Med demensforskningsprisen ønsker Nasjonalforeningen for folkehelsen å skape oppmerksomhet om nødvendigheten og verdien av forskning på demens, samt stimulere og motivere til mer forskning.
I en høytidelig seremoni 1. april ble Demensforskningsprisen for 2025 tildelt professor Jens Pahnke.
– Å motta Demensforskningsprisen er en veldig fin anerkjennelse av mange års arbeid, sier Pahnke.
– Jeg er veldig takknemlig at jeg kan drive med noe som er så interessant, hvor det hele tiden er noe nytt og nye utfordringer. Anerkjennelser er noe som man trenger når man arbeider i et forskningsfelt som strever med å utvikle effektive behandlinger. Det gir ny motivasjon mot alle problemer, sier han.
Jens Pahnke er professor ved institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo og lege og forsker ved Oslo universitetssykehus.
I begrunnelsen trekker generalsekretær i Nasjonalforeningen, Bo Gleditsch, frem hvordan Pahnke, i tillegg til en serie med viktige forskningsresultater over mange år, også har en høy, faglig stjerne som internasjonal representant for norsk demensforskning. Han skaper også verdifullt samarbeid og bidrar til nyutvikling på feltet på tvers av landegrenser og faggrupper.
Forsker på mekanismer bak demenssykdommer
Pahnke forsker på molekylære og nevrologiske mekanismer bak demenssykdommer som Alzheimers sykdom, og bevegelsessykdommer som Parkinsons og Huntingtons sykdom.
Forskergruppen hans ser blant annet på funksjonen til en liten, men trolig veldig viktig bestanddel av hjernen.
– I dyreforsøk har vi oppdaget en transporter i hjernen kalt ABCC1. Hvis denne ikke fungerer, får vi økte avleiringer i hjernen, noe som er en betydelig del av sykdombildet ved Alzheimer., sier han.
– Spørsmålet er om vi kan aktivere denne transporteren via bruk av medikamenter og dermed restarte hjernens evne til å rense seg selv. Det vil kunne skape nye behandlingsmuligheter for sykdommen, fortsetter han.
Ikke alle demenspasienter er like
Pahnkes forskergruppe har flere pågående internasjonale prosjekter som utvikler og tester nye medikamenter som behandling mot demens. De jobber samtidig med å utvikle verktøy for bedre diagnostikk. Målet er å få bedre forståelse av ulike nyanser og individuelle faktorer i demenssykdom. Slik kan de tilby pasientene mer effektiv behandling.
– I dag er det slik at om ti prosent av pasientene i en klinisk studie har hatt nytte av en medisin, er studien rent statistisk helt mislykket, sier professoren.
Pahnke påpeker imidlertid at de ti prosentene kan sette forskerne på sporet av en ny type behandling mot for eksempel Alzheimer. Men for å få til det må forskerne forstå ulike kategorier av sykdommen.
– Ikke alle pasienter er like. Hvis vi kan gruppere dem og deretter tilby medikamenter som har effekt for akkurat denne gruppen med pasienter, er det én av flere måter vi kan skape bedre liv og helse for pasientene, forklarer han.
Kjønnsforskjeller spiller en rolle i demenssykdommer
Én av de individuelle faktorene forskerne ser på er kjønnsforskjeller, ettersom kvinner har høyere risiko enn menn for å utvikle demens.
– Tidligere funn tyder på at kjønnshormoner spiller en rolle i demenssykdommer. Å kunne forstå mekanismene bak denne forskjellen vil være svært viktig for å bringe oss nærmere effektiv behandling, sier han, og legger til:
– Det er et tema vi utforsker her og nå i dyremodeller.
Vil gi personer med demens et så velfungerende liv som mulig
Ifølge Pahnke bør vi alle få en bedre og mer presis forståelse av hva ordet «behandling» egentlig innebærer. Han mener vi snakker for lite om pasientenes livskvalitet og tenker for lite på de pårørende i forbindelse med behandling.
