Gunnveig Grødeland er professor og leder for Senter for pandemi- og én-helseforskning ved Institutt for helse og samfunn, og forsker ved Institutt for klinisk medisin ved UiO.
Hun anses som en av Norges fremste eksperter på vaksiner, og forsker på utvikling, virkning og mulige begrensninger og bivirkninger.
Hun er en engasjert formidler og aktiv deltaker i samfunnsdebatten. For sin innsats tildeles hun UiOs formidlingspris for 2025.
– Det er en veldig hyggelig pris å få. Universitetene har en rolle når det gjelder formidling i samfunnet, som er viktig for en demokratisk debatt. En debatt som etter mitt synspunkt bør være basert på fakta og ulike faglige perspektiver, sier hun.
– Det at UiO har en formidlingspris synliggjør at formidling faktisk er et aspekt ved universitetets samfunnsoppdrag som universitetet anerkjenner og støtter utfoldelsen av. Derfor er prisen veldig viktig, legger hun til.
Hør Gunnveig Grødeland snakke mer om formidling, vaksineskeptikere og hvordan vi bør håndtere en ny pandemi i UiOs forskningspodkast Universitetspodden.
Skaper trygghet i befolkningen gjennom troverdighet og stor faglig tyngde
I begrunnelsen fra Universitetsstyret står det at Grødeland «... forklarer kompliserte forhold knyttet til vaksiner på en forståelig og troverdig måte. Dette bidrar til å skape trygghet i befolkningen rundt ulike vaksiner. Grødeland har stått i debatter med høy temperatur der hun med stor faglig tyngde, og med basis i egen forskning, har argumentert mot vaksineskeptikere og konspirasjonsteorier på en troverdig måte. Slik har hun evnet å få debatten på rett spor».
Universitetsstyret trekker også frem hvordan hun gjennomgående har profilert UiO og Institutt for klinisk medisin i alt sitt kommunikasjonsarbeid. Dermed har hun vist at UiO er en sentral og nødvendig kunnskapsleverandør rundt informasjon om vaksiner.
Behovet for god informasjon om vaksiner ble mer akutt under pandemien
Grødeland ble for alvor et kjent navn i offentligheten under koronapandemien. Hennes bidrag var viktig for at myndighetene kunne sette i gang gode smitteverntiltak basert på forskningsbasert kunnskap.
– Jeg har alltid ment at det har vært viktig å få frem informasjon og synspunkter om vaksiner som ellers ikke hadde kommet frem, forteller hun om engasjementet sitt for formidling.
– Men jeg tror pandemien gjorde det ekstra akutt. Da var det virkelig et behov for å få ut informasjon og perspektiver på det jeg jobbet med, forteller professoren.
Ønsker at flere forskere deltar i samfunnsdebatten
I lys av hvordan verden ser ut i dag, mener hun det er enda viktigere enn noen gang å dele faktabasert informasjon.
– Det er et større usikkerhetsmoment i hvordan folk forholder seg til informasjon fra autoritetspersoner som kanskje ikke alltid forholder seg til vitenskapelig kunnskap, forklarer hun.
Hun mener at situasjonen i USA har illustrert dette tydelig den siste tiden. Grødeland skulle gjerne sett at flere forskere deltok i samfunnsdebatten.
– Vi har et ansvar for å bidra med kunnskap, med spørsmål og med perspektiver. Formidling tenker jeg òg vil vise samfunnet nytten av universitetene, ikke bare det vi ellers får ut av innovasjoner og direkte kunnskap som kan anvendes praktisk, sier hun og fortsetter:
– Jeg er veldig opptatt av akademisk frihet. Det er grunnen til at jeg velger å ha en tydelig stemme. Det er viktig at vi forskere sier akkurat det vi mener basert på det vi ser av fakta og kunnskap. Og at vi ikke er redde for å gjøre det.
Vil få frem at verden ikke alltid er svart-hvitt
Grødeland er opptatt av å nyansere det offentlige ordskiftet om vaksiner.
– Det å prøve å få frem at verden ikke alltid er svart-hvitt er kanskje det jeg er mest stolt over å ha fått til. At verden ikke alltid kan oppsummeres i tre hovedpunkter, sier professoren.
Hun påpeker at det å få frem nyanser og kritiske perspektiver er én av de viktigste oppgavene man har som forsker. Det er viktig for tillit til forskere og universitetene.
– Én av de tingene vi trenger framover, er tillit til fagpersoner og til myndigheter. Det er nødvendig for å kunne håndtere store samfunnsutfordringer. For å få til det må folk kjenne seg igjen i det du forteller, sier Grødeland, og gir noen eksempler fra eget fagfelt.
– Vaksiner er kjempebra. De er superviktige. De redder millioner av menneskeliv hvert eneste år. Men vaksiner er ikke uten bivirkninger. Og du skal kun bruke vaksiner når det faktisk er nødvendig og du har en god grunn for det. Om man underspiller at vaksiner i noen sjeldne tilfeller vil kunne forårsake bivirkninger, vil dette kunne redusere tillit fra en befolkning som enten selv eller via andre har erfart at dette ikke stemmer.
Mange kan også oppleve at de tar en vaksine, for eksempel mot influensa, men så blir de syke allikevel.
