Hva er LAR?

I legemiddelassistert rehabilitering (LAR)-behandling gir vi medisiner som kan erstatte heroin. 

Person som sitter inntil en sliten murvegg, med hodet i hendene.

Heroinavhengighet handler om mer enn bare avhengighet. Illustrasjonsfoto: Colourbox.

Våkner brått, som vanlig bråk utenfor. Rommet er kaldt, følelsen er småskjelven og groggy. Hjertet banker i brystet, magen kjennes som om den slår kollbøtte, svetter men fryser snart.

Heldigvis; på nattbordet ligger fix-en klar, klarte å ordne det i går kveld, igjen. Spenner på strammebåndet, setter spissen inn rett ved de andre merkene. Roen senker seg, plagene letter, dagen kan begynne. Seks timer til neste runde.

Drømmer om å våkne uten å være sjuk, bare leve vanlig.

Heroinavhengighet handler om mer enn bare avhengighet

Den vanligste grunnen til å søke seg til LAR er heroinavhengighet. For å utvikle heroinavhengighet må man ha brukt heroin jevnlig en viss tid. Etter en tids bruk venner kroppen seg til at heroinet skal være der, og da får man abstinenser når stoffeffekten forsvinner etter 6-8 timer. 

De som er heroinavhengige beskriver det ofte som å være sjuk, når abstinensene kommer, verre enn influensa, og de må ha neste dose for å bli frisk. 

Det koster mange penger å skaffe heroin til 2-3 injeksjoner hver dag, og mange må stjele for å finansiere forbruket. Heroinavhengighet handler om å skaffe neste dose, og ofte om befatning med kriminalitet. Det handler om opphold på glattcelle, ofte med brå abstinenser som resultat, så ut igjen, desperat etter neste dose. 

God rusbehandling kan gjøre en stor forskjell og å bidra til å komme ut av den negative spiralen.

Medikamentfri behandling gir varierende resultater

Frem til 1998 var det medikamentfri behandling som var alternativet for heroinavhengige i Norge. Det typiske var langvarige opphold på behandlingsinstitusjon, der pasientene, etter nokså brå stoffavvenning, skulle gjennomgå en prosess og lære å leve uten rusmiddel. 

Medikamentfri behandling i månedsvis på institusjon er krevende, og mange klarte ikke å fullføre. Noen fullførte men fikk russprekk etterpå, og en del klarte lange perioder som rusfri etter fullført behandling.

Men samlet sett var ikke behandlingsresultatene for medikamentfri behandling for heroinavhengighet veldig gode. Alt for mange fikk tilbakefall og mange døde av heroinoverdose. For noen er medikamentfri behandling rett behandling, for mange andre er det ikke tilstrekkelig.

I LAR-behandling skal legemidler erstatte heroinet

I 1998 startet et nasjonalt program for legemiddelassistert rehabilitering i Norge. Dette var behandling med metadon, sammen med psykososiale tiltak, til personer med heroinavhengighet.

Metadon er et opioid legemiddel, altså i samme stoffkategori som heroin og morfin, men metadon har andre egenskaper. Metadon er langtidsvirkende, med mer enn 24 timers virketid, slik at pasientene kan innta medikamentet kun en gang om dagen, og fortsatt unngå abstinens. Metadon inntas gjennom munnen (drikkes), og de slipper derfor å injisere, slik som er vanlig for heroin. 

Metadonbehandling gjør at pasientene ikke opplever abstinens, og i liten grad får ruseffekt av andre opioider. Dermed har det lite/ingen effekt dersom man tar heroin. Det gir mulighet for stabilisering. I stedet for å utelukkende jakte neste dose heroin kan pasientene fokusere på psykososiale tiltak, tilfriskning og livskvalitet. 

Fra 2000 er det kommet et langtidsvirkende medikament til som tilbys i LAR; buprenorfin. I dag er buprenorfinpreparatene de mest vanlig brukte legemiddelene samlet sett med ca 60 % av LAR-pasientene.

