Over 100 deltagere bestående av politikere, fagfolk, klinikere og brukerrepresentanter hadde møtt opp for å få med seg lanseringen. Statssekretær Inger Klippen fra Helse- og omsorgsdepartementet åpnet seminaret, etterfulgt av en presentasjon av funnene ved rådgiver Martin Ø. Myhre. Programmet inkluderte også inviterte kommentarer fra flere bidragsytere og fagfolk samt en paneldebatt om hvordan å forebygge flere selvmord i TSB. Forsker og psykologspesialist Fredrik A. Walby leder det nasjonale kartleggingssystemet for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Han var fornøyd med oppmøtet og påpekte hvorfor rapporten er viktig for feltet:
- Denne rapporten er den første i Norge som beskriver selvmord blant personer i kontakt med TSB. Målet med rapporten har vært å presentere et overordnet bilde for å kunne bidra med bedre forebygging på systemnivå i tjenestene. Den demonstrerer at selvmord er et like alvorlig problem blant brukere av tverrfaglig spesialisert rusbehandling som psykisk helsevern. Vi håper at tallmaterialet som presenteres her vil være et nyttig bidrag for både myndigheter, ledere, de som jobber i tjenestene og mennesker med egenerfaring til å utvikle stadig bedre tjenester og øke systematiske selvmordsforebyggende innsatser, sier forskeren.
Rapporten viser at 480 personer døde i selvmord innen ett år etter kontakt med TSB i perioden 2009–2017. Dobbelt så mange menn som kvinner. To tredjedeler hadde også hatt kontakt med psykisk helsevern (PHV) siste leveår, hvilket viser at mange av de som dør i selvmord har brukt begge tjenester. En betydelig andel (68 %) av personene hadde mottatt døgnbehandling i PHV eller TSB siste år, men likevel var det svært få selvmord som skjedde under en innleggelse i TSB. Alkoholbrukslidelser er den vanligste ruslidelsen blant de som dør i selvmord etter kontakt med TSB – og hele 46 % av utvalget hadde fått denne diagnosen siste år. Depresjon eller angst i kombinasjon med en ruslidelse var også svært vanlig: halvparten av kvinnene og en tredjedel av mennene var diagnostisert med angst eller depresjon siste år før selvmordet.
Under seminaret ble funnene presentert av Martin Ø. Myhre som er ansatt i Kartleggingssystemet og en av forfatterne bak rapporten. Han håper rapporten kan bidra til økt innsats rundt selvmordsforebygging i TSB:
- Personer med ruslidelser er på mange måter en stigmatisert og utsatt gruppe både i samfunnet og i helsetjenesten, med en betydelig økt risiko for tidlig død. Det er godt kjent at overdoser er en viktig dødsårsak i denne gruppa, men det har vært mindre oppmerksomhet rettet mot selvmordsproblematikk. Vi har nå publisert et empirisk grunnlag som taler for økt innsats og fokus også på selvmord, og håper denne rapporten kan bidra i arbeidet med utviklingen av selvmordsforebygging i TSB.
Tommy Sjåfjell fra brukerorganisasjonen «A-larm» er en av de som har bidratt i utarbeidelsen av rapporten og var også invitert til å holde et av innleggene på seminaret. Han er bekymret for at vi kun ser toppen av isfjellet og at det fortsatt er altfor mange personer med rusproblemer som aldri oppsøker hjelpeapparatet. Han påpeker at media har en viktig rolle i å vise at det er hjelp å få:
- Jeg er den første til å si at vi mangler akutte tilbud til ruspasienter i store deler av landet, men vi har også godt utbygde polikliniske tjenester og stor døgnbehandlingskapasitet på rusfeltet. Sannheten er at over 90 prosent av henvisningene innvilges rett til helsehjelp. Om alle medieoppslag sier at det ikke finnes hjelp så skaper vi håpløshet som gjør at den som trenger hjelp ikke søker hjelp.
