepleie (AGS) – erfaringer og utfordringer i utdanningen.
• Hellesø, Ragnhild (2016). Avansert greiatrisk sykepleier - muligheter i utdanningen.
• Hellesø, Ragnhild (2016). Information challenges in patient transition. Studies in Health Technology and Informatics.  ISSN 0926-9630.  225, s 724- 726 . doi: 10.3233/978-1-61499-658-3-724
• Hellesø, Ragnhild (2016). Samhandling – endringar over tid?.
• Hellesø, Ragnhild (2016). Sykepleiernes nye rolle.
• Hellesø, Ragnhild; Melby, Line; Brattheim, Berit J & Toussaint, Pieter Jelle (2016). Den røde tråden.
• Hellesø, Ragnhild; Melby, Line; Brattheim, Berit J & Toussaint, Pieter Jelle (2016). Integrating patient care across Norwegian healthcare settings – a ten-year perspective.
• Hellesø, Ragnhild; Melby, Line; Toussaint, Pieter Jelle & Brattheim, Berit J (2016). Elektronisk samhandlingen for bedre pasientforløp – en utforskende studie.
• Larsen, Lill Sverresdatter; Obstfelder, Aud; Olsvold, Nina & Hellesø, Ragnhild (2016). Hva er sykepleie?. Tidsskriftet sykepleien.  ISSN 0806-7511.  (8), s 58- 60 . doi: 10.4220/Sykepleiens.2016.58491 Vis sammendrag

  Artikkelens hensikt er å skape debatt om forståelsen av sykepleie i et helsevesen i endring med en presentasjon av boka The invisible work of nursing. Boka er skrevet av den britiske sykepleieren og sosiologen Davina Allen, som løfter frem og beskriver viktigheten av sykepleieres organiseringsarbeid. Dette arbeidet utgjør et betydelig, men lite anerkjent bidrag til kvalitet og effektivitet i helse- og omsorgstjenestene.

• Østensen, Elisabeth & Hellesø, Ragnhild (2016). Standardiserte veiledende planer - hjelpemiddel eller sovepute?.
• Østensen, Elisabeth & Hellesø, Ragnhild (2016). Success criteria for implementing Standardized Care Plans in community health Care.
• Bjerkan, Jorunn; Faxvaag, Arild & Hellesø, Ragnhild (2015). ICT in ICP: Analysing user participation in testing of a web-based tool for Individual Care Plans.
• Brattheim, Berit; Hellesø, Ragnhild & Melby, Line (2015). Planning for post-hospital care - local challenges to general benefits of e-messages:hospital staff's perspectives.
• Dale, Bjørg; Folkestad, Bjarte; Førland, Oddvar; Hellesø, Ragnhild; Moe, Aud & Sogstad, Maren (2015). Er tjenestene fortsatt «på strekk»?.
• Hellesø, Ragnhild (2015). Elektronisk samhandling -den røde tråden?.
• Hellesø, Ragnhild (2015). Future demographic changes and the influence on health care services - the ICT contribution to these challenges.
• Hellesø, Ragnhild (2015). Samhandling - samspel mellom fag, organisering og teknologi.
• Hellesø, Ragnhild (2015). Samhandling for bedre pasientomsorg.

Se alle arbeider i Cristin