Medikamentell hjelp til alkoholproblemer

Dette gir dem psykiske, fysiske og sosiale problemer. Og enda flere problemer rammer dem som står rundt. Vold, aggresjon, sykemeldinger, fyllekjøring, kriminalitet, farlige situasjoner, ødelagte familier og barndom. Det er et betydelig samfunnsmessig problem at folk bruker for mye alkohol. Og problemene er økende. Vi bruker stadig mer alkohol. Og de negative konsekvensene av alkoholbruk følger tett omganget av bruken.

På verdensbasis har WHO (verden helseorganisasjon) oppsummert noe av det samme i følgende setninger: ”Skadelig bruk av alkohol gir opphav til 2,5 millioner dødsfall årlig. 320 tusen unge mennesker i alderen 15 og 29 dør hvert år av alkoholrelaterte årsaker. Dette representerer 9 % av alle dødsfall i denne aldersgruppen. Alkohol er verdens tredje største risikofaktor for sykdom. Det er den ledende risikofaktor i det vestlige Stillehavet og Amerika og den nest største i Europa.
Alkohol er forbundet med mange alvorlige sosiale problemer, herunder vold, omsorgssvikt og mishandling, og sykefravær i arbeidslivet.”

Med et så stort problem må vi takke for alt som kan hjelpe. Alle som har noe å tilby et glimt av håp bør få slippe til.

I Norge har vi en aldri vært særlig flinke til å hjelpe oss med medikamenter i behandlingen av alkoholproblemer. Et oppslag i Dagens Medisin høst 2012 (som hadde mye av sin opprinnelse på SERAF) og som genererte spørsmål til statsråden i Stortingets spørretime tok utgangspunkt i tallene slik de framkommer i Reseptregisteret. Og tallenes tale var klar! Konklusjonen kunne ikke underslås. I Norge er vi sinker i bruk av medikamenter som kan hjelpe alkoholavhengige. Sammenlignet med andre nordiske land ligger vi langt bak. Samtidig sier våre svenske kolleger (Anders Hammarberg) at de (!) bruker for lite.

Hvilke medikamenter snakker vi om?

I hovedsak 3:

Disulfiram (Antabus®) som hindrer nedbrytningen av alkohol, forårsaker opphopning av giftige nedbrytningsstoffer og gjør det svært ubehagelig å drikke alkohol. Noen hevder de kan ”lure” disulfiram. Utallige myter om inntak av alt fra eddik og antihistaminer til det og ”drikke seg gjennom” verserer. Det er dårlig evidens for disse. Altså myter. Det som er hevet over tvil er at tatt under oppsyn har en viss effekt. Det bidrar til å hjelpe folk med alkoholproblemer har letter for å holde seg borte fra alkohol. Det kan være den lille støtten folk trenger.

Acamprosat (Campral®) hjelper folk å holde seg borte fra alkohol. Studier viser uten tvil at antall alkoholfrie dager når man bruker acamprosat er høyere enn når man bruker placebo. Det er en ulempe at man må ta noen store tabletter flere ganger om dagen, men det nuller ikke ut effekten.

Naltrekson (Revia®) hindrer at folk som tar seg en drink ramler utpå. Det er flere gode undersøkelser som viser at antall dager med overdreven drikking er mindre i naltreksongruppen enn i placebogruppen. Likevel bruker norske rusbehandlere disse medisinene sjelden. Så sjelden at produsenten for noen år siden trakk medikamentet fra markedet. Nå har det heldigvis kommet tilbake som generiske preparater.

Jeg sier ikke at dette er drømmemedisiner. Medisiner som løser alle problemene. Til det er effektstørrelsene for små. Men forskningen rundt dem er relativt solid. Det er flere gode kunnskapsoppsummeringer som viser deres effekt. Noen nyere undersøkelser stiller betimelige spørsmål, men vår beste kunnskap per i dag er at dette virker. Dette kan være de medisinene som gjør den lille forskjellen. For noen vil det nettopp være den lille forskjellen som teller. Det viser forskningen. Fra andre medikamentområder bruker vi en masse medisiner med enda lavere effektstørrelser, nettopp ut fra denne tankegangen. Hvorfor gjør vi ikke det med dette terapiområdet?

Mitt inntrykk er at vi har en medikamentskeptisk behandlergruppe. Jeg er den første til å bifalle sunn skepsis. Still spørsmål! Vær kritisk! Men ikke en overdreven tilbakeholdenhet som går ut over pasientene. Ikke ideologisk begrunnede motforestillinger som hindrer effektiv hjelp til trengende. Det fortjener ikke de alkoholavhengige.

Hvorfor dette innlegget nå?

Jo, fordi våren 2013 lanseres et nytt medikament til behandling av alkoholavhengighet. Nalmefene kommer antagelig på markedet om noen ukeer. Og da må vi kjenne til dette feltet. Kjenne til medikamentell hjelp ved alkoholbrukslidelser. At det kan ha sin effekt. At vi har medikamenter for dette. At nalmefene ikke er noe helt nytt og revolusjonerende. Det har noen fordeler, men er altså ikke – revolusjonerende. Nalmefene har antagelig mindre leverbivirkninger enn naltrekson (men har egentlig leverbivirkninger vært et stort problem ved naltreksonbruk?) og det kan tas ved behov (men kan man ikke også ta naltrekson ved behov?). Når man tenker at i kveld blir det vanskelig å motstå presset. Jeg klarer kanskje ikke stoppe med en drink i kveld – så kan nalmefene styrke motstandskraften.

Jeg er mest glad for at dette kan lære oss å bruke de andre, gamle medikamentene. De som har vært underforbrukt. Det hadde vært – om ikke revolusjonerende – så i hvert fall en liten ekstra hjelp til dem som sliter. Det er mulig det kunne ha positive samfunnsmessige konsekvenser. Det er rett og slett slik at vi bør se medikamentell støtte ved behandling av alkoholmisbruk og avhengighet i et riktig perspektiv. I vår situasjon betyr det at vi bør bruke disse medikamentene mer!

Og igjen, for ordens skyld: jeg har ingen kommersielle interessekonflikter å melde. Verken for nalmefene, naltrekson, acamprosat eller disulfiram.