Sjåfjell synes antallet selvmord etter rusbehandling er for høyt, men påpeker også at det kunne vært langt verre uten et behandlingstilbud:
-Det ligger alltid en fare i å tematisere at mange i en pasientgruppe tar livet sitt, for da høres det ut som det er det å være pasient som er farlig, men jeg tør si at det å gå med et ubehandlet rusproblem eller å stå i livskriser alene er mye verre. Selv om tallene er for høye tror jeg de ville vært høyere om vi ikke hadde behandlingstilbud – men tilbudene vi har kan bli bedre på å forebygge selvmord.
Kartleggingssystemet har tidligere vist at halvparten av personene som dør i selvmord i Norge har kontakt med spesialisthelsetjenestene for psykisk helse og rus siste leveår. Den gjeldende rapporten fokuserer spesielt på selvmord blant personer som har vært i kontakt med TSB og Nasjonal kompetansetjeneste for TSB har vært en viktig ekstern bidragsyter i siste del av utarbeidelsen av rapporten. Guri Spilhaug er lege og spesialist i rus- og avhengighetsmedisin og leder kompetansetjenesten. Hun sier at rapporten gjør sterkt inntrykk:
- Dette er våre pasienter som vi har møtt i TSB det siste året. De opplever å være stigmatisert, ikke ha samme verdi som andre pasientgrupper, ikke ha kontroll i eget liv. Rus er en faktor som øker impulsivitet og reduserer korreksjon. De er i en avhengighetstilstand det er vanskelig å finne veien ut av. Mange behandlingstiltak har rutiner med selvmordskartlegging og selvmordsrisikovurderinger. Det gir et der-og-da bilde men egentlig ikke mer. Situasjonen kan endre seg på få dager.
Spilhaug påpeker videre at mange pasienter i TSB blir utredet med tanke på angst og depresjon, men at det er viktig å tilby disse aktiv behandling – så det ikke kun blir et tema av og til i en individuell samtale.
- Et feilslått behandlingsopplegg kan forsterke følelsen av håpløshet. Fellesskapet kan utløse utenforskap og tilbakefall er en risiko. Dårlig somatisk helse er også en bekymring og vanskelig å følge opp. Viktigere enn hvordan man føler seg her og nå er at det skapes håp. Behandlingen må også tilpasses den enkelte pasienten og vi må be om feedback, sier Spilhaug.
Lederen for TSBs kompetansetjeneste fremhever rapportens betydning i arbeidet med selvmordsforebygging:
- Alle ledere og klinikere må sette seg inn i rapporten og spørre seg hva gjør vi i min avdeling for å forebygge selvmord. Det må forskes på tema, vi må vite mer. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling må være tilgjengelig med basistjenester som rusakuttmottak og ambulante tjenester til alle døgnets tider – i alle krise-tider.
Den omfattende rapporten er utført som et ledd i arbeidet med å etablere Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (Kartleggingssystemet) som startet ordinær drift i mars 2019. Systemet er et 5 års prøveprosjekt, hvor målet er å sikre oversikt over antall selvmord, omstendigheter rundt hendelsene og typiske områder for svikt – med mål om å kunne bidra til bedre forebygging i tjenestene. Kartleggingssystemet kombinerer data registrert av klinikere i helseforetakene med data som allerede rutinemessig samles inn i etablerte nasjonale helseregistre (Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister). Da det tar tid før den løpende registreringen fra klinikere i helseforetakene vil kunne gi en datamengde det er mulig å analysere på en meningsfull måte, er den gjeldende rapporten utelukkende basert på registerdata fra DÅR og NPR for perioden 2009–2017. Dataene har bidratt til å gi et overordnet bilde av selvmord i TSB, men fortsatt er det områder på feltet som bør undersøkes videre ved hjelp av fremtidig kvalitetssikring og datainnsamling:
- Tilgjengelige registerdata er godt egnet til å beskrive antall og andel i kontakt i de ulike tjenestene, men det mangler data i registrene vedrørende sosiale forhold, detaljer om behandlingen som ble gitt og tidligere selvmordsatferd. Data fra Kartleggingssystemet som nå er implementert, vil i fremtiden kunne bidra med enda mer kunnskap om selvmord i TSB, avslutter Walby.
Rapporten er skrevet av Fredrik A. Walby, Martin Ø. Myhre og Anine T. Kildahl.