Psykolog Usman Chaudhry: – Psykisk helsehjelp må ufarliggjøres

Personer med innvandrerbakgrunn forteller oftere om psykiske problemer, men de tar sjeldnere sitt eget liv. Dette paradokset er blant temaene på 11. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og -forebygging.

 

Flere studier har tydet på at personer med innvandrerbakgrunn oftere har psykiske problemer enn andre. Et eksempel er Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse fra 2016, der 12 prosent av innvandrere rapporterte om betydelige psykiske plager, sammenlignet med 6 prosent i hele befolkningen.

Likevel tyder studier også på at personer med innvandrerbakgrunn sjeldnere oppsøker hjelp.

Hva man vet og ikke vet

Bildet kan inneholde: øre, ansiktshår, munn, blå, øye.
Usman Chaudhry

Psykolog Usman Chaudhry tror at dette kan ha ulike årsaker.
– Det kan være alt fra hvordan man blir møtt i det nye landet, det kan være økonomiske årsaker eller sosiale kår. Det kan også være hva man vet om psykisk helse fra før og hva man ikke vet, sier Chaudhry.

Han jobber ved tilbudet Rask psykisk helsehjelp i Stovner bydel i Oslo. Hit kommer voksne og unge over 16 år som ønsker noen å snakke med, og henvisning fra lege er ikke nødvendig.

Chaudhry blir en av innlederne på 11. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og -forebygging 19. og 20. mai 2021.  Der vil han kommentere på innlegget til Lars Mehlum, psykiatriprofessor og senterleder ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF). Mehlum skal snakke om myter og fakta om innvandrere og selvmordsrisiko, med grunnlag i nyere studier.

– Jeg tror dessverre at psykisk uhelse fortsatt er tabubelagt og stigmatisert i en del miljøer.

Lavere selvmordsrisiko

Selv om innvandrere oftere rapporterer om psykiske problemer, både i Norge og mange andre land, tar de sjeldnere sitt eget liv. Dette kommer fram i to studier av blant andre Lars Mehlum, publisert i tidsskriftene Acta Psychiatrica Scandinavica i 2017 og Plos One i 2018.

Selvmordsrisikoen er lavere både blant førstegenerasjonsinnvandrere i Norge, altså personer som selv har innvandret, og andregenerasjonsinnvandrere. I sistnevnte gruppe var risikoen likevel bare redusert blant personer født i Norge med to utenlandskfødte foreldre, mens de som hadde én utenlandskfødt forelder og én norskfødt hadde økt risiko.

Ifølge Chaudhry kan det tenkes at det i en del innvandrermiljøer er en mer kollektivistisk kultur, der mennesker tar mer vare på hverandre. Dette kan være en av flere mulige forebyggende faktorer, mener han.

– Jeg tror også at det i noen innvandrermiljøer drikkes mindre alkohol.

Forskjell på innvandrergrupper

Forskningsfunn tyder på at kontakt med hjelpetjenestene kan variere med landbakgrunn, botid og innvandringsbakgrunn. 

Graden av hjelpesøking ser imidlertid ut til å være lavere for innvandrere fra en rekke land. I en studie fra 2014 undersøkte forskere dette blant innvandrere fra Polen, Sverige, Tyskland, Pakistan og Irak.  Alle, med unntak av irakiske menn, oppsøkte primærhelsetjenesten for psykiske problemer sjeldnere enn etnisk norske.

Forskerne ser ikke bort fra en «healthy migrant»-effekt, altså at migranter kan ha en bedre helsestatus enn gjennomsnittet i landet de kommer fra.

Fortsatt tabubelagt

Usman Chaudhry har selv norsk-pakistansk bakgrunn. I hans egen familie ble det snakket om psykisk helse, men han mener at ikke alle opplever det samme.

– Jeg tror dessverre at psykisk uhelse fortsatt er tabubelagt og stigmatisert i en del miljøer, sier han. – Vi har en jobb å gjøre, spesielt med folkehelseopplysning og ufarliggjøring av psykisk helsehjelp. Vi må spesielt rette oss inn mot de områdene der det bor mange med innvandrerbakgrunn, og vi må også ha et mangfold av terapeuter tilgjengelig.

Film av Silje Pileberg og Ina Bekkevold-Jernberg

Publisert 8. apr. 2021 11:17 - Sist endret 19. apr. 2021 13:24