Ett av de viktigste funnene i denne studien er at blant ungdommer henvist til BUP for villet egenskade er det dem som begynner med denne atferden i svært ung alder som har høyest frekvens av selvskading og forekomst av selvmordsforsøk.
Les artikkelen: "Is age of self-harm onset associated with increased frequency of non-suicidal self-injury and suicide attempts in adolescent outpatients?" av Anne Brager-Larsen, Pål Zeiner, Ole Klungsøyr og Lars Mehlum.
Nær en fjerdedel av de norske barna og ungdommene som døde av selvmord i 2008-2018, hadde hatt kontakt med psykisk helsevern for barn og unge det siste året, ifølge en ny rapport som ble presentert på Litteraturhuset 24. mars.
Selv om flyktninger ofte har opplevd traumatiserende hendelser, har de lavere risiko for selvmord enn innfødte nordmenn og svensker, ifølge en ny studie.
Snakk om selvmordstanker - det kan redde liv. Et spørsmål fra broren kan ha vært avgjørende for at Andris Hamre (50) lever i dag.
– Det ser ut til at de unge er de som tåler dårligst den sosiale og fysiske distanseringen under smittetoppene. Mange får problemer med følelsesregulering slik at følelser som tristhet og angst øker, mens trivsel og mening i hverdagen minsker. I tenårene betyr relasjonene til andre mennesker og venner ekstremt mye for å føle seg vel, sier professor Lars Mehlum, i denne saken i Dagsavisen.
Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene hos ungdom og kan føre til alvorlige konsekvenser for individet, familien og samfunnet. Er vi gode nok til å hjelpe disse ungdommene i krise? 11. januar disputerte Luxsiya Waraan over avhandlingen "Family based treatment of Adolescent Depression and Suicidal ideation".
Vi ønsker alle våre samarbeidspartnere, følgere og lesere en god jul og et godt nytt år! Ta vare på deg selv og andre, vi ser fram til videre samarbeid i 2022.
Kjære leser!
Gjennom vitenskapelige studier og personlige skildringer har vi i årenes løp fått belyst hvordan de mange belastningene og utfordringene som etterlatte ved selvmord opplever arter seg. Vi har også fått mer kunnskap om hvilke behov etterlatte har for støtte og oppfølging både på kort og lang sikt.
NSSFs stipendiat Lisa Victoria Burrell disputerte 15. desember med avhandlingen “Parental death by external causes and psychosocial sequelae in bereaved offspring”.
Barna som mistar foreldra brått gjennom ulykke, drap eller sjølvmord må få ei betre oppfølging enn i dag, meiner forskar Lisa Victoria Burrell som disputerer 15. desember. – Dei er ekstra sårbare på ei rekkje felt, seier ho.