Helse og livskvalitet blir bedre for de som blir i LAR

I Norge i dag er det noe over 8000 personer som mottar LAR behandling, ca 30 % er kvinner, og gjennomsnittsalderen for pasientene i LAR er på 46,5 år og økende. Utvikling i antall pasienter og kjennetegn ved behandlingen beskrives i den årlige nasjonale statusundersøkelsen for LAR, som utarbeides av SERAF

Resultatene for LAR behandling i Norge er nokså gode samlet sett, men varierer mye fra person til person. Vi ser at

  • Majoriteten av pasientene som starter behandling fortsetter i lang tid, slik intensjonen er.
  • De fleste bor i brukbare boliger, noen eiet, mange i leiet bolig. 
  • Bruken av opioide rusmidler, slik som heroin, er vesentlig redusert i LAR, men en del av pasientene bruker fortsatt noe rusmiddel, slik som cannabis eller amfetamin. 
  • Kun et lite mindretall, ca 20 %, er i jobb eller utdanning, mens majoriteten mottar uføretrygd. Det at så få er i daglig meningsfull aktivitet som jobb/utdanning er en utfordring for pasientgruppen og behandlingsapparatet.
  • Helse og livskvalitet blir bedre for de som blir i programmet over tid. 
  • Risikoen for overdosedødsfall reduseres betraktelig; LAR som behandlingssystem i Norge, bidrar i dag til at ca 100 liv spares årlig i form av færre overdosedødsfall. 
  • Personer som er i LAR har i stor grad har redusert kriminell aktivitet. 

Stabiliseringen i LAR gir bedre liv for pasientene i behandling, men også færre akutte helseutfordringer og mindre kriminalitet i samfunnet. LAR behandling er vist å være en kostnadseffektiv behandling.

I 2022 kommer en ny behandlingsveileder

LAR behandling er likevel omdiskutert og byr på flere dilemma. I LAR behandlingen behandles personer som har en grunnlidelse med opioid avhengighet med andre opioide medikamenter, og LAR-medisinene kan bli misbrukt. Når de brukes på «ikke-medisinske måter» f.eks gjennom injeksjon, eller i kombinasjon med andre rusmiddel, vil de kunne gi rus eller lindring av abstinenser. Midlene er derfor attraktive på det illegale rusmarkedet. LAR medisiner fører til overdosedødsfall, men primært blant personer som ikke er i LAR. 

LAR behandling gir positive resultater for de som starter i behandlingen, men det er et problem dersom mange velger å ikke motta behandlingen for sin ruslidelse på grunn av for rigide forsvarlighetstiltak i behandlingssystemet. 

LAR behandling består derfor i en balansegang mellom å være tilstrekkelig attraktivt for pasientene slik at de velger LAR, men også å være en medisinsk forsvarlig behandling som bidrar til forbedring og ikke forverring av tilstanden.

Denne balansegangen søker helsemyndighetene å finne i nasjonal behandlingsveileder for LAR, som er under revisjon hos Helsedirektoratet, og som skal implementeres i ny form i løpet av 2022. Selv med en ny behandlingsveileder på plass vil det nok fortsatt oppstå situasjoner der behandleren i helsevesenet vil være uenig med pasienten i hva som er både et trygt og godt valg i denne balansegangen.

LAR kan bli viktig for nye pasientgrupper

En fremtidsutfordring som i økende grad gjør seg gjeldende også for LAR behandlingsapparatet er at det i dag ikke lenger er heroin som ligger bak majoriteten av landets dødelige overdoser. Det er nå smertestillende opioide legemiddel, slik som oksykodon og tramadol, som bidrar til flest overdosedødsfall. Dette er legemidler som i økende grad benyttes i behandling av langvarig smerte. 

Pasientene som lider av kronisk smerte er i behov av best mulig smertebehandling, men det er et problem, ikke minst for pasientene, dersom de som en konsekvens av smertebehandlingen utvikler pilleavhengighet og høy risiko for overdosedød. 

Dersom flere smertepasienter utvikler avhengighet til de smertestillende pillene, vil dette kunne bety at nye grupper vil banke på døren til LAR behandlingsapparatet i fremtiden. Det vil kunne kreve omstilling og tilpasning av LAR, slik at alle grupper i behov av langvarig LAR behandling finner seg til rette i behandlingssystemet og opplever det som en behandling som passer for dem og deres lidelse.

Andre blogginnlegg om lignende tema

Abonner på varsling av nye blogginnlegg

Emneord: rus, mental helse Av Thomas Clausen
Publisert 28. jan. 2022 11:22 - Sist endret 28. jan. 2022 12:26
Lege undersøker et barns tunge

Medisinbloggen

En fagblogg fra Det medisinske fakultet, UiO.

Er du forsker hos oss og ønsker å skrive for Medisinbloggen?
Send e-post til medisinbloggen@medisin.uio.no

Ønsker du beskjed når det kommer nye innlegg?
Abonner på oppdatering her