– Hvis du da forteller folk at vaksinen beskytter 100 prosent mot sykdommen, eller å bli smittet av viruset, så samsvarer jo ikke det med det folk faktisk føler og møter i virkeligheten. Da mister du også tillit, påpeker hun.
Vil skreddersy vaksiner til ulike grupper av befolkningen
I forskningen er Grødeland opptatt av våre ulike immunresponser og hvordan vi skal beskytte oss best mulig mot nye virus. Risikoen vår mot et nytt virus er nemlig ikke jevnt fordelt i befolkningen. Dette kommer av at immunresponsene våre varierer veldig mye basert på alder, helsetilstand og genetikk.
– Jeg prøver å forstå hva slags type immunrespons som vil være best mulig beskyttelse mot ulike virus i ulike deler av befolkningen, sier hun, og fortsetter:
– Hva er det man faktisk trenger i ulike aldersgrupper og i ulike deler av befolkningen for å få best mulig beskyttelse? Hvilken typer immunresponser? Det er det jeg synes er mest interessant.
Hun har som mål at vi skal kunne skreddersy vaksiner på gruppenivå i fremtiden.
– Vi jobber med å lage vaksiner som kan utvikles for best mulig beskyttelse for eksempel i eldre, i personer som har fedme, i barn. Sånn at du får den typen beskyttelse som er nødvendig for deg med din type immunforsvar eller helsetilstand, sier Grødeland.
En forkjemper for akademisk frihet
Hun forteller at det er nysgjerrighet som driver henne og at hun vil bli husket som en forkjemper for akademisk frihet.
– Helst som en som åpner mulighetsrommet for hva folk kan gjøre og tenke og si. En som promoterer økt frihet, både når det gjelder forskningstemaer, men også når det gjelder hva som er mulig i den offentlige debatten, sier hun.
Vaksineforskeren trekker frem at en kunnskapsbasert dialog er avgjørende i dagens samfunn.
– Jeg tror det er veldig viktig å få frem at forskere kan ha solide faglige argumenter og likevel ende opp på ulike konklusjoner og være veldig uenige, basert på fortolkninger av det faglige grunnlaget.
Grødeland mener at det ikke eksisterer noen en fasit når det kommer til store samfunnsutfordringer som håndteringen av en pandemi.
– Så det å ha en diskusjon rundt hvordan man tolker fakta og hvordan man skal anvende kunnskapen i praksis, det mener jeg er kjempeviktig. Det tror jeg faktisk er ganske viktig for demokratiet og universitetenes rolle i videreutviklingen og bevaringen av det, sier hun.
Ulike typer formidling komplementerer hverandre
I tillegg til medieopptredener har Grødeland vært aktiv gjennom både kronikker og i sin egen podkast «Vaksinepodden». For henne er det viktig å kunne gjøre begge deler.
– Spørsmål fra journalister er viktig som samfunnsopplysning. Men da får du veldig sjelden tid til å faktisk gå så dypt eller så nyansert inn i en sak som du egentlig kunne ønske. Da må du tenke på hva som vil være forståelig for folk, og velge ut hvilket budskap man tenker er det viktigste for folk akkurat nå.
Professoren forteller at hun også trenger et sted å kunne utdype, nyansere og forklare i større grad enn gjennom de korte budskapene hun får formidlet gjennom media.
– Jeg hadde slitt veldig tror jeg, hvis jeg kun hadde hatt korte budskap gjennom media. Både gjennom kronikker som jeg har skrevet sammen med andre, og i podkasten får vi mer tid til å forklare hva som faktisk ligger bak. Vi kan formidle mer av nyansene og bredden, til dem som er interessert.
Hun blir inspirert av å snakke med folk med forskjellige perspektiver.
– Podkasten gir mulighet til å prate med folk på et litt mer overordnet nivå enn det vi vanligvis tar oss tid til som forskere. Det hjelper også med å redusere tunnelsyn og gjør at du får noen nye perspektiver. I tillegg til at det selvfølgelig er veldig gøy med podkast da, sier årets vinner av formidlingsprisen.
Det medisinske fakultet gratulerer
– Det er en stor glede for meg å gratulere professor Gunnveig Grødeland ved Institutt for klinisk medisin og leder av Senter for pandemi- og én-helseforskning (P1H) ved Sustainit med denne velfortjente og høythengende prisen, sier dekan Hanne Flinstad Harbo.
– Grødeland regnes som en av de mest sentrale norske fagpersonene vedrørende vaksiner. Hun er en særdeles dyktig og aktiv formidler med stor faglig tyngde, som formidler forskningsbasert kunnskap om vaksiner til befolkningen og til myndigheter på en forbilledlig måte. Hun har også demonstrert at våre forskere er helt sentrale kunnskapsleverandører - også i kriser. Vi ser frem til å følge det viktige arbeidet til Grødeland og hennes kolleger i årene fremover, sier Harbo.
Om UiOs priser
UiO deler årlig ut priser for forskning, utdanning, formidling og innovasjon. Prisene er en belønning for særskilt innsats og skal være til inspirasjon for fagmiljøene ved universitetet.
Vinnerne mottar et kunstverk og 250 000 kroner. Prisene deles ut 2. september på UiOs årsfest.
Kontakt
- Gunnveig Grødeland
- Forskergruppen Influensa og adaptiv immunitet
- Senter for pandemi- og én-helseforskning