Kunnskap, utdanning og klinisk rekkevidde.
Sorg er ikke en diagnose. Men for noen utvikler sorgen seg likevel til forlenget sorgforstyrrelse, en diagnose som kjennetegnes av vedvarende og belastende sorgreaksjoner som kan gi behov for behandling. Forlenget sorgforstyrrelse er forbundet med betydelig psykisk belastning og økt selvmordsrisiko, og kunnskapsbasert behandling av tilstanden er derfor også relevant i selvmordsforebyggende arbeid.
NSSFs arbeid med forlenget sorgterapi (FST) handler om å styrke klinikeres kompetanse i møte med personer med forlenget sorgforstyrrelse. Utdanningstilbudet er ikke avgrenset til fagpersoner som arbeider med etterlatte etter selvmord, men NSSFs motivasjon for å drive opplæringen har sitt opphav i kunnskap om at mange etterlatte ved selvmord utvikler forlenget sorgforstyrrelse uten å få nødvendig helsehjelp.
Hva er FST?
Forlenget sorgterapi (FST) er en evidensbasert behandlingsmetode utviklet av professor Katherine Shear ved Columbia University i New York. Metoden var tidligere kjent som behandling av komplisert sorg, men betegnelsen er endret i takt med at diagnosen forlenget sorgforstyrrelse er tatt inn i ICD-11 og DSM-5-TR.
FST er rettet mot personer der sorgen etter tap av en nær person har blitt fastlåst og vedvarende. Tilstanden kjennetegnes blant annet av intens lengsel, vansker med å akseptere tapet og redusert evne til å fungere i dagliglivet over tid. Behandlingen kombinerer kunnskap om sorg, arbeid med tapet og støtte til gradvis gjenopptakelse av livsutfoldelse, relasjoner og hverdagsfunksjon. Effekten av behandlingen er dokumentert i randomiserte studier.
NSSFs rolle
NSSF ved Universitetet i Oslo har etablert samarbeid med Katherine Shear og hennes fagmiljø, og tilbyr opplæring i FST i Norge. Utdanningen er lagt opp som et strukturert løp over seks måneder og inkluderer to obligatoriske samlinger, fire veiledningstimer, pensum og tilgang til e-læringsprogram. Undervisningsmaterialet er utviklet ved Columbia University i USA.
Les mer om FST-utdanningen ved NSSF her
Gjennom opplæringen bidrar NSSF til at flere fagpersoner får tilgang til en strukturert og kunnskapsbasert metode for behandling av forlenget sorgforstyrrelse.
Målgruppe
FST-opplæringen er rettet mot fagpersoner med klinisk utdanning og relevant behandlingserfaring. Deltakerne må ha utdanning som lege, psykolog, klinisk sosionom, psykiatrisk sykepleier, diakon eller tilsvarende.
Det kreves minimum tre års klinisk erfaring som psykoterapeut eller sorgterapeut. Deltakerne må også ha klinisk erfaring med behandling av pasienter med forlenget sorgforstyrrelse, og arbeide regelmessig klinisk eller konsultativt med komplisert sorgproblematikk.
Målgruppen er dermed fagpersoner som allerede møter denne pasientgruppen i praksis, og som har behov for en mer spesialisert og strukturert metode for behandling av forlenget sorgforstyrrelse.
Aktivitet i 2025
I 2025 videreførte NSSF utdanningsløpet i FST som et kompetansehevende tiltak rettet mot fagpersoner som arbeider med etterlatte og andre personer med forlenget sorgforstyrrelse. Senteret tilbød nye terapeuter opplæring i metoden, med vekt på både teoretisk forståelse, klinisk anvendelse og veiledet ferdighetsutvikling.
NSSF tilbød også gratis introduksjonswebinarer for klinikere som ønsket en første innføring i forlenget sorgforstyrrelse og behandlingsprinsippene i FST. Dette bidro til å senke terskelen for fagpersoner som vurderer om metoden er relevant for deres praksis og tjenesteområde.
Tilbakemeldinger fra deltakere og relevante fagmiljøer fra tidligere undervisningsaktiviteter ble brukt i planleggingen og videreutviklingen av opplæringen. Erfaringer fra praksisfeltet bidro til å tilpasse innhold og organisering, blant annet når det gjelder behov for veiledning, klinisk relevans og anvendbarhet i tjenestene. Denne dialogen har vært viktig for å sikre at opplæringen svarer på identifiserte kompetansebehov i målgruppen.
Resultater og vurdering av måloppnåelse
FST-opplæringen har bidratt til økt kompetanse blant deltakende fagpersoner i behandling av forlenget sorgforstyrrelse. Kombinasjonen av undervisning, veiledning, pensum og e-læring har lagt til rette for både faglig fordypning og praktisk ferdighetsutvikling.
Opplæringen vurderes å ha styrket tjenestenes forutsetninger for å gi kunnskapsbasert oppfølging til etterlatte og andre personer med forlenget sorgforstyrrelse. Den har også bidratt til økt trygghet i klinisk arbeid og til videre implementering av strukturert behandlingsmetodikk i tjenestene.
Samlet vurderer NSSF måloppnåelsen som god, særlig når det gjelder å styrke faglig kapasitet og tilgjengelig behandlingskompetanse på feltet.
Veien videre
Arbeidet med FST videreføres som del av NSSFs bredere innsats for å styrke tjenestenes kapasitet til å møte forlenget sorgforstyrrelse med kunnskapsbaserte metoder. Et viktig mål framover er å gjøre kompetansen mer tilgjengelig for fagpersoner som møter etterlatte og andre personer med forlenget sorgforstyrrelse i ulike deler av helse- og omsorgstjenesten.
Særlig viktig er det å bidra til at etterlatte etter selvmord får bedre tilgang til kvalifisert hjelp. Samtidig er FST-opplæringen relevant for et bredere klinisk felt, fordi forlenget sorgforstyrrelse kan ramme mennesker etter ulike typer tap. NSSF vil derfor videreføre arbeidet med utdanning, veiledning og faglig utvikling for å styrke både kvaliteten og rekkevidden i behandlingstilbudet.