Mange hadde kontakt med psykisk helsevern før selvmord
Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging drifter, på oppdrag fra Helsedirektoratet, Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Kartleggingssystemet er godt implementert i tjenestene, med en vedvarende høy dekningsgrad (95 prosent i siste årsrapport).
Her kan du lese mer om Kartleggingssystemet
I 2025 tok Kartleggingssystemet for seg selvmord i 2022 blant personer som hadde hatt kontakt med spesialisthelsetjenester innen psykisk helse og rus det siste året før dødsfallet. Arbeidet viser at selvmordsratene fortsatt er stabilt høye i denne gruppen, og at det ofte er kort tid mellom siste kontakt med tjenestene og selvmordet.
Døgnopphold, risikofaktorer og manglende kriseplaner
Tallene viser også at om lag to av tre hadde hatt døgnopphold i psykisk helsevern i løpet av det siste året før dødsfallet, og at forekomsten av uavklarte tilstander er høy. Informasjon fra kartleggingsskjemaene viser betydelig forekomst av villet egenskade, rusbruk og ulike livsbelastninger. Samtidig peker tallene på at systematisk bruk av kriseplaner og tidlig involvering av pårørende fortsatt ikke er tilstrekkelig implementert.
Utviklingen over tid viser få endringer. Samlet understreker dette behovet for å videreutvikle og styrke det selvmordsforebyggende arbeidet i tjenestene, og for å opprettholde løpende monitorering av utviklingen.
Pandemiens betydning for selvmord i tjenestene
I 2025 inneholdt årsrapporten en spesialdel om betydningen av covid-19-pandemien for forekomsten av selvmord under og etter behandling i spesialisthelsetjenestene innen psykisk helse og rus. Analysene viste en tendens til reduksjon i antall selvmord blant personer i kontakt med disse tjenestene under pandemien. Selv om funnene er forbundet med usikkerhet, gir de ny kunnskap om pandemiens betydning for en særlig sårbar gruppe.
Kartleggingssystemet har også hatt høy formidlingsaktivitet i 2025. Resultater og kunnskap fra systemet er presentert i en rekke faglige sammenhenger, inkludert konferanser, møter med tjenester og ledelse, regionale selvmordsforebyggende nettverk og i media. Kartleggingssystemet brukes dermed aktivt som en ressurs i det regionale og nasjonale selvmordsforebyggende arbeidet.
Arbeid med varig juridisk forankring
I 2025 ble det også lagt ned et omfattende arbeid med å utrede alternativer for fast juridisk forankring av Kartleggingssystemet etter at nåværende prosjektperiode utløper etter 2027. På bakgrunn av et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet er ulike juridiske og driftsmessige alternativer vurdert. NSSF har bidratt aktivt i dette arbeidet, og en omfattende rapport ble levert til oppdragsgiver.
Klikk her for å lese rapportene fra Kartleggingssystemet.