– Hvis vi for eksempel kan gjøre pasientene så friske at de kan bo hjemme og ha et godt og kjærlig forhold til sine nærmeste, vil det i seg selv kunne skape en trygg plattform for videre behandling. Det vil være en suksess, mener han.
– Målet vårt kan ikke være i seg selv å skape piller mot sykdommen. Vi må heller fokusere på å skape verktøy og behandling i et totalbilde, slik at pasientene får et så sykdomsfritt, normalt og velfungerende liv som mulig, understreker professoren.
Ble inspirert til å forske på Alzheimer på medisinstudiet
Pahnke har bred bakgrunn fra mange felt. Karrieren startet som elektronikklærling i datidens Øst-Tysklands største chipprodusent, før han vant et stipend som gav ham muligheten til å jobbe innen kjernefusjonsfysikk ved det prestisjetunge forskningsinstitutt JET i Oxford. Deretter bestemte han seg for å vie seg til medisinen og molekylærbiologi.
Det var en gjesteforelesning på universitetet da han var medisinstudent som inspirerte ham til å forske på demenssykdommer.
– Jeg var i andre semester på medisinstudiet og ble veldig imponert av en forelesning om Alzheimer fra en amerikansk forsker på besøk. Så da startet jeg med doktorgradsarbeidet mitt i nevropatologi på feltet Alzheimer og genet APOE som er involvert i sykdommen.
Viktig med bredde i forskningen for å bekjempe demens
Professoren spiller på hele sin erfaringsbakgrunn og utveksling på tvers av fagfelt når han designer forskningsprosjekter. Et eksempel er EU-prosjektet OPTIPATH, hvor Pahnke samarbeider med SINTEF for å utforske nye metoder for å stille diagnoser innen patologi. Til det skal de bruke avanserte nye optiske teknologier og maskinlæring.
– Kunnskap bygges sakte oppover. Det er viktig at vi fordeler risiko på flere forskningsprosjekter med ulike innfallsvinkler, og ikke setter all vår lit til kun én satsning eller en enkelt idé med potensiale, sier han, og fortsetter:
– Det er enormt viktig at vi har bredde i forskningen hvis vi skal kunne bekjempe demenssykdom og nevrologiske lidelser. At vi jobber for bedre metoder, bedre teknikker og sterkere grunnkunnskap, i tillegg til de viktige kliniske studiene.
Viktigste motivasjonen er muligheten til å gjøre en forskjell for pasientene
Pahnke har vunnet flere priser tidligere, inkludert Oswald Schmiedeberg-prisen i farmakologi. Selv forklarer han de gode resultatene over mange år med et engasjement langt over en normal jobb.
– Man må ha et dypt fokus og sterk nysgjerrighet over tid. Jeg har vært heldig i livet og funnet noe som både er jobb, hobby og lidenskap i ett, sier professoren.
– Som forsker og lege er det veldig fascinerende å få bekreftelse på en idé man har hatt når man ser resultatene på en studie, fortsetter Pahnke.
Han trekker likevel frem muligheten til å gjøre en forskjell for pasientene og familiene deres, som den viktigste motivasjonen.
– Den største gleden er når idéen har blitt til noe som er til nytte for pasientene. Når mennesker jeg ikke kjenner personlig ringer eller sender meg meldinger og forteller at livet deres, eller livet til noen de er glade i, har blitt litt bedre, forteller prisvinneren.
Instituttet gratulerer
Instituttleder Dag Kvale sender sine gratulasjoner til prisvinneren:
– Pahnke har i mange år bidratt med forskning som har drevet feltet videre, og som kan få betydning for behandling av pasientene. Han er opptatt av tverrfaglighet og innovasjon, både i prosjektutvikling og i metoder, og er en synlig og aktiv representant for norsk demensforskning internasjonalt. Institutt for klinisk medisin er stolte og gratulerer Jens Pahnke med årets Demensforskningspris!